Nyheter fra folkekrigene

Oversatt for Tjen Folket Media av en bidragsyter.

De danske kameratene i Socialistisk Revolution har publisert en lengre artikkel med nyheter fra folkekrigene i Peru, Tyrkia, India og Filippinene som vi gjengir her.

Publisert av Socialistisk Revolution 12.07.23

Nyheter om folkekrigene rundt om i verden (12.07.2023)

Peru

Aksjoner på heltemotets dag 

23. juni

Heltemotets dag ble feiret over hele verden for 37. gang for å minnes kampen utkjempet av Perus Kommunistiske Partis politiske fanger i fengslene i Frontón, Lurigancho og Callao. Frem til den 19. juni gjorde de politiske fangene opprør i fengslene mot et planlagt folkemord, og de gav livene sine i kampen mot troppene, som president Alan García Perez sendte for å massakrere dem den 19. juni 1986.

Perus Folkebevegelse (Movimiento Popular Perú – MPP) offentliggjorde en erklæring i den anledning:

«Ved denne høytidelige anledningen hilser vi IKF (Internationalt Kommunistisk Forbund) og vår uovervinnelige og seiersrike folkekrig og de pågående folkekrigene, som tross alle hindringer fortsetter sin uovervinnelige marsj, som folkekrigene i India, Tyrkia og Filippinene. Folkekrigen, som viser vei for dem som enda ikke er født, og som tjener verdensrevolusjonen og fortsetter å opprettholde, forsvare og anvende marxismen-leninismen-maoismen, hovedsakelig maoismen. Folkekrigen, som er det lysende fyrtårnet for de nåværende væpnede frigjøringskampene og andre, som befrir det internasjonale proletariatet og verdens folk for å feie imperialismen og reaksjonen vekk fra jorden.

[… ] Denne anledningen er også god til nok en gang å skille, knuse og feie den revisjonistiske og kapitulasjonistiske høyreopportunistiske linja (ROL) (Right Opportunist Line -overs.) i Peru, som et senter for den nye verdensrevisjonismen, som benekter den halvkoloniale og halvføydale karakteren til landene i den tredje verden, og sier at disse landene ikke lenger er halvkoloniale eller halvføydale på grunn av «neoliberalismen», som har blitt anvendt siden begynnelsen av 90-årene i det forrige århundre, og i Perus tilfelle også fordi de halvføydale forholdene ble ødelagt med folkekrigen, og Peru ville bli omdannet til et avhengig kapitalistisk land, og deretter ville «den pågående kampen være for demokratiske rettigheter, en ny forfatning og suverenitet». Disse overløperne benekter det som maoismen og Gonzalos tenkning har fastslått: Så lenge den demokratiske revolusjonen ikke har klart å ta makta i hele landet, vil imperialismens, byråkratkapitalismens og halvføydalitetens dominans ikke bli ødelagt. […] ROL fornekter slik revolusjonen som hovedtendensen, fornekter verdensrevolusjonens nye bølge, fornekter selve revolusjonens strategiske offensiv, fornekter hovedmotsigelsen, fornekter den demokratiske revolusjon, fornekter jordspørsmålet i tredjeverdenslandene og fornekter derfor den proletariske verdensrevolusjonen. De er kontrarevolusjonære renegater, anti-maoister og anti-Gonzalos tenkning. ROL har fra 1993 og frem til i dag tjent alle de regjeringene som har avløst den gamle peruanske staten.»

Solidaritetserklæring fra den Folkets Kvinnebevegelse i Brasil med folkekrigen i Peru 

22. juni

Folkets Kvinnebevegelse i Brasil (Movimento Feminino Popular – MFP) har offentliggjort en erklæring til ære for det peruanske folks helter og folkekrigen i Peru.

