Av redaksjonen i Tjen Folket Media.
Den tredje internasjonale ble stiftet i 1919 under ledelse av den store Lenin. Et mektig organisatorisk senter for verdensrevolusjonen ble skapt, med den kommunistiske internasjonalen.
Den første verdenskongressen, som formelt stiftet den kommunistiske internasjonale (KI eller Komintern), ble avholdt 2.-6. mars 1919. Lenin skriver senere samme år, at den tredje internasjonalen egentlig oppsto i 1918. Han skriver at det var mange års kamp mot opportunisme og sosialsjåvinisme som på dette tidspunktet førte til at kommunistiske partier ble etablert i en rekke land.
Videre skriver Lenin at det fremste karaktertrekket til den tredje internasjonalen, er at den oppfylte den uløste oppgaven som Marx etterlot seg: å materialisere marxismen og de eldgamle idealene til sosialismen og arbeiderbevegelsen, ved å realisere «den internasjonale arbeidersammenslutningen» i form av unionen av sosialistiske sovjetrepublikker.
Stiftelsen av den kommunistiske internasjonalen
Den store Lenin sto i spissen for kampen mot opportunismen i den internasjonale arbeiderbevegelsen under 1. verdenskrig. De opportunistiske lederne innenfor den andre internasjonalen, forrådte det internasjonale proletariatet til fordel for «forsvaret av fedrelandet». De ble sosialsjåvinister, og dermed fullbyrdet de splittelsen i sosialismen.
Lenin bekjempet opportunismen og deres splittelse av arbeiderbevegelsen. Som anfører for bolsjevikpartiet og den seierrike store sosialistiske oktoberrevolusjonen, kjempet han for den russiske revolusjonen, som en del av og i tjeneste for verdensrevolusjonen. Midt i denne store kampen, stilte han seg i spissen for å, for tredje gang, forene det internasjonale proletariatet i en samlet organisasjon: Den kommunistiske internasjonale.
Lenin åpnet 2. mars 1919, på vegne av sentralkomiteen i Russlands Kommunistiske Parti, den første kongressen i den kommunistiske internasjonalen. Han innledet sin åpningstale med å be hele kongressen reise seg til ære for martyrene Karl Liebknecht og Rosa Luxemburg. Han kalte dem de fineste representantene for den kommunistiske internasjonalen. Disse to fremste lederne av kommunistene og proletariatet i Tyskland, ble myrdet av reaksjonen i januar samme år, på ordre fra sosialdemokratiet som hadde fått regjeringsmakta i den nye tyske «Weimarrepublikken».
Den tredje internasjonalens plass i historien
Lenin slo fast at stiftelsen av Internasjonalen var av historisk betydning, pekte på borgerskapets frykt og at verdensrevolusjonen vokste i intensitet overalt. Han slår fast at sovjetsystemet etablerte den konkrete forma for proletariatets diktatur, og at disse latinske ordene, nå ble forstått av arbeidsfolk over hele verden. Og han slo fast: «Selv om borgerskapet fortsatt raser, selv om de kan drepe tusener flere arbeidere, vil seieren bli vår, den verdensomspennende kommunistiske revolusjonen vil med sikkerhet seire» (vår oversettelse).
Om den tredje, kommunistiske internasjonalens plass i historien, skriver Lenin at den første internasjonalen la grunnlaget for den internasjonale proletariske kampen for sosialismen. Han skriver at den andre internasjonalen markerte tida hvor jordsmonnet ble forberedt for spredningen av bevegelsen til massene i et stort antall land. Og han skriver at den tredje internasjonalen høstet fruktene av arbeidet til den andre internasjonalen, feide vekk det opportunistiske, sosialsjåvinistiske, borgerlige og småborgerlige søppelet som den var tynget ned av, og begynte å realisere proletariatets diktatur.
Vi skyter her inn, at den første internasjonale, også kjent som den internasjonale arbeidersammenslutningen (IWA), ble stiftet under ledelse av Karl Marx og Friedrich Engels i 1864. Den andre internasjonale ble stiftet i 1880 og Friedrich Engels ble valgt som æresformann på dennes tredje kongress i 1893, etter å ha veiledet stiftelsen og konsolideringen av denne organisasjonen. Vi understreker dette, for å vise at marxismens grunnleggere, og dens viderefører Lenin og senere Stalin, alle sammen stilte seg i spissen for å forene proletariatet i en felles internasjonal organisasjon, noe som viser betydningen av proletariatets internasjonale organisasjon.
Lenin skriver at den epokegjørende betydningen av den tredje internasjonalen ligger i at den har begynt å materialisere Marx’ store slagord, som uttrykker seg i konseptet om proletariatets diktatur. Han skriver videre at denne visjonen og teorien fra geniet Karl Marx, er blitt virkelighet. Og han slår fast: «En ny æra i verdenshistorien har begynt. Menneskeheten kaster av seg den siste formen for slaveri: kapitalistisk lønnsslaveri. Ved å emansipere seg selv fra slaveriet, avanserer mennesket for første gang mot virkelig frihet» (vår oversettelse).
