Rød Front: Ut på gata 1. mai!

Oppdatert med rettelser 30. april.

Av redaksjonen i Tjen Folket Media.

Kameratene i Rød Front har offentliggjort en uttalelse i anledning 1. mai 2023, hvor de skriver at årets 1. mai må være en feiring av Norges Kommunistiske Partis 100- årsjubileum og stiftelsen av Internasjonalt Kommunistisk Forbund.

Uttalelsen ble publisert på bloggen Tjen Folket: Rød Front: 1. mai-uttalelse 2023, og vi publiserer den i sin helhet nedenfor. Rød Front kan kontaktes på rodfront[at]protonmail.com.

Kameratene i Kampkomiteen mobiliserer til 1. mai-markeringer i fire byer i artikkelen 1. mai mot krig og dyrtid – bli med! og har publisert uttalelsen 1. mai mot imperialistisk krig og økende priser!.

Våre venner i Revolusjonære Kommunister mobiliserer til flere markeringer som er felles med Kampkomiteen i artikkelen Ut på gata 1. mai!, og skriver: «Vi oppfordrer alle progressive til å markere dagen under revolusjonære paroler.».

Tjen Folket Media oppfordrer til å studere og spre 1. mai-uttalelsen fra Rød Front, og vi oppfordrer varmt til å delta på gata 1. mai.

Proletarer i alle land, foren dere!

UT PÅ GATA 1. MAI!

I år er det 100 år siden stiftelsen av Norges Kommunistiske Parti, 4. november 1923. Partiet ble født midt i klassekampen, som norsk seksjon av den kommunistiske internasjonale. Nå kan vi feire dette 100-årsjubileet i kjølvannet av en stor seier for det internasjonale proletariatet: stiftelsen av Internasjonalt Kommunistisk Forbund. Dermed må årets 1. mai bli en feiring av to historiske hendelser: Norges Kommunistiske Partis 100-årsjubileum og stiftelsen av Internasjonalt Kommunistisk Forbund.

Norges Kommunistiske Parti ble likvidert av revisjonismen ved overgangen til 1970-tallet. Videre har proletariatets eneste og sanne ideologi blitt utviklet til sitt hittil høyeste nivå: marxismen-leninismen-maoismen, hovedsakelig maoismen, med de universelt gyldige bidragene fra formann Gonzalo. Proletariatet har bare en ideologi, maoismen, og bare ett parti, kommunistpartiet. Uten sitt eget parti, mangler proletariatet ledelse. Partiet er en forutsetning for at proletariatet kan gripe makta gjennom revolusjon. Kommunister må derfor gjøre alt vi kan for å rekonstituere Norges Kommunistiske Parti, som et maoistisk parti.

DET IMPERIALISTISKE HELVETET GÅR MOT SLUTTEN

Vi lever i stormfulle tider, hvor imperialismen har tatt et nytt sprang nedover i sin forråtnelse. Den kontrarevolusjonære offensiven som begynte rundt 1990, slås tilbake. Det internasjonale proletariatet og verdens undertrykte folk marsjerer inn i en ny periode av revolusjoner, innenfor den strategiske offensiven av den proletariske verdensrevolusjonen. Alle de store hendelsene vi ser utspille seg i dag, er uttrykk for disse allmenne tendensene. Den røde fanen med gylden hammer og sigd reises midt i klassekampen, i land etter land. Dette årets 1. mai er en dag hvor våre styrker igjen marsjerer for å vise at det finnes en vei ut av imperialismens helvete. Proletarisk revolusjon er den eneste måten å gjøre slutt på det imperialistiske folkemordet med krig, sult, fattigdom, miljøødeleggelse og massearbeidsløshet.

De siste årene har vært begivenhetsrike, og fulle av bekreftelser på at imperialismen går mot slutten. Koronapandemien har krevd millioner av liv på grunn av fattigdom og manglende helsetilbud. Den sykliske krisa har vendt tilbake, med utbruddet av en ny overproduksjonskrise i 2020. George Floyd-protestene rystet USA og spredte seg over store deler av verden. USA-imperialismen, verdens eneste supermakt, måtte trekke seg tilbake fra Afghanistan, med halen mellom beina. De enorme folkelige protestene i Frankrike, Libanon, Sri Lanka, Ecuador, Colombia, Chile og så videre, har vist noe av kraften som bor i folket. Folket, og bare folket, er den drivkraft som endrer historien. Den russiske imperialismens fullskala invasjon av Ukraina i 2022 og de brutale krigene i Syria, Jemen og Etiopia, viser på nytt at imperialisme betyr krig, krig og atter igjen krig. Alt dette er hendelser som ryster verden, og jorda vil skjelve og dirre av kamp, helt til revolusjonen feier imperialismen vekk fra jordas overflate for alltid.