«I 1986 hadde den nylig «valgte» APRA-skifteregjeringen under ledelse av García Pérez til hensikt å rette et ødeleggende slag mot folkekrigen i Peru. Som en del av oprørsbekjempelsesplanen planla de å overføre fanger fra Lurigancho, El Frontón og Callao (sistnevnte et kvinnefengsel) til det «moderne» Canto Grande, en sann konsentrasjonsleir, slaktehus og tortur. Der planla den gamle peruanske staten å myrde fangene i all hemmelighet. Men i stedet for å oppføre seg som snille får på vei til slakting, besluttet de revolusjonære å gjøre motstand mot den uhyggelige planen om folkemord og begynte å forberede seg på det mange måneder tidligere i de tre fengslene: De lagde masjeter, spyd med metalhoder, buer og piler, steinkastende armbrøster, molotovcocktails og sprengstoff, ‹skuddsikre vester» lagd av kantinebrett; de beskyttet noen innvendige vegger og vinduer med armert betong, byggde et underjordisk rom med plass til 150 mennesker; tok noen vakter som gisler og eksproprierte noen skytevåpen.

PKP og fangene visste, at selv med forberedelse ville motstanden møte mange vanskeligheter – på grunn av selve den objektive faktoren i fangenskapssituasjonen – og det store misforholdet til fiendens styrker og deres midler til krigføring. Men det var ikke det det handlet om, det var å avsløre for Peru og resten av verden, hvor reaksjonær og folkemorderisk den peruanske byråkratiske herskerstaten, dens skiftende regjeringer og dens væpnede styrker er, alle tjenere for imperialismen, hovedsakelig yankee-imperialismen. Fienden kunne begå de største barbari og ta livet av hundrevis av det peruanske folkets beste sønner og døtre, hvilket den også gjorde, men den var nødt til å gjøre det ved høylys dag, med enorme politiske kostnader og høste et rungende nederlag.
[…]
De strålende eksemplene på engasjement og heltemot fra forman Gonzalo og opprørsfangene fra Frontón, Lurigancho og Callao vil inspirere revolusjonære i århundrer og er det beste beviset på at det er rett at gjøre opprør:

Det er rett å gjøre opprør!
Imperialistene og alle reaksjonære er papirtigre!
Massene kan klare hva som helst!»

Les den originale teksten her:

https://brasilmfp.blogspot.com/2023/06/19-de-junho-viva-o-dia-da-heroicidade.html

Tyrkia

Politiet angriper og torturerer demonstranter i Sarıgazi, Istanbul 

8. juli

Demonstranter gjør motstand mot politiets blokade under demonstrasjonen den 2. juli. Foto: Yeni Demokrasi.

Den 2. juli angrep tyrkiske politi en demonstrasjon i Sarıgazi, Istanbul, til minne om Sivas-massakren, hvor den gamle tyrkiske staten myrdet 37 alevittiske intellektuelle på Mamak-hotellet i 1993. Spydspissen i angrepet var rettet mod revolusjonen, da politiet hovedsakelig angrep Partizan-kontingenten, som bar bannere med bildet av kommunistlederen kamerat İbrahim Kaypakkaya og rettferdiggjorde forbudet mot demonstrasjonen på bakgrunn av bannerne. Lignende angrep har blitt utført mange ganger tidligere, f.eks. 1. mai. Den 7. juli ble det avholdt en pressekonferanse, som fordømte angrepet, med Sarıgazis organisasjonskomité, som bestod av Partizan og andre demokratiske og revolusjonære organisasjoner.

Folkemengden protesterte mot angrepet med slagordet «Lenge leve den revolusjonære solidaritet!» og fortsatte å gjøre motstand til tross for at politiet blokkerte veien for demonstrasjonen. Der ble ropt anti-fascistiske og slagord mot politiet. På grunn av motstanden avfyrte politiet tåregass mot demonstrasjonen og fem personer ble arrestert  med makt, deriblant journalisten Emre Orman og tre Partizan-lesere.

