Oversatt for Tjen Folket Media av en bidragsyter.
Kameratene våre i A Nova Democracia har publisert en lederartikkel om USA-imperialismens enorme økonomiske problemer, som truer med å kaste verden ut i historiens dypeste krise.
Vi gjør oppmerksom på at denne teksten er skrevet i mai, og altså publisert før kongressen i USA ble enig om et kompromiss som nok en gang hevet «gjeldstaket» til historiske høyder. Det vil si at yankee-imperialismen kan fortsette å finansiere sine underskudd ved å øke sin samlede gjeld.
Publisert av A Nova Democracia 23.05.23.
Yankee-imperialismen, en koloss på leirføtter
Den amerikanske finansministeren Janet Yellen i Joe Bidens administrasjon møtte dusinvis av direktører fra de største yankee-bankene den 18. mai. Årsaken var den imperialistiske statens dype finanskrise og risikoen for insolvens1 i statsgjelda, noe som kan utløse en verdenskrise med et omfang vi aldri har sett før.
For øyeblikket er gjelda til den eneste hegemoniske supermakta på 31 billioner dollar, noe som tilsvarer 121% av landets bruttonasjonalprodukt – verdens største gjeld med god margin. Yankee-imperialismen opprettholder det enorme gjeldsnivået gjennom «garantier» til spekulantene om at det vil bli tilbakebetalt. Selvfølgelig kommer denne «garantien» fra dens finansielle og økonomiske verdenshegemoni – de er eieren av dollartrykkeriet, valutaen som er gyldig over hele verden og eieren av de «mest garanterte» statsobligasjonene – som de kan takke for at de kan avlede rikdom og finansielle midler fra sine kolonier og halvkolonier, ved å pålegge dem en streng økonomisk tilpasningspolitikk og ved drakoniske angrep på arbeidsrettigheter og sosial velferd og generelle kutt i offentlige tjenester, gjennom Verdensbanken/IMF (det er derfor vi nå ser, i Brasil og over hele verden, privatisering av utdanning, offentlig helsevesen og ødeleggelse av offentlige tjenester).
Det monopoløkonomiske maskineriet har likevel sine begrensninger.
USAs økonomi står overfor alvorlige problemer. Siden 2001 har yankee-regjeringas utgifter oversteget dens inntekter. Fra da av har den imperialistiske statens finansielle helse vært avhengig av salg av gjeldsobligasjoner (hvor ei regjering er «lånegiver» til spekulanter og garanterer for tilbakebetaling til en viss rente).
Men under pandemien (som et kvalitativt sprang i imperialismens generelle krise) nådde gjeldsbelastninga nivåer som var høyere enn under den store depresjonen og andre verdenskrig, og ga enorme finanspolitiske garantier til sine monopoler og smuler av hjelp til amerikanske familier, som et ekstremt tiltak for å unngå den generelle konkursen i økonomien. På den annen side falt yankee-økonomiens andel av verdensøkonomien bare i løpet av 1980-tallet (den var 23%, og nå er den 15%); den økonomiske veksten i landet har vært i permanent nedgang siden 1970-tallet, uten pause og med det for borgerlige økonomer uforklarlige fenomenet suksessive økninger i renter og inflasjon. Hvis yankee-økonomien viser tegn til utmattelse, hvor lenge vil den da være i stand til å sette seg i enda dypere gjeld?
Biden-administrasjonens utsikter er å forhandle frem til juni med kongressen – som har «republikansk» flertall – om å heve det offentlige gjeldstaket. Den politiske krisa er fortsatt en hindring. Det er ingen optimisme om at det vil være lett å få gjennom et slikt tiltak, selv på bekostning av at regjeringa kutter i føderale prosjekter, noe som vil påvirke Bidens popularitet og tjene valgformålene til onde «republikanere». Særlig viktig er økningen i mengden og kvaliteten på massenes klassekamp for sine rettigheter, midt i yankee-imperialismens indre, som nødvendigvis vil være gjenstand for reaksjon.
Yankee-imperialismen – som leder av det verdensimperialistiske systemet – er i forfall og plages av utallige indre motsetninger. Innenfra roper massene ut sin protest mot den maksimale utbyttinga, først og fremst av de svarte, mot sosial undertrykkelse, mot den hatefulle rasismen og den systematiske politivolden som har forringa levekårene, et påskudd som vokser i takt med krisa. For å motvirke den irreversible tendensen til stagnasjon bruker imperialismen sine finanser til kontinuerlige angrepskriger mot de undertrykte nasjonene, til å reaktivere den industrielle kapasiteten for å utnytte den i krigsindustrien, som en garanti for å få tilbake investeringa med påfølgende plyndring av den invaderte og ødelagte nasjonen. De har høsta fiaskoer i Irak, i Syria og, mest ydmykende, i Afghanistan, og har skapt voldsomme fiender overalt hvor troppene deres har passert. Flagget deres er det mest forhatte i verden, og det med god grunn. Det er det perfekte bildet på et døende dyr, omringa av rovdyr og dødelig såra. For de undertrykte og utbyttede over hele verden finnes det ikke noe gunstigere tidspunkt enn dette for å kjempe for sin frigjøring, for å begrave det imperialistiske regimet og opprette proletariatets nye sosiale orden.
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.