Av en kommentator for Tjen Folket Media.
Fredag i forrige uke ble Silicon Valley Bank stengt av myndighetene i USA, som følge av at banken kollapset. Kollapsen skyldtes at denne banken, som sokner til USAs tech-hovedstad Silicon Valley, ikke klarte å betale ut pengene til alle kundene som ønsket å ta ut sine innskudd.
Banken hadde investert store deler av pengene til kundene i verdipapirer fra den amerikanske staten, statsobligasjoner, i den forventning at dette skulle være gode langsiktige investeringer. Renteoppgangen i 2022 førte til at disse obligasjonene ble mindre verdt, noe som ikke er et stort problem på lang sikt, men på kort sikt ble det fatalt for Silicon Valley Bank. Da stadig flere kunder, særlig teknologifirma som har gått dårlig den siste tida, så ville hente ut pengene sine samtidig, måtte banken selge obligasjoner med tap for å få midler til utbetalingene. Bankens problemer gjorde at flere kunder ville ta ut sine penger, fordi de fryktet at de ellers ville gå tapt, og dermed ble problemene enda større. Banken kunne ikke betale ut alt, og dermed var kollapsen et faktum.
Bankkollaps i USA fikk internasjonale ringvirkninger
Kollapsen i Silicon Valley Bank førte til nedgang for alle bankene i USA, og at staten måtte gå tungt inn med nye store krisepakker. Videre ble den sveitsiske banken Credit Suisse rammet, og også her så myndighetene seg nødt til å sprøyte inn milliarder for å redde storbanken og dens kunder. Den sveitsiske sentralbanken ga Credit Suisse et kriselån, selv om banken i årevis har hatt problemer de har forsøkt, men mislyktes i, å løse med omstruktureringer.
Myndighetene i USA har gått til det tilsynelatende radikale skrittet å garantere for innskuddene i alle bankene i landet. Dette er en enorm økonomisk forpliktelse, som i verste fall kan øke USAs statsgjeld til enda mer astronomiske høyder, men som i første omgang så ut til å stabilisere markedet. Ikke bare staten har gått inn med redningspakker. Bank of America, Citigroup, JPMorgan Chase, Wells Fargo, Goldman Sachs, Morgan Stanley, BNY Mellon, PNC Bank, State Street, Truist Bank og US Bank har reddet California-banken First Republic Bank med kriselån på over 300 milliarder kroner.
Bankkollapsen i USA fikk ringvirkninger på verdens børser, og også Oslo børs falt i kjølvannet av dette, men er per nå på vei opp igjen. Oljeprisen stiger på nytt, noe som er gode nyheter for store deler av norsk økonomi.
Eric Bruce fra banken Nordea, sier likevel til E24 at bankkrisen ikke er over:
« – Er bankkrisen over nå?
– Det tror jeg ikke, i den forstand at det er veldig nervøse eiere, innskytere og långivere til bakene [sic]. Hver gang det dukker opp problemer får det mye større konsekvenser enn vi er vant til, sier Nordea-strategen.»
Halfdan Grangård sier i samme oppslaget:
«Worst case er en ny finanskrise hvor det er svært vanskelig å få kreditt for vanlige folk og bedrifter, og at vi får en resesjon. 2008 er worst case» og «Men sektoren har mye mer egenkapital enn den hadde i 2008, og bør derfor være mer solid».
Imperialismen går dypere ned i forråtnelsen
Avslutningsvis kan vi slå fast at bankkollapsen og de påfølgende krisepakkene er nye bekreftelser på hvor dype økonomiske problemer imperialismen er inne i, særlig den hegemoniske supermakta USA. Problemene er uttrykk for forråtnelsen i imperialismen, som er råtnende og døende kapitalisme. Metoden som anvendes for å holde systemet i live, er mer statskapitalisme, og stadig mer sammensmelting av staten og finanskapitalen. Med andre ord: en tendens til mer statsmonopolkapitalisme. Dette avslører at kapitalismens egne indre mekanismer for å rense og vedlikeholde seg selv, slik som konkurranse og tilbud-etterspørsel, er satt ut av spill. Det er slik Lenin sier at imperialismens mest fremtredende karakter er at den er monopolistisk kapitalisme. Konkurransen blir i realiteten oppheva av monopolet, innen visse sektorer og på visse tidspunkt, og staten og de store monopolene føler seg stadig mer tvunget til å «redde» virksomheter som faktisk er ulønnsomme. De store bankene er «too big to fail», som det heter i USA.
Det direkte resultatet blir at store problemer behandles ved å skape enda større problemer. Når banker i krise reddes med kriselån, vil rotårsaken til krisa bli større! Det er nettopp gjeld og ulønnsomhet og synkende kjøpekraft hos «kundene» som ligger til grunn for problemene. Kriselån fra staten og andre banker har kanskje ønsket effekt på kort sikt, men på lang sikt betyr dette bare mer gjeld og enda mindre lønnsomhet i bransjen. Kort sagt: Imperialistene berger seg gjennom dagens fall og kollaps, ved å gjøre neste fall og kollaps enda dypere.
Helt til sist: På norsk finnes uttrykket «sikkert som banken», men fra 1987 til 1992 ble også Norge rammet av den såkalte «bankkrisen». Staten måtte gå inn og redde de norske bankene, og DNB ble faktisk overtatt av staten i 1992. Med andre ord kan og må også banker rammes av kapitalismens kriser, og at kapitalismen går gjennom kriser er en helt sikker og påviselig økonomisk lov. Med imperialismens allmenne krise til grunn, blir disse periodiske krisene dypere og stadig vanskeligere å håndtere for imperialistene og deres stater.
Referanser
Dette er bankkaoset – E24
Markant oppgang på Oslo Børs – E24
Topper i First Republic dumpet aksjer før aksjekollapsen – E24
Amerikanske banker skyter inn over 320 milliarder kroner i sterkt presset California-bank
Amerikansk bank får enorm økonomisk hjelpepakke – TV 2
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.