I politiets varetekt ble de arresterte utsatt for umenneskelig behandling, ydmykelse og tortur. Det inkluderte nakenvisitasjon, omvendte håndjern, at de arresterte måtte stå med ansiktet mot veggen, samt psykisk og fysisk vold. En av de arresterte Partizan-lesere uttalte at politiet var ute etter ham fra starten og at han ble fysisk torturert mens han var i varetekt. Han sa at politiet hadde sjikanert ham i lang tid og først forsøkt å knekke ham ved å utgi seg for å være en venn og forsøke bestikke ham på forskjellige måter, og da det ikke lyktes begynte de å vente utenfor huset hans og følge etter ham. Han bekreftet at de revolusjonære ikke vil bøye seg for noe press, og at de vil fortsette å kjempe og legemliggjøre kamerat İbrahim Kaypakkaya, som ofret livet for revolusjonen for 50 år siden.

På pressekonferansen, som ble holdt av Sarıgazis organisasjonskomité, ble angrepet og behandlingen av de arresterte fordømt. Det ble sagt at de stadige angrepene mot kamerat Kaypakkaya viser hvor redd herskerklassen er for revolusjonen, fordi de vet, at den før eller siden vil seire. Pressekonferansen fastslo dessuten, at kamerat Kaypakkayas fane igjen vil bli reist i fremtidige aksjoner, og at den revolusjonære kampen vil fortsette til tross for angrep, med de revolusjonære lederne som lever videre i proletariatets og de undertrykte folkenes kamp.

India

Nye ofre for den gamle indiske stat i delstatene Chhattisgarh og Manipur 

14.-23. juni

Banner fra Indias Kommunistiske Parti (Maoistene) i Narayanpur, Chhattisgarh. Foto: The Organiser.

Chhattisgarh
I løpet av de siste ti dagene har det vært flere aksjoner mot den gamle indiske staten i Chhattisgarh med flere døde politifolk, agenter og kollaboratører for den gamle staten.

14. juni satte medlemmer av Indias Kommunistiske Parti (Maoistene) opp bannere og delte ut løpesedler i landsbyen Besmeta i Narayanpurdistriktet, mot en ny gruve i området. Maoistene informerte også om gruvas ødeleggende konsekvenser for miljøet og holdt landsbyens Sarpanch og Uta-sarpanch (lokale myndigheter valgt i landsbyene) ansvarlige.

I to forskjellige aksjoner ble det rapportert at tre politifolk fra den indiske staten ble såret og en drept av maoistiske geriljamedlemmer: Den første av aksjonene 17. juni fant sted i Kanker-distriktet, hvor en improvisert eksplosiv innretning (Improvised Explosive Device – IED) eksploderte og såret tre politifolk, som var holdt på å trene. De sårede politifolkene var en del av en politiskole for terrorbekjempelse og jungel-krigføring (Counter Terrorism and Jungle Warfare – CTJW). Mandag 19. juni ble en politiinspektør drept i Bastar-distriktet.

I tillegg til disse tapene ble en politimedarbeider drept kl. 3 om natten tirsdag 20. juni i Bijapur-distriktet. Maoistene etterlot seg en løpeseddel på liket, som forklarte, at den drepte var en politimedarbeider. Også en tidligere sarpanch i landsbyen Ilmidi Kasaram Para ble eliminert, han var også aktiv antimaoist og medlem af BJP (Bharatiya Janata Party, partiet, som styrer den gamle indiske staten, ledet av Narendra Modi) og hadde siden 2014 samarbeidet om aktiviteter mot IKP (Maoistene).

Kart over delstaten Chhattisgarh i Indien. Foto: Britannica.

Manipur
Der er også rapporter om mange aksjoner og nye ofre for den gamle indiske staten i delstaten Manipur. I Manipur var det flere samtidige skuddvekslinger med automatvåpen den 20. juni. Etter disse skuddvekslingene, andre ildspåsettelser og flere hendelser i løpet av uken, ble internettforbudet forlenget til 25. juni. Forbudet har vært gjeldende siden 4. mai og er blitt forlenget flere ganger.

