Av en kommentator for Tjen Folket Media.
For noen dager siden brøt det ut væpnet kamp mellom militæret og sikkerhetsstyrkene i Sudan, en kulminasjon av langvarig rivalisering om makta i landet.
I en tidligere bakgrunnsartikkel om Sudan har vi skrevet: «Sudan har 45 millioner innbyggere, og er et av Afrikas største land både i folketall og areal. Siden 1956 har det vært 35 kuppforsøk og fem vellykka kupp i landet, som hele tiden har opplevd massiv innblanding fra imperialistene.» (se lenke lenger ned i denne saken)
Røyken stiger nå over bygninger i Sudans hovedstad Khartoum, og FNs utsending har per 17. april rapportert om minst 180 drepte. Den norske ambassadørboligen har blitt truffet med en granat og en EU-representant er også blitt angrepet. Store deler av befolkninga i hovedstaden skal ifølge borgerlige medier holde seg innendørs for å unngå å bli rammet av volden mellom de rivaliserende fraksjonene i militæret.
Det er en årelang maktkamp som nå kulminerer, etter at det gamle regimet ble avsatt i 2019, etter massivt press fra enorme folkelige protester. Den nye ordenen består like fullt av grupperinger fra det gamle regimet, særlig fra den militære ledelsen, som er et uttrykk for byråkratborgerskapet og føydalherrene i landet. Disse knytter sine forbindelser med utenlandsk imperialisme: yankee-imperialisme, kinesisk imperialisme, russisk, fransk, britisk, tysk osv.
Generalene i militæret avsatte landets gamle president Omar al-Bashir i april 2019. Han hadde sittet som statsleder i 30 år, og hadde lenge pleiet nære forbindelser med russisk og kinesisk imperialisme. Under hans ledelse ble Sudan regnet av USA som et land som støttet terrorisme. Den nye ledelsen etablerte en avtale såkalt «maktfordeling» i august 2019, og en plan om å innføre såkalt sivilt styre. Landet har vært dominert direkte av militæret siden den formelle selvstendigheten i 1956. Denne prosessen ble avbrutt av et kupp i oktober 2021, som også utløste nye folkelige protester over hele landet.
Dagens konflikt står mellom to fraksjoner anført på den ene siden av general Mohamed Hamdan Dagalo, leder av de paramilitære sikkerhetsstyrkene RSF (Rapid Support Forces), og hærsjef Abdel Fattah al-Burhan. Disse har inntatt forskjellige posisjoner i forhandlingene om overgang til «sivilt styre» og er uenige om hvordan RSF skal inkorporeres i hæren.
Dette skjer i en kontekst med en stadig dypere økonomisk krise i landet, hvor valutaen er i fritt fall, og det ofte er mangel på brød og drivstoff. Slike mangler var en viktig årsak til de folkelige protestene som førte til al-Bashirs fall. Overgangsregjeringen implementerte brått flere reformer i 2019-2021, for å innfri avtaler med Det internasjonale pengefondet om gjeldslette og å trekke til seg utenlandske finanser.
Sudan ligger i et omstridt område sør for Egypt, omgitt av Etiopia, Tsjad og Sør-Sudan, som alle har vært herjet av krig de siste årene. Hele området er preget av politisk uro og rivalisering mellom imperialistene. Sudan og Sør-Sudan er store oljeprodusenter, og kinesiske, svenske og franske oljeselskaper er aktive her. Særlig Kina får en svært stor andel av oljen sin fra Sudan. Landet er også en stor kjøper av russiske våpen, og det er observert såkalte «militære rådgivere» fra Russland i landet. Yankee-imperialismen har lenge vært aktive for å destabilisere det gamle al-Bashir-regimet, og i 1998 ble landet bombet med kryssermissiler av USA, som hevn etter Al Qaida-bombingen av USAs ambassader i Kenya og Tanzania.
Sudan er i konflikt med Etiopia over jordbruksareal og en ny stor demning som Etiopia bygger, som vil demme opp deler av vanntilførselen til Nilen. Egypt på sin side har et langvarig nært forhold til Sudan. Saudi-Arabia, Forente arabiske emirater (UAE), Storbritannia og USA utgjør den såkalte «kvartetten» som sammen med den afrikanske union (AU) og FN organiserer forhandlinger i Sudan. Yankee-imperialistene frykter blant annet en russisk militærbase ved Rødehavet, noe de militære lederne i Sudan har vært positive til.
RSF var kjent som Janjaweed-militsen under den blodige borgerkrigen som særlig pågikk i Sør-Sudan og Darfur. De ble stiftet av al-Bashir for mer enn 20 år siden, for å knuse opprøret i Darfur. Janjaweed ble forbundet med grove overgrep. Bashir omorganiserte RSF i 2013, og sendte deler av militsen for å krige også i Jemen og Libya.
General Dagalo fra RSF skal ha blitt svært rik på eksport av gull fra illegale gruver, og kommanderer tusenvis av krigsherda veteraner, skriver Al-Jazeera.
Rivaliseringen er typisk for halvkoloniene i den tredje verden, og skjer på grunnlag av indre motsigelser i herskerklassen, og ytre innblanding fra imperialistene. Etterretningstjenester og andre krefter opererer i stor stil over hele den tredje verden, for å undergrave konkurrenter og fremme sine egne lakeier. Samtidig er Sudan også et eksempel på massenes kampkraft og kampvilje. I 2019 ropte folket på revolusjon, og millioner fylte gatene i månedsvis med protester, der sikkerhetsstyrkene og militæret drepte hundretalls. Også i ettertid er mange blitt drept, men likevel fortsetter de folkelige protestene.
Les mer:
Referanser
Sudan’s years-long power struggle explained
Lokale i Sudan til NRK: – Antall drepte sivile øker
Sudan conflict: why is there fighting and what is at stake in the region?
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.