Den russiske imperialismens angrepskrig mot Ukraina, er av svært stor betydning. Den russiske imperialismen har drevet flere millioner mennesker på flukt, og titusener er drept. Krigen har skjerpet rivaliseringen mellom imperialistene om verdenshegemoniet. Hovedmotsigelsen i den ukrainske situasjonen står mellom russisk imperialisme og den ukrainske nasjonen. Ukraina er en halvkoloni, hvor ulike imperialister rivaliserer om innflytelse, særlig yankee-imperialismen, russisk imperialisme, tysk imperialisme og kinesisk sosialimperialisme. Den ukrainske motstandskampen er en nasjonal frigjøringskrig, og den er rett og rettferdig. Grunnlaget for den russiske invasjonen er den russiske imperialismens rivalisering med USA, hvor Russland i tretti år har vært på defensiven.

Dagens regjering i Ukraina er reaksjonære lakeier for USA-imperialismen. Den representerer ikke den ukrainske nasjonens interesser, men interessene til verdens eneste hegemoniske supermakt, som har interesse av å trekke russisk imperialisme inn i en langvarig krig for å svekke den. Antiimperialister støttet ikke Slobodan Milosevic, Saddam Hussein, Bashar al-Assad, Taliban eller Gaddafi, selv om deres land ble angrepet av imperialismen. Den nasjonale motstanden er rett og rettferdig, men reaksjonære imperialistlakeier kan aldri lede denne til seier, noe historien har vist igjen og igjen. Den nasjonale motstanden i Afghanistan har påført USA et nederlag, men Taliban har gjort skitne avtaler med USA-imperialismen, som befester landets stilling som undertrykka nasjon. Dette bekrefter at bare nydemokratisk revolusjon under ledelse av et kommunistisk parti, kan frigjøre undertrykte nasjoner fra imperialismen. Imperialisme betyr krig, men Afghanistan er enda et eksempel på at imperialistene i dag ikke evner å vinne avgjørende seire, fordi vi siden overgangen til 1980-tallet har levd i den strategiske offensiven av den proletariske verdensrevolusjonen.

FOR PARTIET OG REVOLUSJONEN

Midt i imperialismens forråtnelse marsjerer maoismen framover. Det er avholdt 7 møter av marxist-leninist-maoistiske partier og organisasjoner i Europa. Det er avholdt 5 møter av marxist-leninist-maoistiske partier og organisasjoner i Latin-Amerika, og en første konferanse av slike partier og organisasjoner i hele Amerika. Etter mange år med tolinjekamp og ideologiske, politiske og organisatoriske bestrebelser, kulminerte en lang fase av kampen for å forene den internasjonale kommunistiske bevegelsen under maoismen, med den første forente maoistiske internasjonale konferansen i 2022. Denne store historiske konferansen har stiftet Internasjonalt Kommunistisk Forbund, med 15 medlemmer fra 14 land. Dette var en seier for formann Gonzalo og kampanjen for maoismen som Perus Kommunistiske Parti initierte i 1982. Nå løftes Internasjonalt Kommunistisk Forbunds fane høyt over brennende barrikader i de franske folkelige protestene og opptøyene mot Macrons pensjonsreform.

Videre lever vi i en periode hvor Perus Kommunistiske Parti har tatt et stort sprang i prosessen av allmenn reorganisering, og hvor Tyrkias Kommunistiske Parti/Marxist-Leninistene har avholdt sin første kongress, etter 49 år med partikonstruksjon og folkekrig. Folkekrigens fane holdes høyt på Filippinene og i India, under ledelse av storslagne maoistiske partier. Den revolusjonære bevegelsen avanserer, under maoistisk ledelse, i Brasil, Mexico og Ecuador. Maoistiske grupper vokser frem og reiser den røde fana i land etter land, til og med i «beistets mage» USA, i det sosialfascistiske Kina og i Russland. Ingen sann revolusjonær kan være vitne til denne utviklingen uten å fylles med revolusjonær entusiasme. Om vi forener oss og styrker den revolusjonære bevegelsen, kan vi bidra til å avansere denne utviklingen. Vi lever i historiske tider. Det er opp til oss, opp til hver enkelt revolusjonær, å gripe dagen og timen, å opptre bevisst og frivillig, enhetlig og disiplinert, for å oppfylle de oppgavene som historien har gitt oss. Revolusjonen krever en enorm kollektiv innsats, revolusjonen trenger alle. Ingen bidrag er for små, og heller ikke for store når det gjelder menneskehetens fremtid. Det trengs alle slags folk og alle slags bidrag i denne kampen.

Vi lever midt i et vendepunkt for den revolusjonære bevegelsen, for proletariatet og for hele menneskeheten. Vi lever midt i de 50 til 100 årene hvor imperialismen vil feies vekk fra jordens overflate. Vår fremste oppgave i dette landet, er å rekonstituere Norges Kommunistiske Parti, som et maoistisk parti. Dette partiet er det internasjonale proletariatets fortropp i vårt land, det må smis og herdes i strid, midt i klassekampen og på grunnlag av den bevegelsen som vi ser utvikler seg i dag.

