Partiet Rødt: Våpenstøtte, mediekjør og utmeldelser

Av en kommentator for Tjen Folket Media.

Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.

Landsmøtet i partiet Rødt vedtok med 107 mot 74 stemmer å slutte seg til alle de andre stortingspartiene i spørsmålet om våpen til Kiev-regjeringen i Ukraina. Den harde debatten utnyttes nå til å fortsette mediekjøret mot opposisjonen i partiet, og mer enn 100 har meldt seg ut av Rødt hittil.

Landsmøtet i partiet Rødt ble strømmet direkte på nett, og i år ble det også fulgt tett av en rekke journalister. Dermed ble flere uttalelser fra talerstolen viet mye oppmerksomhet. Det ser nå ut som flere medier kjører kampanje mot leder for Rødt Oslo, etter at han omtalte Jens Stoltenberg som krigsforbryter.

Mediekjør mot Siavash Mobasheri

Avisa Oslo har tidligere rettet relativt tungt skyts mot Siavash Mobasheri, og de har viet mye oppmerksomhet til konfliktene i Rødt Oslo. En slik konflikt førte til at den populære førstekandidaten Eivor Evenrud meldte seg ut av Rødt. Kort tid senere gikk hun over til Arbeiderpartiet. Interessant nok fikk hun fortsatt skryt og takk fra partileder Bjørnar Moxnes, som slett ikke har gitt like tydelig støtte til lokallagsleder og ny førstekandidat Mobasheri.

Mobasheri var en av de mer enn 70 delegatene på landsmøtet som stemte mot at Rødt skal støtte norske NATO-våpen til regjeringen i Ukraina. En rekke andre deltok også i debatten, og en av delegatene traff spikeren på hodet når hun slo fast at det er en underliggende eurosentrisme når det norske prinsippet om å ikke sende våpen til land i krig ble begravet så fort det ble en storkrig i Europa.

Siavash Mobasheri skriver på Facebook etter landsmøtet at han har mottatt hets og trusler som følge av mediekjøret mot ham. Han forklarer sin uttalelse mot Jens Stoltenberg slik:

«Det er interessant å se det blir for mye for enkelte å påpeke at «en våre egne» krigsforbrytere også bør straffeforfølges. 

17. mars 2011 vedtok FNs sikkerhetsråd en resolusjon som åpnet for militær inngripen i Libya. I det som ble kalt en «humanitær intervensjon» stilte Jens Stoltenberg norske jagerfly til disposisjon for bombeangrep i NATO-regi. I tidsrommet 24. mars til 1. august 2011 slapp norske F-16 fly 588 bomber over Libya.

Dokumentarfilmen «De gode bombene» i NRK viser hvordan den norske politiske eliten – i samlet flokk og på svært tynt grunnlag, bestemte seg for å bidra til ødeleggelsen av Libya.

En rapport fra FNs menneskerettighetskommisjon har dokumentert at sivile mål ble bombet av NATO, og at krigsforbrytelser ble begått av deres allierte på bakken.

Landet er i dag en stat der rivaliserende grupper kjemper om makten og hvor sivilbefolkningen har mistet sitt sosiale sikkerhetsnett. Terrorgrupper har drevet etnisk rensing mot sorte afrikanere, med fordrivelse, drap og åpne slavemarkeder som resultat. Store mengder våpen fra den libyske staten har havnet i hendene på terrorister og IS har fått fotfeste i Nord-Afrika. Sammenbruddet har destabilisert store deler av Sahel-området.

Stoltenberg var den viktigste pådriveren da Norge gikk til krig mot Libya i 2011. Det er kjent at han i møte med svenske sosialdemokrater begrunnet Libya-bombingen med at krigen var «utmerket trening for det norske luftvåpenet», et utsagn som virket dypt provoserende på disse. 

Vi kan og bør ikke forsvare når en av våre egne begår bestialske forbrytelser. Det svekker Norges troverdighet i kampen for å stille Putin og hans medløpere til ansvar for det folkerettsstridige og grusomme angrepet på Ukraina.» 