Om ettermiddagen onsdag 21. juni eksploderte en improvisert eksplosiv innretning i distriktet Bishnupur, og to politifolk ble såret. Det var en annen aksjon tidlig om morgenen torsdag 22. juni: Det var en skuddveksling i Imphal Vest-distriktet, og ytterligere to politifolk ble meldt såret. Denne aksjonen mot politiet ble utført med en rifle og et maskingevær INSAS, indiske våpen, som var blitt plyndret i de foregående ukene. Den 22. juni var det angivelig marsjer og skudd fra væpnede grupper i distriktene Imphal Øst og Kangpokpi. Den gamle indiske hæren har blitt mobilisert og sendt til disse stedene.

Områder med opptøyer og skuddvekslinger i går. Foto: Firstpost.

Mange nye aksjoner i flere delstater

24. juni – 3. juli

Kort over de delstater, der udgør Indien. Foto: Indiatravel.

I de siste to ukene har det vært flere aksjoner i den pågående folkekrigen ledet av Indias Kommunistiske Parti (Maoistene) mot den gamle indiske staten i delstaterne Chhattisgarh, Odisha, Manipur og Andhra Pradesh.

Odisha
Odisha er et av de områdene i India, hvor den maoistiske geriljaen er mest aktiv, og flere distrikter har vært i alarmberedskap i månedsvis. 24. juni ble plakater som fordømte drapet på tre maoistiske krigere i Kalahandi-distriktet i delstaten Odisha, funnet. Disse har skapt frykt og panikk i den gamle indiske statens leire. Plakatene hyllet tre maoistiske krigere, som ble drept under en falsk trefning 9. mai, og erklærte, at de tre revolusjonære ikke var blitt drept i en skuddveksling, men var blitt torturert til døde. 25. juni oppfordret IKP (Maoistene) til bandh (en væpnet generalstreik) på grunn av tortur og mord på tre av deres kamerater: Lalit, alias Rajkamal, Ritu, alias Poja og Sandesh, alias Lakhu. Samme dag dukket plakater og bannere opp i landsbyer i distrikter i Odisha. Plakatene fremhevet de tre martyrenes liv og bedrifter for den nydemokratiske revolusjonen og oppfordret massene til å støtte bandhen. Det ble også funnet plakater som advarte mot å opptre som politiinformanter, da det ville få alvorlige konsekvenser.

Plakater for KPI (Maoistene) grunnlagt i Taprang, Odisha. Foto: The New Indian Express.

28. juni: I Sukma-distriktet i Chhattisgarh ble en vise-sarpanch (valgt landsbyhøvding) og en lærer angivelig drept av maoistiske geriljakrigere. Begge ble funnet skyldige i å være politiinformanter og dømt til døden av en folkedomstol. Det er viktig å understreke, at sarpanch allerede var blitt innkalt for to år siden og formanet om å stoppe sine kontrarevolusjonære aktiviteter, hvor han deretter fikk lov til å beholde livet og forlate området.

30. juni: har ifølge borgerlige medier ti militante fra Folkets Geriljafrigjøringshær (People’s Liberation Guerilla Army – PLGA), som opererer under ledelse av Indias Kommunistiske Parti (Maoistene), tent på to gravemaskiner, fem dumpere og to traktorer i byen Muniguda i delstaten Odisha. Etter angrepet fant det gamle politiet plakater hvor det stod at eieren av knuseverket utnyttet sine arbeidere og skadet miljøet ved å forurense og ødelegge veiene i området. Plakatene advarte ham om lignende væpnede aksjoner hvis han fortsatte med slike aktiviteter. Etter aksjonen satte det gamle politiet inn ekstra styrker i området, men det lyktes ikke å finne angriperne.

Lastebiler brent av maoister i en nylig geriljaaksjon. Foto: Odishatv.

