Våre kamerater A Nova Democracia skriver i sin ukentlige lederartikkel om krisa som preger dette nye tiåret. De skriver at forråtnelsen og det endelige forfallet av det imperialistiske verdenssystemet har tatt et sprang og viser hvordan dette har uttrykt seg. De viser til finansoligarkenes egne talerør som omtaler dette i sine egne termer. De konkluderer med at vi går inn i en ny periode av revolusjoner.
Publisert av A Nova Democracia 23.03.2023
Ukas Lederartikkel – Vi er vitne til et verdenssystems langsomme død
Konkursen til tre store amerikanske banker varsler rystelser i sentrum av den mektigste imperialistiske økonomien på planeten. Den første var Silicon Valley Bank, etterfulgt av Silvergate og Signature Bank, som begge opererte i kryptovalutamarkedet. Etter dette gikk flere banker i verdens finanssystem over i kategorien «giftig eiendom» (risiko for konkurs), hvorav de mest fremtredende var sveitsiske Credit Suisse og amerikanske First Republic Bank.
Som et resultat kom den imperialistiske amerikanske staten til unnsetning for å redde eiendommen til finanskapitalens magnater. Det statlige innskuddsgarantifondet ble aktivert av Det hvite hus og overførte mer enn 100 milliarder dollar. En skamløs overføring av penger fra statskassen til finansoligarkiet.
Vi er vitne til den langsomme og langvarige nedbrytningen av et verdenssystem preget av dominans og undertrykkelse – imperialismen. Davos-forumet – der finanskapitalens 2700 mektigste oligarker er samlet – bekrefter i sin rapport fra 2023 med tittelen «Global Risks» denne alvorlige strukturelle krisa i det imperialistiske systemet: «Verden står overfor inflasjon, levekostnadskriser, handelskriger, kapitalflukt, utbredt sosial misnøye, geopolitisk konfrontasjon og faren for atomkrig.» Alvorlige risikoer ved det imperialistiske systemet som, ifølge dets egne talsmenn og begunstigede, «forsterkes av uholdbare gjeldsnivåer, en tid med lav vekst, lave investeringer og nedgang i menneskelig utvikling.» Videre konkluderer rapporten: «Disse krisene konvergerer for å forme et unikt, usikkert og turbulent tiår foran oss.» De gir til og med et navn til marerittet de befinner seg i: «polykriser». Et kunstig synonym for den allmene krisa med nedbrytning av kapital i sluttfasen, som de ønsker å skjule virkeligheten av at de står på randen av avgrunnen som de har dratt verden inn i.
Hva sier magnatenes rapport? Den allmene krisa i nedbrytningen av imperialismen, men på et nytt nivå dette tiåret, et nivå av allmen krise uten sidestykke. Det er nok å observere at siden slutten av andre verdenskrig har vekstratene for verdens BNP vist, i relative termer, loven om profittens tendens til å falle som Marx avslørte i Kapitalen. Ifølge data fra Verdensbanken selv varierte vekstratene mellom 1961 og 1970 med et gjennomsnitt på 5,4 % per år, og fortsatte å synke til de nådde 3,12 % per år mellom 1981-1990, og nådde deretter et gjennomsnitt på 2,2 % per år i det siste tiåret (2010-2020).
Det finnes bare en midlertidig løsning for imperialistene for å forsøke å bremse profittratens tendens til å falle, men uten noen positiv effekt på parasittismen i deres økonomi: Å utdype den maksimale utbyttingen av proletariatet og de undertrykte nasjonene til et nivå uten sidestykke, og å ødelegge produktivkreftene i stor skala, noe som vil føre til konsentrasjon og sentralisering av kapitalen til det ytterste, monopolisering av markedene og kildene til råvarer og energi i hendene på et enda mindre antall supermakter og makter, og å utvide utplyndringskrigene mot de undertrykte nasjonene langt utover det de gjør i dag, mål som bare en stor verdenskrig kan gjøre mulig, slik de to store krigene på begynnelsen og midten av det 20. århundre beviser. Selv om supermaktene og andre imperialistiske makter frykter en ny verdenskrig, for det første på grunn av all usikkerheten om deres egen skjebne med den, og for det andre på grunn av den historiske erfaringen fra slutten til de to foregående (den første, den store sosialistiske oktoberrevolusjonen og den andre, en sosialistisk leir), er det til tross for dette den veien og retningen kapitalen marsjerer i. Slik er de siste krigene i Syria og Ukraina, der dens interesser rivaliserer bak dem; i tillegg til disse, i et forsøk på å sikre overlevelsen til sitt system, er de drakoniske tiltakene i de imperialistiske landene selv – som vi ser nå i Frankrike, der regjeringen ved dekret innførte en pensjonsreform som enstemmig ble avvist av massene – og veksten av politistaten og med økende restriksjoner på friheter og rettigheter, noe som fremmer de politiske kreftene til ytre høyre på verdensbasis og i samme grad tykner grobunnen for fascisme.
Men massene, som har opplevd mer enn et århundre med bedrag og frustrasjon fra det borgerlige demokratiet eller fascismens eksperimenter, vil ikke akseptere å bli styrt som før. Den historiske og politiske tendensen er revolusjon, en ny periode med revolusjoner, slik herrene i Davos selv frykter.
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.