Kommentatorer fra flere hold, særlig knyttet til Arbeiderpartiet og borgerlige aviser, legger press på partiledelsen etter uttalelsene. Det er åpenbart at de forsøker å svekke Rødt, og at de også forsøker å nøre opp under motsigelsene innad i partiet, blant annet mellom partiledelsen og partilaget i Oslo. Dette anvendes også inn mot kommunevalgkampen, med tanke på et mulig tettere samarbeid mellom Rødt og Arbeiderpartiet i flere norske kommuner.

En taktikk for å integrere Rødt i det utvida statsapparatet

Videre kan vi se denne lille kampanjen som en del av en større kampanje som har pågått i snart to år, for å integrere Rødt mer og mer i den borgerlige politikken. Her har andre borgerlige partier og mediene felles agenda med ledelsen i Rødt. Samtidig anvender de tilsynelatende ulik taktikk. Rødt-ledelsen forsøker å manøvrere slik at de unngår splittelser, og ikke minst: slik at de unngår å tape avstemninger, noe de faktisk kunne gjort i våpenspørsmålet på landsmøtet. Andre partier og mediene derimot, forsøker å skjerpe motsigelsene. Rødt-ledelsen er opptatt av å understreke at det er høyt under taket i Rødt, og da media avslørte at en rekke tillitsvalgte i Rødt eide aksjer i steigan.no, var dette et mantra fra Rødt-ledelsen, samtidig som de også tok klar avstand fra Pål Steigans standpunkter.

Men taktikken er bare ulik på overflaten. I virkeligheten fungerer disse i tandem, ikke ulikt polititaktikken «good cop, bad cop». Dette er den mest effektive måten partiet skritt for skritt kan kvitte seg med brysomme stemmer i partiet, uten at ledelsen gjør seg upopulær blant medlemmene ved å være hardhendte. Slik reduserer partiledelsen risikoen for at store grupper forsvinner fra partiet samtidig, eller for at de må gjennomføre store prosesser som legger beslag på ressurser de gjerne skulle brukt på andre saker.

Utmeldelser og Rødts særpreg

Noen medlemmer forsvinner uansett. Tidligere nestleder Marielle Leraand har slått fast at et Rødt som støtter NATO-våpen til Ukraina ikke lenger er på venstresiden, og hun har offentlig meldt seg ut av partiet. NTB skriver at partikontoret i Rødt per 25. april hadde registrert 100 utmeldelser. Partiveteranen Svein Lund skriver at partiet begikk selvmord ved dette vedtaket.

Kommunistisk Plattform marxist-leninistene skriver 25. april: «Landsmøteflertallet i Rødt banka fast ledelsens linje om å slutte opp bak norsk imperialisme og NATO i form av våpenstøtte.» og «Faren ligger i at mange av disse folka går i passivitet fordi de ikke ser noe revolusjonært og anti-imperialistisk alternativ med nevneverdig organisatorisk kraft og styrke. Heldigvis fins det minst en klart anti-imperialistisk fredsorganisasjon, Stopp NATO. Vi oppfordrer NATO-motstandere og anti-imperialister til å aktivisere seg der.»

Til sist kan vi slå fast to ting etter landsmøtet i Rødt. For det første er vedtaket på landsmøtet i Rødt et klart uttrykk for at Rødt er et borgerlig arbeiderparti. Også presset fra media og andre partier viser at partiet tas alvorlig som et parti som skal være med å administrere kapitalismen. Men, som mange våpenmotstandere sa igjen og igjen fra talerstolen, det finnes mange partier og regjeringer i utlandet som er enig med dem. Den borgerlige regjeringen i Østerrike sender for eksempel ikke våpen til Ukraina. Dette spørsmålet er altså ikke en lakmustest på revolusjonær eller ikke. Man kan fint ha et borgerlig standpunkt, og likevel være mot å donere våpen til Kiev. For det andre viser debatten at Rødt tross alt har et særpreg, med sin bakgrunn i ML-bevegelsen, og med sine mange medlemmer som er aktivister i fredsbevegelse, antirasistisk bevegelse, antikrigsorganisasjoner og innenfor internasjonalt solidaritetsarbeid. Det er også mange som viser vilje til og ønske om å anvende marxismen til å forstå verden. Dette gir debatten i partiet et særpreg vi ikke finner noe annet sted i norsk partiflora.

