Oversatt for Tjen Folket Media av en bidragsyter.
A Nova Democracia’s ukentlige lederartikkel 02/02/2023.
Kalkulasjonene bak kapitulasjonen for de militaristiske reaksjonære
Det ble mye bråk da Luiz Inácio den 21. januar sparket rundt 80 militære som tjenestegjorde i Planalto og den daværende hærsjefen, Júlio César de Arruda, og erstattet ham med Tomás Miguel Ribeiro Paiva. Noen, svimlende av blind tro på det borgerlige demokratiets «stabilitet» og landets råtne institusjoner, og at yankee-imperialismen «ikke vil tillate et kupp», gikk så langt som å proklamere at den effektive «Lula-regjeringen» ble innsatt, uten de væpnede styrkenes veildning. Luiz Inácio proklamerte at han ikke stolte på de væpnede styrkene, at han ønsket et kabinett for institusjonell sikkerhet (GSI) uten militær stab, og spilte spill for publikum om at han ikke ville akseptere militære ordonnanser (og kort tid etter ville ha dem), i en iscenesettelse av at han ikke ville underkaste seg «militærmakt», for å prøve å begrense generalenes handlingsrom ved å isolere dem i opinionen.
Den 31. januar ble totalt null politisk bevisste mennesker «overrasket» når Luiz Inácio nominerte 122 militært personell til GSI. Regnestykket er klart: i stedet for å begrense hærens tilstedeværelse og dermed deres innflytelse i regjeringen, økte republikkens president den! I mellomtiden rapporterer pressen at PT-presidenten ga hæren tillatelse til å forhindre militærpolitiet i det føderale distriktet i å handle, natt til 8. januar, mot leiren, ved hærens hovedkvarter. Episoden, som involverte manøvrer med stridsvogner fra de væpnede styrkene for å avskrekke militærpolitiet, ble godkjent av Luiz Inácio, i møte med press fra generalene. Som kjent ble denne manøveren utført slik at aktive og reserveoffiserer og deres familier kunne forlate leiren og ikke bli arrestert.
Nå, hva avslører dette? At iscenesettelsen av en styrket Luiz Inácio, som gjennomfører det med militæret, varte i mindre tid enn en såpeboble, siden den påståtte styrken som tilskrives regjeringen er en kimære, en illusjon. Opportunistene og de liberale ser ikke at det å forsvare dette korrupte og ettergivende borgerlige demokratiet med all slags vold mot folket ikke beveger dem, tvert imot, det provoserer i dem avsky og fremfor alt mistillit og sinne. De later som om de ikke vet det, men de vet veldig godt at den effektive kraften i politikken er massene, og ikke uttalelser fra enheter og kontorer, uskadelige når de ikke har noen materiell støtte. Men de ønsker å tro dette og prøver å lure massene til å tro på denne fantasien også.
I den grad regjeringen prøver å begrense kuppbevegelsen med kabinettavtaler og storslåtte uttalelser om «demokrati» – ukjent for de brede massene i deres daglige liv -, gjør seg bare udugelig, mens den virkelige styrken i økende grad er hos generalene (i dag er det troppene og nå spiller de for å vinne over massene, hovedsakelig små- og mellomborgerskapet og lener seg på de Bolsonaristiske evangelistene blant de fattige). Regjeringen tenderer mot kapitulasjon; når alt kommer til alt, hvordan kunne det være annerledes, hvis de siden valget i 2018 har vært stille om militærets konstante kupputtalelser? Ikke en eneste kritikk, bare forsoning! Når alt kommer til alt, hva kan regjeringen til den reaksjonære koalisjonen, der det store borgerskapet og grunneierne, imperialismens tjenere, utøver makt? Hvis den hadde hatt en minimal grad av anstendighet, ville den umiddelbart ha oppfordret massene til å ta til gatene for å forsvare de truede demokratiske frihetene!
I mellomtiden blir urfolk drept, som i den grusomme og kriminelle saken mot yanomamiene, og bønder blir systematisk slaktet i sin rettferdige kamp for jord. Om morgenen den 28. januar skjøt politiet fra BOPE, militærpolitiet i Rondônia, bønder som klatret opp i en båt for å krysse en elv; soldatene arresterte to unge mennesker, slepte dem til et øde sted, torturerte dem og skar til og med ut tungen på en av dem, og henrettet dem deretter med kaldt blod. Pressemonopolene, de berømte politikerne og rettsinstitusjonene, heltene i forsvaret av dette demokratiet, er helt tause. Dette har vel ikke noe med ditt demokrati å gjøre?
Det må også sies at utvekslingen av generaler i kommandoen over hæren, gjort av Luiz Inácio, ikke har endret noenting i hærens natur, og har heller ikke endret dens kupp-planer, som er enstemmige blant de høye offiserene. Den eneste viktige forskjellen er spørsmålet om hvilket tidspunkt og i hvilken situasjon militærkuppet vil kulminere. Bare se at den nå hyllede «legalistiske kommandanten», Tomás Miguel Ribeiro Paiva, var den samme som ble ansett for å være hovedpersonen i skrivingen av Villas-Bôas ‘skremmende tweet, mot Luiz Inácios HC, i 2018 – en tweet som, tilstått, ble skrevet av ACFA for å gripe inn i det nasjonale politiske livet. Dette er den «legalistiske generalen», den øverste garantien for demokrati i Brasil, for pressemonopolet og opportunismen. Hvilke dårlige slør dekker dem!
ACFA beregner og omformulerer sine planer for militær intervensjon hver dag, leter etter det rette tidspunktet for å gripe inn, fremmer små destabiliseringer ved å bruke de «grønne kyllingene» [Bolsonaros støttere som bl.a. har stormet offentlige bygg overs.] som kanonfôr, og signerer snart nye avtaler med regjeringen der den styrkes i rollen som regulerende makt; i mellomtiden prøver den å få støtte fra sin nordlige mester og støtte fra opinionen for å prøve å knuse folkets opprør i det øyeblikket det hever sitt rettferdige sinne.
For å stoppe kuppet i bevegelse er det umulig å stole på det opportunistiske aristokratiet, beruset av tiår med selskapelighet i palassene i den gamle staten og forventninger om å regjere i mange flere. Det minste som kan gjøres er å støtte massene, mobilisere dem for deres minimumsrettigheter, som tråkkes på daglig, gjennom streiker, landbeslag, okkupasjon av universiteter og skoler, i en strøm av protester og revolusjonære kamper; uten en dråpe illusjon med de rikes demokrati.
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.