Den 1. juli ble en leir med knusere, boremaskiner og andre lignende maskiner angrepet i Rayagada-distriktet: Ifølge vitner ankom ti maoistiske geriljamedlemmer til leiren og satte ni kjøretøy i brann. Etter aksjonen etterlot de plakater der de forklarte at disse maskinene forurenset dette området og ødela veiene og jorden. Maoistgeriljaen har tidligere gjennomført lignende aksjoner mot de store gruve- og byggefirmaene som angriper bøndene.

Manipur
Det rapporteres stadig om kamper, herunder skuddvekslinger og ildspåsettelser. 1. juli rapporterte den gamle indiske staten om en skuddveksling mellom to forskjellige grupper i Churachandpur-distriktet natten mellom lørdag og søndag, hvor en person ble drept og en annen såret. Væpnede styrker fra den gamle indiske staten gjennomsøkte området og iverksatte en operasjon, men oppdaget at de bevæpnede angriperne hadde greid å flykte inn i jungelen. 2. juli: Bevæpnede menn avfyrte skudd mot Phougakchao Awang Leikai og Kwakta-landsbyerne i Bishnupur-distriktet fra de omkringliggende åsene søndag kveld og såret enda en person. 3. juli: Mandag brente bevæpnede menn ned noen bondehus i landsbyen Chirik og skjøt fra åsene mot landsbyerne Leikinthabi og Chirik i Imphal Vest-distriktet.

Chhattisgarh 
I Chhattisgarh fant en folkedomstol en sarpanch (lokal politisk myndighet i India) og en lærer skyldig i å være politiinformanter. De ble henrettet natten mellom den 28. og 29. juni, og det er velkjent at de begge var aktive forsvarere av den gamle regjeringen og spredte dens ideer og påståtte resultater blant befolkningen. Begge var fra Tadmetla, en kommune som betraktes som en høyborg for maoister i delstaten Chhattisgarh. Tirsdag 4. juli var det nok en aksjon, hvor maoistiske geriljaer tente på to kjøretøy fra et gruveselskap i nærheten av byen Nayapara. Tirsdag 4. juli var der også et sammenstøt mellom maoistiske geriljamedlemmer og det gamle indiske politiet i Bijapur-distriktet uten bekreftede tap.

Andhra Pradesh
I byen Visakhapatnam, Andhra Pradesh, kom IKP (Maoistene) lørdag 1. juli med en erklæring, hvor de advarte privatskolene og undervisningsministeriet om at det ville få alvorlige konsekvenser for dem hvis de fortsatte med å plyndre de familiene, som sender sine barn på skole. IKP (Maoistene) forklarer at utgiftene er steget med mellom 10 og 30 prosent siden i fjor, og at foreldrene «blir utnyttet i form av notatbøker, uniformer og busskostnader», og at skolene «også tvinger elevene til å kjøpe bøker og uniformer fra skolen, hvilket gir foreldrene en ekstra byrde».

Om den aktuelle kampen i Manipur

2. juli

Demonstrasjon 3. mai i Manipur. Foto: Khalvontawi.

3. mai startet mange sammenstøt i delstaten Manipur, som fortsatt pågår. Denne dagen mobiliserte Sammenslutningen av alle stamme-studentene i Manipur (All Tribal Students Union of Manipur – ATSUM) i protest mot at meiteiene ble oppført på listen over registrerte stammer (Scheduled Tribes), noe som gjør meiteiene i stand til lovlig å fordrive bøndene fra jorda si.

Per 12. juli var 138 mennesker drept, og omkring 60.000 bønder blitt fordrevet, de fleste av dem fra The Hills-området, som tilhører kuki-stammegruppen. Men kampen startet lenge før. I februar utviste delstaten Manipur nye bønder i Churachandpur-distriktet, og deretter var det mobilisering i mars, som ble undertrykt med vold av det gamle indiske politiet. Det var også en generalstreik i april, arrangert av Forum for urfolkstammeledere (Indigenous Tribal Leaders’ Forum- ITLF), samtidig med et besøk av Manipurs førsteminister, N. Biren Singh. Deretter startet de første opptøyene. Den store godseierklassen og den byråkratkapitalistiske klassen ønsker å fordrive bøndene for å fortsette konsentrasjonen av jord, og også fordi det er olje, gass og andre mineraler i området.

