Om krisen i akademia

Bilde: Senterpartiets minister for forskning og høyere utdanning Ola Borten Moe på en konferanse tidligere i år.

Av en kommentator for Tjen Folket Media.

Det kuttes som aldri før i høyere utdanning. Dansk imperialisme legger ned flere utdanninger og ansatte sparkes. I Norge peker tendensen i samme retning, og samtidig som skjerpingen tiltar øker reaksjonen taktfast.

Krisen i imperialismen fortsetter sin fordypning og borgerskapet med deres regjeringer ser seg nødt til å kutte mer for å få sitt håpløse regnestykke til å gå opp.

Nettavisen Khrono skriver utdypende om nedskjæringene i flere artikler. Det rapporteres om at Syddansk Universitet (SDU) i Danmark må spare 95 millioner kroner fra våren 2024, og det er Det samfunnsvitenskapelige og Det humanistiske fakultetet som rammes. Her skal til sammen 19 utdanninger legges ned. Universitetet vedtar i tillegg å kutte 112 årsverk for å møte krisen.

Rektor ved SDU, Jens Ringsmose, sa følgende til Fyens Stiftstiende om årsakene til de harde innstrammingene:

– Usikkerhet i verdensøkonomien, høyere renter, høyere priser og inflasjon har medvirket til at kostnadene har vokst. Samtidig er det et synkende opptak av studenter. Kombinasjonen av disse to tingene gjør at vi dessverre er nødt til å gjennomføre en spareplan.

Men SDU er ikke alene om de stramme tiltakene. 1. mars ble 75 ansatte ved Danmarks Tekniske Universitet (DTU) sparket, og på toppen av dette tok 64 ansatte en «frivillig sluttpakke». Dette universitetet gikk med 390 millioner i underskudd i 2022.

Andre universiteter og høgskoler i Danmark som Roskilde Universitet, Handelshøgskolen i Aarhus, IT-universitetet i København og Aalborg Universitet møter de samme utfordringene. Oppsigelser, krav om innsparinger på flere titalls millioner, ansettelsesstopp, reduksjon i lønn for gjenværende ansatte og kutt som tilsvarer store årsverk er fellesnevner for alle.

Tilstanden for akademia i Norge

For norsk imperialisme er tendensen den samme. Også her varsles det om samme tiltak, og det er ikke bare humaniora og samfunnsvitenskapene som rammes. Fakultetet for naturvitenskap og fakultetet for ingeniørvitenskap ved NTNU anslår at til sammen rundt 30-40 stillinger må kuttes.

Kunsthøgskolen i Oslo hadde et underskudd på 21,4 millioner kroner i 2022, og sitter nå kun igjen med 121 000 kroner i sin reservepott. Musikkhøgskolen må kutte med 25 millioner kroner og 20 årsverk, samt sparke ansatte. NMBU, USN, OsloMet og Universitetet i Stavanger rapporterer også om krevende økonomiske forhold.

Konstituert rektor ved NMBU, Siri Fjellheim, skriver følgende til Khrono om tilstanden:

– Det er en situasjon som er kritisk, og rektor har i brevs form bedt alle enhetsledere om å sørge for en stram økonomisk styring resten av året, og strengt vurdere nødvendigheten av alle planlagte tiltak. I tillegg er lederne bedt om å vise moderasjon og holde igjen på omsetningen av ubrukte midler.

Det er hevet over enhver tvil at situasjonen er svært skjerpet, og at det blir tøffe år for instutusjonene for høyere utdanning i tiden som kommer.

Khrono velger på sin side, i likhet med rektor Jens Ringmose ved SDU, å forklare krisen ved å peke på symptomer ved imperialismen, og ikke systemet i seg selv. Khorno skriver:

– Det skyldes blant annet dyrtid, inflasjon og økte energipriser på grunn av Ukraina-invasjonen, samt færre studenter på grunn av mindre ungdomskull. Det kuttes over hele linja.

