Bilde: LO-leder Peggy Hessen Følsvik.
Av en kommentator for Tjen Folket Media.
Over hele landet slår arbeidsfolk fast at denne streiken er nødvendig. Kampen står om hvor mye av reallønna som skal spises opp av den kraftige prisøkningen som skyller over Europa, som følge av krisa i kapitalismen.
Streiken ble utløst fordi LOs forhandlingsutvalg ikke godtok skissen til avtale fra riksmekleren, som ble koblet inn da LO og NHO ikke kom til enighet. LO-kravet er at ingen av medlemmene skal oppleve reallønnsnedgang.
De økte prisene og rentene er i dag de to hovedmetodene for å velte byrdene av krisa i kapitalismen over på skuldrene til arbeidsfolk. Det er slik vi skal tvinges til å betale for kapitalistenes krise. I tillegg kommer de varslede velferdskuttene, for eksempel kutt i helsesektoren, som en del av bølgen av slike kutt over hele Europa.
Et spørsmål om fordelingsmetode
En av de viktige uenighetene mellom LO og NHO er hvordan lønnstillegget skal fordeles. LO krever mest mulig sentrale tillegg, det vil si tillegg til alle sine medlemmer. De vil også ha en særskilt økning for de med lavest lønn. Motparten i NHO vil ha mest mulig i lokale tillegg. Disse tilleggene må det så forhandles konkret om på de enkelte bedriftene lokalt. LO-lederen har kalt dette tillegget «lekepenger», fordi bare noen arbeidere vil oppnå disse tilleggene i lokale forhandlinger. Særlig arbeidere som jobber på arbeidsplasser med få organiserte, eller hvor bedriften går med lite eller ikke noe overskudd, kan se langt etter å få lønnsøkning gjennom lokale forhandlinger.
En faktor som har provosert fram streiken skal ha vært kraftig økte lederlønninger.
Forhandlingene hos riksmekleren er hemmelige, men LO beskylder NHO for lekkasjer fra disse. LO-lederen har også beskyldt NHO for «blank løgn» når de hevder forslaget på bordet ville gi alle høyere reallønn.
LO-kravene holder ikke for å stanse reallønnsnedgangen
Det store problemet er at kravene fra LO ikke holder. Kjøpekrafta har stupt i Norge og Europa gjennom 2021 og 2022, og nedgangen fortsetter i 2023. Kravet om omtrent 5 prosent lønnsøkning er langt fra nok til å ta igjen de økte utgiftene til strøm, matvarer, drivstoff og lånerenter. Norske husholdninger fikk i snitt 18.000 kroner mindre å rutte med i 2022, noe som langt overskrider lønnsøkningen i 2022, og som ikke vil bli innhentet med omtrent 5 prosent økning i år. Fra mars 2022 til mars 2023 var prisveksten 6,5 prosent. Dette var høyere enn anslått, og det er ingen garantier for at årets vekst blir 4,9, slik LO legger til grunn i lønnsforhandlingene.
Videre trues det med at Norges Bank vil sette opp styringsrenta enda mer, om lønna øker. Dermed vil alle med huslån betale for sin egen lønnsøkning med økt rente til bankene.
Det må også slås fast at de offisielle tallene ikke er til å stole på. De kan fint gi et skjevt bilde av den reelle situasjonen. Med kraftig økning av matvarepriser, drivstoffpriser og strømpriser, økte felleskostnader i borettslag, massiv økning i rentene på huslån og andre økte utgifter, er det reelle fallet mye mer enn det statistiske fallet på 1,4 prosent i reallønn i 2022, som det tekniske beregningsutvalget (TBU) baserer seg på, og som ligger til grunn for lønnsoppgjøret. Arbeidsfolk vet at deres utgifter har økt mye mer. Vi kan ikke stole på staten og kapitalen sine statistikkbyråer, selv om også disse gir en pekepinn på situasjonen.
Vi har ikke råd til å ikke kjempe
Over hele landet støtter arbeidsfolk streiken, og sier som arbeiderne ved en sementfabrikk i Nordland: Vi har ikke råd til at LO ikke står på krava. Dette er realiteten for hundretusener av arbeidere i dag. Men ingen må stole på LO-ledelsen i denne kampen. Deres hovedmål er å oppnå et kompromiss, og ikke å kjempe for arbeiderklassens rettigheter. Skal arbeidsfolk forsvare lønna si, slik at den ikke spises opp av økte priser, kreves det kamp for høyere lønn, og historien viser at slik kamp må utvikles også mot den AP-dominerte LO-ledelsen.
Samtidig utsettes lønnsforhandlingene i offentlig sektor, i påvente av utviklinga av streiken i privat sektor, og også der kan det bli streik.
Denne streiken finner sted i en kontekst hvor mange europeiske land preges av streik og folkelige protester. Frankrike er satt på hodet, etter at president Macron har tvunget gjennom en folkefiendtlig pensjonsreform. Det er en slik kamp som bør være inspirasjon og veiledning for arbeidere i Norge, og uten dette vil reallønna med sikkerhet gradvis tvinges nedover.
Referanser
Skrekkgraf: «Et spørsmål om tid»
Husholdningene har i snitt fått 18 000 kroner mindre å rutte med i 2022
Fabrikkarbeiderne ber LO stå på krava: – Vi har ikke råd til at de ikke gjør det
Så langt må NHO strekke seg, ifølge streikende byggearbeidere – E24
Forhandlingene går på overtid. Dette står striden om.
Bekreftet: Det blir storstreik – VG
Forvirret? Dette er grunnen til at 22.000 er tatt ut i streik
Kalt inn på teppet hos Riksmekleren: – Veldig misfornøyd med lekkasjer | FriFagbevegelse
Storstreik gjør at Posten, Vy og NRK må utsette lønnsoppgjøret | FriFagbevegelse
Ivar og Henning har vært lønnstapere tre år på rad: – Det henger ikke på greip
Hvorfor øker prisene – og hva kan få dem ned igjen? | FriFagbevegelse
Prisene har steget mer enn lønna i nesten hele Europa | FriFagbevegelse
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.