Det er hovedsakelig to sider som er involverte i kampen:
På den ene siden er den byråkratkapitalistiske klassen og de store godseierne, som er interesserte i å overta bøndenes jord. De tilhører meitei-stammen, og de er hovedsakelig hinduer. De har den gamle indiske statens ressurser, og de har alltid regjert delstaten Manipur, uansett hvilket politisk parti det har vært snakk om. Derfor er de i stand til å sette inn store politistyrker for å fordrive bøndene fra jorda si, slik det skjedde den 20. februar i et av de tilfellene som utløste de pågående opptøyene. De holder hovedsakelig til i de fruktbare dalene rundt hovedstaden Imphal. For øyeblikket representeres de dominerende klassenes interesser av Bharatiya Janata Partiet (BJP) i Manipur. I tillegg til den gamle statens repressive styrker har disse dominerende klassene også opprettet sine egne militser og grupper av bøller, som de bruker som spydspiss mot bøndene som ønskes fordrevet fra jorda si.

På den andre siden er bøndene, som forsvarer seg mot borgerskapets og de store godseierens forsøk på fordrivelse og aggresjon. Bøndene er hovedsakelig samlet i to stammegrupper, kuki og naga, og de er hovedsakelig kristne. De bor for det meste i fjellene. De har sine egne enhetsorganisasjoner som ATSUM eller ITLF, men samtidig har de sine egne regionale bondeorganisasjoner. Når det gjelder kuki, har de nylig vært utsatt for mange klager og angrep fra borgerskapet og de store godseierne, som tilhører meitei-gruppen, og regjeringen i Manipur: De kriminaliserte kukiene ved å si at denne gruppen er ulovlige innvandrere fra Myanmar, og derfor er bosetningene deres i mange av områdene deres ulovlige. De har også sagt at kuki ikke overholder miljøvernsreglene, fordi de bor i vernede og reserverte skoger, og at de burde fordrives derfra. De beskylder til og med kukiene for å være narkohandlere eller «narko-terrorister», fordi bøndene i denne regionen planter valmuer i fjellene. Alt dette er grunnlaget til de herskende klassene for å på en «berettiget» eller lovlig måte fordrive disse bøndene fra landet sitt.

I alle disse årene har den gamle indiske staten forsvart den byråkratkapitalistiske klassens og de store godseierenes interesser i regionen. Den gamle indiske staten har mangedoblet tallet på embetsfolk i løpet av de siste årene, og det er andre gamle militser fra den lokale reaksjonen som er samlet under meitei-stammen som blir finansiert og beskyttet. Den paramilitære organisasjonen RSS (Rashtriya Swayamsevak Sangh) er et eksempel.

Når det gjelder den gamle indiske statens sikkerhetsstyrker, er det opplysninger om at de lar disse militsene herje, selv når de plyndrer våpenbutikker, politistasjoner osv. Noen vitner har også fortalt at enkelte medlemmer af Assam Riflene (Utenriksministeriets tropper) skal ha deltatt aktivt i angrep på bøndene.

Kart over delstaten Manipur i den gamle indiske staten. Foto: The Guardian.

Den gamle indiske staten har vist sin manglende evne til å håndtere bondemassenes opprør og motstand i Manipur. Den har ikke vært i stand til å gjenskape stabiliteten i området til tross for stor militær-, paramilitær- og politiinnsats (opp mot 40.000 tropper innsatt av den gamle indiske staten og myndighetene i Manipur). Til tross for alle dens anstrengelser har den gamle indiske staten sett hvordan sin anti-folkelige politikk har utløst et opprør blant bøndene, og det har tydelig vist svakheten i byråkratkapitalismen og i den halvkoloniale og halvføydale staten selv, som er i ferd med å bli overvunnet av et opprør i en perifer stat. Det har skjerpet mange motsetninger innenfor den indiske byråkratkapitalistiske klassen og innenfor dens representative partier, som BJP.