Men inflasjon, dyrtid og økte priser er ingenting nytt under imperialismen. Tvert om forklarte Karl Marx disse problemene som grunnleggende trekk ved den kapitalistiske produksjonsmåten da han gjorde sin vitenskapelige analyse av kapitalismen for omlag 150 år siden. Enn så lenge denne produksjonsmåten vedvarer og borgerskapet hersker, vil problemene bare fortsette å forverres.

For akademias del er det med andre ord ingenting som tyder på at forholdene vil forbedres i de kommende årene. Tiden for sosiale og oppbyggende reformer er for lengst slutt, borgerskapet har ikke lenger råd til å herske på samme måte som før. I møte med denne utviklingen har landets universitetsrektorer like lite de skulle ha sagt som de sittende ministrene i kunnskapsdepartementet.

Den ideologiske forråtnelsen

Parallellt med kutt og innstramminger skjerpes også forholdene innad i akademia. Idé- og debattredaktør Tord Magnus Dyrkorn i studentavisen Universitas beskriver situasjonen slik:

– Fra en nådeløst konsekvensetisk vinkel vil hver student som sitter på lesesalen på overtid, representere flere munner som må mettes fra matfatet, som for hvert budsjettår som går, sliter mer og mer med å strekke til.

Og konkluderer med:

– Med de rammene politikerne er villige til å gi akademia i dag, er konklusjonen åpenbar: Vi er for mange som studerer i dette landet, og vi studerer for lenge. Hva blir løsningen? Så lenge politikerne ikke viser vilje til å revurdere den helhetlige visjonen til norsk akademia, er det beste du og jeg kan gjøre å spørre seg følgende: Skal jeg virkelig takke ja til den studieplassen?

Når et redaksjonsmedlem i landets største studentavis lander på en slik konklusjon, så tegner det ikke et særlig lystbetont bilde av den høyere læringens kår her i landet. I så måte er det «nådeløst konsekvensetiske» perspektivet i og for seg passende.

I en pågående debatt i Khrono om hva akademia burde være og hvilken rolle akademikerne har, uttrykker advokat Einar Bratteng svært lignende perspektiver, bare uten den ungdommelig selvransakende innpakningen. Han skriver:

– Akademia gjennom doktorgradsutdanningen skal skape enere innenfor sine fagfelt og det er selvsagt at karakter og resultater må og skal være hovedfokus for akademia. Dyrkingen av enere innebærer nødvendigvis også at akademia til tider kan oppleves ensomt, men slik må det nødvendigvis også være. Det siste steget opp på plassen som en ener må du ta alene. Hvis ikke du trives med det eller ikke synes det er spennende så bør du slutte i akademia. Da er ikke det stedet for deg.

Ut fra de pågående debattene i og rundt akademia, kan vi altså trygt konstatere at det borgerlige opplysningsprosjektet på dette stadiet er fullstendig skrinlagt, og likeså med 1960-tallets «masseuniversiteter» hvor det norske sosialdemokratiet endelig fant sitt lenge etterlengtede klassegrunnlag.

I den grad en advokat med spesialisering i avfallsrett kan sies å representere den norske høyere utdanningens grunnstemning, så er det grunnstemningen til en institusjon som allerede for lengst har avgått med døden.

Kvinneforakt og mannssjåvinisme

Det er på bakgrunn av skjerpingen som følger av krisen i imperialismen at man eksempelvis må forstå den vedvarende og uttrykte mannssjåvinismen mot kvinnelige studenter ved læreinstitusjonene. NTNUs Universitetsavisa har tidligere i år rapportert om forholdene for kvinner som studerer filosofi. Bachelorstudent Sofia Karlsen forteller:

– Det har blitt en tendens blant enkelte gutter å være ekstrem i meningene sine. Lite av det som menes blir nyansert eller har gått gjennom noe slags form for kritisk tenkning. Et eksempel på dette er kommentarer som: «Abort er mord».

