Av en kommentator for Tjen Folket Media.
Lånekassen melder om flere kunder som har problemer med å betale tilbake på studielånet sitt. I tillegg viser tall at gjenomsnittsgjelden ved avsluttet høyere utdanning fortsetter å stige, og at studiegjeld på over 1 million kroner blir vanligere.
I 2012 var den totale gjennomsnittsgjelden etter endt høyere utdanning på 245 000 kroner. Til sammenlikning var den på 410 000 kroner i 2022, som betyr en øking på 165 000 kroner. Mens kun én kunde hadde over 1 million i gjeld for 10 år siden, har antallet nå hoppet til rundt 900. I 2020 stod 560 kunder i milliongjeldsklassen, som sier noe om hvor raskt denne trenden øker.
Ser man nærmere på Lånekassens statistikk, viser tallene at det er store snittforskjeller mellom bachelor og master nivå. Om man avslutter utdanningen i Norge eller i utlandet har også mye å si. I 2022 var gjennomsnittlig gjeld for bachelor 349 000 kroner og 471 000 kroner for master etter avsluttet utdanning i Norge.
For avsluttet utdanning i utlandet har gjennomsnittsgjelden økt fra 426 000 kroner i 2012, til 648 000 kroner i 2022. Også her er det store forskjeller mellom de ulike utdanningsnivåene. På bachelornivå har snittgjelden økt fra 377 000 kroner i 2012, til 607 000 kroner i 2022. For masternivå er tallene 474 000 kroner for 2012, og 727 000 kroner i 2022. Og for doktorgradsnivå 502 000 kroner i 2012, og 925 000 kroner i 2022 i snitt.
Samtidig har også andelen som søker om å utsette betalinger på lånet økt. I første kvartal av 2023 søkte 146 000 kunder om minst én betalingsutsettelse, opplyses det om fra Lånekassen før det skytes inn: «mens før koronapandemien var det i snitt 121 000 kunder i løpet av hele året som søkte om det».
Som vi ser forsøker Lånekassen å forklare gjeldsøkingen ved å legge skylden på koronapandemien, til tross for at deres egen statistikk viser at trenden med økt gjeld strekker seg minst 10 år tilbake i tid og ikke later til å bremse. I det minste lot Lånekassen være å rette pekefingeren mot krigen i Ukraina som årsak til at studenter bindes fastere som gjeldsslaver.
Mens den store forskjellen mellom studiegjeld i og utenfor Norge hovedsaklig skyldes at utenlandsstudenter betaler skolepenger, er det interessant å legge merke til at det i dag koster omtrent like mye å ta en master i Norge (471 000 kroner) som det var å ta en master i utlandet i 2012 (474 000 kroner).
Det er derfor nærliggende å spørre om kvaliteten på høyere utdannelse har endret seg vesentlig over de siste 10 årene og om akademikerne på samme tid har blitt noe særlig klokere. To ting er i alle fall klart: for det første vokser Lånekassens bedriftsøkonomi og for det andre drunker folk i mer gjeld enn noen sinne tidligere.
Kort tilbakeblikk på 11 måneders «studiestøtte» – hva forteller dette om norsk imperialisme?
Tidligere administrerende direktør for Lånekassen, Morten Rosenkvist, mener det er flere grunner til at studiegjelden har økt så mye de siste årene.
– Den generelle prisveksten er noe av forklaringen. Økningen kan også forklares med at det fra 2017 til 2020 var en gradvis utvidelse fra 10 til 11 måneder studiestøtte, forteller han.
I tillegg har Lånekassen fått flere nye ordninger for å ta opp mer lån.
– Vi har blant annet fått på plass et tilleggslån til studenter over 30 år, noe som gjør det lettere å studere også for voksne med flere økonomiske forpliktelser. De siste to årene har det dessuten vært mulig å søke et ekstraordinært koronalån på 26 000 kroner. Dette er viktige ordninger som er med på å gjøre utdanning mulig, men det fører også til at den totale gjelden øker.
Noe Rosenkvist valgte å utelate i forklaringen sin er at den daværende Solberg-regjeringen økte renten på studielånet sammen med kutt i stipendordninger ved innføringen av 11 måneders «studiestøtte». I realiteten var ikke «støtten» annet enn et tilslørt kutt i velferden og en utvidelse av studielånet med påførende økt gjeld. Totalt gikk statskassen derfor i overskudd, på bekostning av dyrere utdanning til massene. En gammel artikkel fra Khrono i 2016 rapporterte angående saken:
«Regjeringen tar altså 312,7 millioner fra studiestøtten. 140,9 av disse millionene blir brukt til å finansiere opp den første uka av ny opptrappingen mot 11 måneders studiestøtte. Og nettogevinsten for statskassa er på 171,8 millioner.»
Det er med andre ord ingen grunn til å tro at disse nye tileggene skulle forbedre forholdene, tvert imot. Når Lånekassen, som er underlagt Utdanningsdeperatmentet, fortsetter samme trend i å tilføre økt gjeld til studentmassene under nåværende regjering, forteller det oss at den sittende politikken tjener nøyaktig de samme klasseinteressene som det den forrige gjorde.
I tillegg understreker eksempelet at imperialismen ikke er villet politikk basert på politikernes evner eller «verdivalg», men at politikken med lovmessighet må tjene systemets økonomiske behov. Krisa i imperialismen som gjør livet for massene hardere kan derfor ikke løses av borgerskapet, tvert om vil dette kun forverres i årene som kommer.
Forbrukerøkonom og TV-kjendis Silje Sandmæl forteller til DnB Nyheter hvordan studielånet påvirker hvor mye en kan få i boliglån ut fra formelen: (Lønn x fem) – samlet gjeld = mulig innvilget boliglån. Attpåtil må man ha spart opp 15 prosent av summen man ønsker å kjøpe for. For eksempel vil en person med 400 000 kroner i årlig inntekt og med et studielån på 410 000 kroner, få et boliglån på 1,59 millioner kroner.
På papiret ut fra den gjennomsnittlige kvadratmeterprisen i Oslo, som nå er på 88 198 kroner, betyr det at man kan få en leilighet på 18 kvadratmeter. Realiteten er at leiligheter selv på den størrelsen ble i Oslo solgt for 2,6 millioner kroner allerede i 2015.
Alt i alt står den økende studiegjelden som ett av mange eksempler på forråtnelsen som skjer i alle sfærene av samfunnet. Klassekampen skjerpes med nødvendighet mer og mer. Borgerskapets angrep på massene kommer tettere og tettere, blir stadig tyngre og stadig mer åpenlyse. Samtidig ser vi også at massene verden over reiser seg i stadig større og stadig mer voldsomme protestbølger. Borgerskapets kamp er historisk sett allerede tapt, og det fullstendig råtne systemet deres vil falle. Spørsmålet som gjenstår er kun når.
Referanser:
Flere har problemer med å betale tilbake (lånekassen.no)
Flere med over 1 million i studiegjeld (lånekassen.no)
Dette må du vite om studiegjeld (dnb.no)
Studentene må betale regninga for 11 måneders studiestøtte (khrono.no)
Rentehopp for norske studenter (fagforbundet.no)
Sjekk bildene! 18 kvadratmeter leilighet solgt for 2,6 millioner (e24.no)
Denne 18 kvadratmeter store leiligheten koster over 2,5 mill. (ao.no)
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.