I disse månedene har massenes kamp vist at den har et stort potensiale. Blokadene av veiene har vist seg å være effektive og har fremkalt en dyp forsyningskrise. Der er blitt gjennomført tallrike aksjoner mot representanter for den gamle indiske staten og BJP, og portforbudene er konstant blitt utfordret av spontane mobiliseringer. Selv noen militærkonvoier har blitt blokkert av massene på landet.

Blokade ved motorveier i Manipur. Foto: The Telegraph India.

Vi kan se en hovedmotsigelse i denne kampen, og det er motsigelsen mellom bondestanden og føydalstaten. Massemediene skildrer denne kampen som en simpel stamme- eller religionskonflikt, og den gamle staten sier at situasjonen er i ferd med å vende tilbake til det normale, og at opptøyene er skapt av bråkmakere. Men alt dette avslører virkeligheten, for nøkkelen til disse kjensgjerningene er kampen for jorda, motsigelsen mellom bøndene og den byråkratkapitalistiske klassen og de store godseiere. Bondemassene kjemper og motstår angrepene fra den gamle indiske staten og de herskende klasser, og de konfronterer dem direkte.

Flere ofre for den gamle indiske staten i Manipur – kampen fortsetter 

29. juni – 8. juli

Brannstiftelse og opptøyer i slutten av juni i distriktet Kangpokpi, Manipur. Foto: NDTV.

Kampen fortsetter, skjerpes og utvides til andre deler av delstaten Manipur. Det er rapporter om nye tap i flere distrikter hos den gamle indiske statens tropper i Manipur. Det er en kamp om jorda mellom to parter: på den ene siden bøndene, hvor de fleste er fra kuki- og naga-stammene, og på den andre siden den byråkratkapitalistiske klassen og godseierne som kontrollerer delstaten Manipur, og som for det meste er fra meitei-stammen.

Utstasjoneringen av tropper har vært økende siden mai, og nå er det ca. 40.000 soldater, herunder soldater og Assam riflene, tropper fra innenriksministeriet. Utover det har delstaten Manipur utstasjonert omkring 45.000 politiagenter. Den gamle indiske staten planlegger å øke antallet tropper i dette område etter valget i Vest-Bengal.

Kart over distriktene i delstaten Manipur. Foto: The Wire.

Befolkningen i Manipur har møtt denne militære innsettelsen og den gamle statens undertrykkelse med økt kamp. For eksempel myrdet politiet to aktivister den 29. juni, hvor deres familier og andre demonstranter i etterkant lagde en spontan demonstrasjon der de døde ble båret til Manipurs førsteminister N. Biren Singhs hus. Politiet oppløste demonstrasjonen med tåregass. Etter dette er sammenstøtene med den gamle indiske staten blitt intensivert: 30. juni ble en politibetjent drept i en skuddveksling i Haraothel, Kangpokpi-distriktet, 4. juli forsøkte en folkemengde å angripe en militærbase i Tubal-distriktet og ta våpnene der, hvilket resulterte i at en soldat fra Assam Riflene ble såret og et av kjøretøyene brent. Etter angrepet, den 5. juli, ble en soldats hus brent ned i det samme distriktet av en ny spontan mobilisering på 700-800 mennesker.

Etter at massenes kamp og standhaftighet overfor den gamle indiske statens undertrykkelse var vokst, uttalte yankee-imperialismen gjennom sin ambassadør i India, Eric Garcetti, den 6. juli:

«Når du spør oss om USA’s bekymring, tror jeg ikke det er en strategisk bekymring. Jeg tror, det handler om menneskelige bekymringer. […] Vi er klare til å hjelpe på ethvert vis, hvis vi blir bedt om det. Vi vet det er en indisk sak, og vi ber for fred, og at den må komme raskt. For vi kan skape mer samarbeid, flere prosjekter og flere investeringer, hvis freden er på plass. Jeg vil gjerne sende et meget klart budskap – den østlige delen av India og den nordøstlige delen av India betyr noe for USA. Dets folk, dets steder, dets potensiale og dets fremtid betyr noe for oss.»