IMPERIALISTISK FORRÅTNELSE I NORGE

Situasjonen i Norge er en del av den internasjonale situasjonen, med økte priser som særlig rammer de fattigste. Vi ser at småborgerskapet krymper, og at de fattigste har blitt fattigere de siste ti årene. Reallønna går ned, det er energipriskrise, rentene går opp, krona blir mindre verdt og hele situasjonen kalles med sitt rette ord dyrtid selv av de borgerlige politikerne. Men de svarer på dyrtida med å øke byrdene, med strammere budsjetter og kutt i velferden. Helsevesenet er i krise, men regjeringen svarer på krisa med flere kutt.

Disse økonomiske og sosiale forholdene, virker inn på den politiske situasjonen. Sosialdemokratiet fortsetter sin forråtnelsesprosess. Konfliktene skjerpes i de fleste borgerlige partiene, noe vi ser ikke bare i Arbeiderpartiet, men også med de seneste årenes uenigheter om veivalg og ledelse innad i KrF, Frp, De Grønne og SV. Det borgerlige arbeiderpartiet Rødt legger vekk sin selvstendige posisjon i utenrikspolitikken, og tilpasser seg NATO-linja overfor Ukraina. De slutter seg til norske våpendonasjoner til regjeringen i Ukraina. I denne situasjonen har vi nå en historisk upopulær regjering, som knapt mønstrer støtte fra 20 prosent av de spurte i meningsmålinger.

Vi ser en tendens til statsmonopolkapitalisme, hvor staten øker skattene og også øker sin deltagelse i økonomien. Det såkalte «grønne skiftet» er en bløff, som ikke handler om å redde miljøet med om å subsidiere ulønnsomme investeringer i mer energi og andre tiltak egnet til å blåse opp økonomien. Vi ser en tendens til korporativisme, som blant annet har kommet til uttrykk i en rekke tilfeller med tvungen lønnsnemnd for å stoppe streiker. Vi ser en tendens til militarisering, hvor den norske staten bruker mer penger på militæret, hvor de intensiverer propagandaen for militærte, blant annet gjennom TV-programmer, og med mer overvåking, for eksempel gjennom den nye etterretningsloven. Militariseringa av Norge er en del av militariseringa av Norden, og alt peker fram mot militarisering av samfunnet og flere kriger i framtida.

All denne forråtnelsen viser seg også i ideologiske forhold. Vi ser økende nasjonalisme og sjåvinisme. Staten vil bruke 2030 til en kristen-nasjonalistisk ideologisk offensiv, i forbindelse med tusenårsmarkeringen av slaget på Stiklestad i 1030. Det er en tendens til ekstrem individualisme som slår over i narsissisme, noe vi kan se i sosiale medier og hos de såkalte «influencerne». Vi ser seksualisering, overdrevent fokus på å nyte livet, slanking, plastisk kirurgi, interiør, klær og identitet som vare. Porno og prostitusjon promoteres som «sexarbeid». Staten forplikter apotekene til å selge «alternativ medisin», uten noe vitenskapelig grunnlag. Ungdom utsettes for en ideologisk knipetang, med Andrew Tate på den ene siden, og identitetspolitikk på den andre. Begge sider har den ekstreme individualismen og fokuset på egoet til felles. Det vi må gjøre er å sette kollektivets først, og å sette vår felles fremtid over individets kortsiktige interesser.

LEVE MAOISMEN! NED MED REVISJONISMEN!

I denne situasjonen forsøker revisjonismen og alle slags former for opportunisme, å utnytte oppbruddsstemningen og misnøyen, til å sanke stemmer. De vil hindre opprøret og lede misnøyen inn i legalisme og valgkamp. Revisjonismen er borgerskapets forlenga arm inn i arbeiderbevegelsen. Derfor må kampen mot imperialisme og reaksjon forenes med kampen mot revisjonismen. Den revolusjonære bevegelsen smis i kampen mot revisjonismen, og denne kampen må føres midt i klassekampen. Vi må reise kampen for dagskrav og forbinde denne med kampen for makt. Vi må herde oss selv i kamp, og fostre oss selv og andre i maoismen, for å legemliggjøre denne mer og mer.

Vi henvender oss til den revolusjonære bevegelsen, til alle arbeidere, arbeiderkvinner, studenter og elever, alle antiimperialister og alle mennesker med et revolusjonært sinnelag. Marker 1. mai sammen med oss! Marker 1. mai under våre røde faner. Løft fram den historiske hendelsen at Internasjonalt Kommunistisk Forbund er stiftet. Hev den røde fanen med hammer og sigd, for rekonstitueringen av Norges Kommunistiske Parti. Kjemp for enheten i klassen, for enhetsfronten og folkefronten, kjemp mot imperialisme, reaksjon og revisjonisme, for å forenes under maoismen.

Proletarer i alle land, foren dere!
Ut på gata 1. mai!
NKP 100 år – Rekonstituer Norges Kommunistiske Parti!
Lenge leve Internasjonalt Kommunistisk Forbund!

Rød Front
April 2023