Internasjonalens enorme betydning
Den kommunistiske internasjonale var ikke et papirvedtak eller en løs allianse. Internasjonalen var et mektig ideologisk, politisk og organisatorisk senter for det internasjonale proletariatet. Den fungerte umiddelbart som en organisator og den veiledet, under direkte ledelse av Lenin, konstitueringen og konsolideringen av kommunistiske partier over hele verden. Fra ett eneste kommunistisk parti av en ny type: bolsjevikpartiet i Russland, til titalls partier – og til slutt bolsjevikiske partier i nesten alle verdens land, alle samlet i ett eneste proletarisk verdensparti. Fra ett eneste proletariatets diktatur i Russland, som måtte kjempe for livet mot imperialistisk omringing og intervensjon, til en mektig sosialistisk leir som omfattet en tredjedel av verden, inklusive verdens største land i areal (Russland) og verdens mest folkerike land (Kina). Den tredje, kommunistiske internasjonalen var en forutsetning for disse hendelsene som rystet verden og brakte menneskeheten nærmere kommunismen i store sprang.
Videre var den kommunistiske internasjonalen et mektig verktøy for å bekjempe fascismen. Via den spanske borgerkrigen, med de heroiske internasjonale brigadene organisert av de kommunistiske partiene, og den kommunistiske internasjonalens 7. kongress, hvor Dimitrov sekunderte kamerat Stalin og la frem linja for enhetsfront og folkefront mot fascismen, til det storslagne forsvaret av det sosialistiske fedrelandet i Sovjetunionen. 25 millioner sovjetere ofret livet i den historiske kampen mot Hitler-fascismen. De skjenket verdens folk en enorm seier. Slaget ved Stalingrad var et vendepunkt i krigen og et vendepunkt i hele menneskehetens historie. Offensiven til den svarteste reaksjonen, den folkemorderiske nazismen, ble stanset, slått tilbake og drevet fra skanse til skanse, helt til den røde armé reiste proletariatets evig røde fane med hammer og sigd, over den utbrente riksdagen i Berlin i 1945. Ut av denne enorme seieren, vokste folkerepublikken Kina, folkedemokratiene i Øst-Europa, den store sosialistiske leiren og alle frigjøringskrigene som frigjorde koloniene i Afrika og Asia.
Vi kan ikke forstå betydningen av den kommunistiske internasjonale, uten å forstå at proletariatet er en internasjonal klasse. Dette er en del av klassens essens, dens vesen. Grensene mellom de borgerlige statene er borgerskapets grenser, men proletariatet er det samme på tvers over grenser og land. Vi kan heller ikke forstå den tredje internasjonalens betydning, uten å sammenligne situasjonen på begynnelsen av 1900-tallet, hvor bolsjevikene konstituerte seg som det første partiet av en ny type, med situasjonen 50 år senere, med flere sosialistiske land, en mektig sosialistisk leir, folkedemokratier, folkerepublikker, kommunistiske partier over hele verden og mektige nasjonale frigjøringsbevegelser som kunne beseire de mektigste imperialistene igjen og igjen.
Rekonstituer den kommunistiske internasjonalen!
Det finnes krefter som hevder den kommunistiske internasjonalen er avleggs i dag, som klandrer den for feil som enkelte kommunistiske partier begikk, eller som hevder den var «passende for sin tid, men ikke i dag». Vårt standpunkt er at den rettferdige og korrekte evalueringa av dens rolle og plass i historien, må lede til den store konklusjonen til formann Gonzalo og Perus Kommunistiske Parti: «marxismen-leninismen-maoismen, hovedsakelig maoismen, blir verdensrevolusjonens befal og veiledning» og «Vi er for rekonstitueringa av Den kommunistiske internasjonalen».
Motstanden mot å rekonstituere den kommunistiske internasjonalen, er gjerne enten uttrykk for borgerlig nasjonalisme, småborgerlig autonomisme eller den generelle anti-parti-holdningen som vi finner hos mange småborgerlige intellektuelle, også innenfor den revolusjonære bevegelsen. Lenin skriver: «All proletarisk organisering og disiplin synes som livegenskap for den individualistiske intellektuelle», «Ingen vil våge å benekte at de intellektuelle som særskilt lag i det moderne kapitalistiske samfunn, stort sett kjennetegnes nettopp ved individualisme og manglende evne til disiplin og organisasjon», «Proletariatet er ikke redd for organisasjon og disiplin (…) Det er ikke proletariatet, men noen intellektuelle i vårt parti som mangler selvoppdragelse i organisasjon og disiplinens ånd.» og «I kampen om makta har ikke proletariatet noe annet våpen enn organisasjonen» (Se Ett skritt fram og to tilbake og Sovjetunionens kommunistiske partis (bolsjevikenes) historie).
Disse sitatene av Lenin, gjelder både for partiet i det enkelte land, og for organiseringa av det internasjonale proletariatet. Vi vil forstå den kommunistiske internasjonalens plass i historien og nødvendigheten av dens stramme organisering, på dette grunnlaget. Vi hilser derfor igjen, med stor revolusjonær entusiasme, stiftelsen av Internasjonalt Kommunistisk Forbund (IKF). Vi tar stilling for prinsippene og grunnlaget for en politisk generallinje, vedtatt på den første forente maoistiske internasjonale konferansen, som har stiftet IKF. Vi erklærer dessuten, i anledning 104-årsjubileet, igjen at det er nødvendig å rekonstituere den kommunistiske internasjonalen, og at vi ser IKF som et stort og nødvendig skritt i denne retningen.
Les også:
Referanser
First Congress of the Communist International
The Third International and Its Place in History
Lenin: Ett skritt fram og to tilbake
Sovjetunionens Kommunistiske Partis (Bolsjevikenes) historie
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.