Av en kommentator for Tjen Folket Media.
Den sittende regjeringen kom nylig med et lovendringsforslag der hensikten er å gi Politiets sikkerhetstjeneste større frihet til å overvåke folks aktivitet på nett.
Endringsforslaget ble vedtatt i mars med stortingsflertall, og innebærer at PST kan lagre opplysninger om internettaktiviteten din på det åpne nettet i opptil 15 år(!). Dette inkluderer alt man har skrevet i kommentarfelt, på blogger og liknende.
Den nye loven forsvares med at det er et tiltak for å bekjempe «ukjente trusler» og «ekstremisme», og er sminket opp med borgerlig retorikk om å «bevare vår nasjonale sikkerhet» og liknende.
Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl fra Senterpartiet gir sin oppsummerende forklaring til NRK:
– Vi kan stå overfor nye og ukjente trusler som det er viktig at PST settes i stand til å forutse, for eksempel en eventuell utvikling mot voldelig klimaekstremisme.
Og hun utdyper videre at:
– PST må være på internett, der trusselaktørene er. Regjeringen vil sikre at PST er i stand til å avdekke nye trusler på nett. Vi må kunne følge med på utviklingen av ekstremisme, etterretningsvirksomhet og mulige terrortrusler.
Ikke overraskende er forslaget møtt med kritikk og skepsis. Datatilsynets direktør Line Coll kaller det en «grenseløs innsamling av opplysninger om norske borgeres aktivitet på internett» og at «forslaget ser bort fra grunnleggende personvernprinsipper og mangler kontrollmekanismer som ivaretar menneskerettighetene våre på en god nok måte».
Tidligere justisminister Per-Willy Amundsen fra Fremskrittspartiet kaller det «et steg i retning av en politistat». Tatt i betraktning at Amundsens partifelle Anders Anundsen – også tidligere justisminister – for bare få år siden tok til orde for å tillate PST å hacke seg inn på vanlige folks private datamaskiner, framstår Amundsens kommentar noe hul.
Det bør i det hele tatt påpekes at utvidelsen av PSTs rett til å gripe inn i folks privatliv og overvåke masser på ingen måte er noe nytt, men føyer seg inn i en klar trend hvor de borgerlige statene, inkludert den norske, blir stadig mer militarisert og reaksjonisert.
I 2014 tok daværende PST-sjef Marie Benedicte Bjørnland til orde for at PST skulle kunne bruke «trojanere», en mye bruk form for skadevare, for å innhente informasjon, eksempelvis gjennom å bryte seg inn i vanlige folks eposttjenester.
Argumentene den gangen som nå fokuserte også på «bekymringer om trusler» mot den borgerlige staten. Men i tillegg til «de ekstreme islamistiske miljøene i Norge» betrakter staten nå også «voldelige klimaaktivister» som en fare for sin egen sikkerhet.
Erna Solbergs regjering i 2015 ønsket å gi PST utvidet rett til å overvåke mobilnettet, selv når det ikke forelå mistanke om lovbrudd. Dette forslaget møtte kritikk fra Europarådet.
I 2019 konkluderte EOS-utvalget (Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjenest) at PST brøt loven ved å overvåke passasjerlister på flyplasser.
Og listen fortsetter og strekker seg langt tilbake i tid. Vi nøyer oss her med å vise til den såkalte Lund-kommisjonen og funnene som denne gjorde på midten av 1990-tallet.
Til tross for at Amundsens kritikk av den norske statens utvikling til en politistat er nokså påtatt, så er den likevel svært treffende.
Den videre reaksjonære utviklingen kommer som bestilt fra borgerlig hold i møte med krisen i imperialismen som stadig fordypes. Den sittende regjeringen viser seg å være likeså reaksjonær og folkefientlig som sine forgjengere, og forsetter kun den samme råtne tendensen som har pågått i en årrekke.
Denne tendensen er ikke unik for norsk imperialisme. I Tyskland i 2020 var bruk av ansikts-gjennkjenning oppe for debatt, der politkere tok til orde for å innstallere kameraer på flyplasser og togstasjoner som automatisk identifiserer folk. Forslaget den gangen møtte også mye kritikk. Likevel, i dag kan Teknologirådet i Norge opplyse om at:
«En internasjonal kartlegging viser at aktører i rundt 65 land bruker ansiktsgjenkjenning til overvåking. På tyske togstasjoner testes nå ansiktsgjenkjenning som sikkerhetstiltak og som et verktøy for å gi støtte til politiet. I januar 2020 kunngjorde også politiet i London at de skulle ta i bruk ansiktsgjenkjenning på ulike offentlige steder i byen.»
Så hva betyr vel egentlig Datatilsynets ekspertise, kritikk og opposisjon mot den økte statlige overvåkingen, når de grunnleggende borgerlig-demokratiske rettighetene verden over trampes ned av de borgerlige statene selv, og fjernes med enkle pennestrøk?
Referanser:
Vil avdekke voldelige klimaaktivister tidligere (nrk.no)
PST får masseovervake – Frp kallar den nye lova eit steg i retning politistat (nrk.no)
Foreslår at politiet kan hacke folks datamaskin (nrk.no)
PST vil overvåke datatastaturer (nrk.no)
Europarådet advarer Norge mot et nytt lovforslag (nrk.no)
Germany’s plans for automatic facial recognition meet fierce criticism (euractive.com)
Ansikts-gjenkjenning og personvern (teknologirådet.no)
Lund-kommisjonen (snl.no)
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.