Også ansatte påpeker mange av de samme tingene. Førsteamanuensis ved Institutt for filosofi og religionsvitenskap på NTNU, Hege Dypedokk Johnsen, sier til Universitetsavisa:

– Instituttet sliter med disse holdningene, i likhet med flere andre filosofiske institutter rundt omkring i landet. Problemet har på mange måter blitt verre de siste årene, og debatten har blitt mer polarisert, sier hun.

Denne reaksjonære utviklingen som kvinnelige studenter på filosofi med det rette påpeker, må først og fremst forstås som et symptom. Det er et symptom på et samfunn som befinner seg på sitt siste og døende stadium, og som institusjonene som har vokst frem fra det uvilkårlig må preges av.

Men det er ikke bare et symptom, det er også en utvikling som borgerskapet selv nører aktivt oppunder. De trenger sjåvinismen for å splitte folk, og i dette tilfellet, for å dyrke fiendtskap mellom kvinner og menn, for på denne måten å forhindre at de forener seg i felles kamp mot borgerskapet.

Høyreideologer sprer sosialkonservativisme og nasjonalisme for alle vinder. Kjente eksempler er Andrew Tate og Jordan Peterson, men de er langt fra alene. Samtidig fremmes også borgerlig individualisme fra «venstre», og kommer til uttrykk gjennom post-modernisme og identitetspolitikk. Her erstattes marxismens standpunkt for klassekamp og enhet med dyrking av «identiteter» og «representasjon».

Disse to trendene innenfor den borgerlige ideologien, fra høyre og «venstre», er ulike i form men tjener til sist de samme borgerlige klasseinteressene og utfyller derfor hverandre. Som konsekvens tyknes grobunnen for reaksjon gjennom sjåvinisme, kristen-konservativisme, muslimhat, kvinnehat og kontrarevolusjonær «kulturkrig» på den ene siden, og selvrealisering, «empowerment» og «identitetskamp» på den andre siden.

Hva må gjøres?

Krisen i akademia er nok et konkret uttrykk for kjennsgjerningene som kommunistene helt siden Lenins tid har påpekt. Kapitalismen har nådd sitt siste og døende stadium, imperialismen. Et stadium preget av at borgerskapet ikke lenger evner å lede revolusjonen, det kan kun lede kontrarevolusjonen. Et stadium preget av allment forfall, dekadanse og reaksjon over hele linja. Men det er også et stadium preget av den proletariske revolusjonens stormskritt, av at verdens arbeidende masser reiser seg i trassig kamp mot sine imperialistiske undertrykkere.

Like lite som løsningen på kapitalismens motsigelser ligger innenfor kapitalismen selv, akkurat like lite ligger løsningen på motsigelsene i akademia innenfor akademia selv. Selv om det er helt riktig og rettferdig å kjempe mot reaksjoneringen av samfunnet overalt hvor den måtte stikke hodet sitt frem, og selv om det er helt riktig og rettferdig å kjempe for studentenes, forskernes og undervisernes krav, så vil denne kampen med nødvendighet feile dersom den ikke er organisert og ledet av proletariatet med dets militariserte kommunistiske parti og program for revolusjonær krig.

Vi oppfordrer derfor alle progressive og revolusjonært innstilte studenter, forskere og lærere som måtte ønske virkelig forandring om å slutte rekker med den revolusjonære bevegelsen. Kun gjennom revolusjonær kamp kan vi knuse alt det gamle og bygge opp det nye.

Les også:

Referanser:
Store kutt og masseoppsigelser ved danske universiteter (khrono.no)
SDU skal spare 95 millioner kroner om året: – Vi er enormt kede af, at vi står i den her situation (fyens.dk)
Går med underskudd og tærer på oppsparte midler (khrono.no)
Underskuddet økte med 200 prosent på tre dager (khrono.no)
Kraftige kutt foreslås ved Musikkhøgskolen (khrono.no)
Svekket økonomi gir stillingskutt ved NTNU (khrono.no)
Skal du virkelig takke ja til studieplassen? (universitas.no)
Akademia skal ikke være for alle – en provokasjon (khrono.no)
Kvinner på filosofi rapporterer om diskriminering og «guttastemning» (universitetsavisa.no)