Dette særpreget er på en måte et problem for partiledelsen, men de kan også utnytte det. Aldri bruker Bjørnar Moxnes eller Mimír Kristjansson ord som «klassekamp» eller «imperialisme» så ofte, som når de skal forsøke å vinne flertall for sin høyrelinje. Dette ble tydelig på landsmøtet, da de skulle overbevise egne partifeller om å prioritere ned internasjonal solidaritet for å fokusere på kampanjen «fellesskap fungerer» (som visstnok er det samme som klassekamp) og for å donere våpen til USAs lakei i Kiev (som visstnok er det samme som antiimperialisme). Revolusjonære begreper blir hule fraser i munnen på lederne i Rødt, til anvendelse overfor egne medlemmer, men de viser også at partiet har et særpreg.

På stram line mot regjeringsmakt

På den andre siden: Et slikt særpreg er ikke unikt for Rødt. Det finnes revisjonistiske og opportunistiske partier verden rundt, og i mange europeiske land, hvor tilstanden er den samme. Og leser man gamle SV-dokumenter eller uttalelser fra Sosialistisk Ungdom fra 2000-tallet, så ser man at også i SV har det vært en sterk strømning som kler sin opportunisme i «marxistisk» språkdrakt. Dermed er det slett ikke uforenelig med utviklingen av Rødt som borgerlig parti, verken å bruke slike begreper, eller å ha en opposisjon som går lengre enn ledelsen i slik ordbruk. Tvert om, slik retorikk og en slik opposisjon, kan på lang sikt vise seg å være svært nyttig for partiet Rødt, i en verden hvor klassekampen skjerpes innenfor en dypere allmenn krise i imperialismen. Bare ved å vedlikeholde noe av dette særpreget, kan Rødt håpe på å utnytte en potensiell ny opprørsk bølge, særlig blant ungdom. Om partiet lykkes, kan det bli et viktig parti for borgerskapet i framtida. Rødt kan få i oppgave å omstrukturere staten i møte med nye kriser, å øke statsmonopolismen enda mer, og ikke minst, de kan få i oppgave å forsøke å stanse den sosialistiske revolusjonen. I et slikt perspektiv er det nyttig med et borgerlig parti som så å si snakker samme språk som de revolusjonære.

Når det er sagt: Konkret vil det likevel bli en vanskelig balansegang for partiledelsen. Å holde en spagat over mange år, kanskje tiår, hvor man skal administrere kapitalismen sammen med Arbeiderpartiet samtidig som man bevarer et radikalt, til og med «revolusjonært», særpreg, vil med nødvendighet påføre partiet og partiledelsen mye slitasje, og det skaper grunnlag både for nye konflikter, nye mediekjør, nye utmeldelser, og et potensiale for splittelse. For partiledelsen har 8 stortingsrepresentanter, økende oppslutning og et budsjett på mer enn 30 millioner kroner til å finansiere partiapparatet, heldigvis en svært samlende kraft…

Les også:

Referanser
Rødt kort til Mobasheri
Partiet som vil fengsle sine venner
Tidligere Rødt-politiker Eivor Evenrud har meldt seg inn i Ap – Dagsavisen
Flere melder seg ut av Rødt etter våpenvedtak | ABC Nyheter
Så mange har meldt seg ut av Rødt
Rødt snur. Åpner for våpenstøtte til Ukraina.
Flere melder seg ut av Rødt etter våpenvedtak – adressa.no
Blir du i Rødt hvis du taper våpen-avstemningen, Siavash?
Ukraina-pakken: – Halen mellom beina