Av uttalelsen fremgår det tydelig at USA er interessert i å beskytte sine interesser i området, og at man på en fordekt måte foreslår muligheten for en amerikansk militær intervensjon.

Den siste uken er kampen blitt skjerpet i Bishnu Pur-distriktet: Fredag kveld den 7. juli ble en politimann drept i en skuddveksling med væpnede grupper, lørdag 8. juli ble det rapportert om en bombeeksplosjon og en skuddveksling, som resulterte i en såret politimann i en landsby i samme distrikt; samme lørdag var der flere spontane mobiliseringer av flere hundre mennesker som brente flere kjøretøy, forsøkte å plyndre politiets arsenal og konfronterte den gamle indiske statens tropper i en annen landsby i samme distrikt.

Den gamle indiske staten hevder at «situasjonen er anspent i noen deler av Manipur, men normal i de fleste av distriktene». Men staten har også besluttet å innsette personlig sikkerhet i sju distrikter i Manipur (det er 16 distrikter i hele delstaten) for å beskytte den delen av bøndene som arbeider og samarbeider med staten Manipur, fordi de ikke kan garantere sikkerheten deres. Dessuten har det ikke lyktes å få alle elevene tilbake til skolene tross regjeringens ordre om å gjenåpne alle skoler etter 5. juli.

Filippinene

NPA gjennomfører en militæroperasjon i Abra-provinsen for å straffe AFP 

28. juni

En AFP-soldat (Filippinernes Væpnede Styrker – Armed Forces of the Philippines) ble drept 27. juni, av Agustin Begnalen Command av den Den Nye Folkehæren (New People’s Army – NPA)- Abra. Militæroperasjonen fant sted i Sitio Mangmangga, Barangay Naguillan, Sallapadan, i den nordlige provinsen Abra, og ble utført for å straffe AFP for de forbrytelsene de konstant begår mot befolkningen. En annen soldat fra 102. Infanteribataljon (IB) ble også såret.

Abra er en nordlig provins på Filippinene. Foto: ITNEG Country.

AFP’s 24. IB gjennomfører militære aksjoner, som forstyrrer befolkningens produktive aktiviteter, og sjikanerer konstant folk som de mistenker for å være tilhengere av NPA. I tillegg viser statens såkalte Omfattende program for landbruksreform (Comprehensive Agrarian Reform Program – CARP) seg tydelig å være falsk og bringer kun lidelse til folket i Abra. CARP ble introdusert av president Aquinos regjering i 1987 med formål å omfordele jord til jordløse bønder og landarbeidere. Det er blitt videreført av forskjellige regjeringer siden da, senest av den nåværende president Marcos den yngre, som vil underskrive en ny lov om «Program for frigjøring av landbruket» i juli. Denne nye loven vil «styrke» de som har nytt godt av CARP gjennom «støttetjenester og kredittfasiliteter» og lover at de som får jord gjennom programmet i fremtiden, vil få den uten gjeld. Som alle de tidligere lovforslagene i forbindelse med CARP, vil dette ikke gjøre noe for å bryte de store jordbesitternes herredømme. Til tross for denne pågående «omfattende» jordreformen lider bøndene stadig under de store godseiernes og monopolenes herredømme, tynget av høy jordleie, omkostninger til gjødsling og sprøytemidler, samt høye renter på leien deres. Mange bønder er også nødt til å flytte til byene for å arbeide i lavtlønte og farlige jobber.

Også i andre dele av Filippinene fortsetter kampen. Senest den 16. juni ble fem NPA-krigere, ‹Ka Adonis/Do/Dolly/Dodo›, ‹Ka Kiya/ Apol/April›, ‹Ka Chippy/Raffy/Maleya›, ‹Ka Renz› og ‹Ka Mitz/Third› martyrer i et luftbombardement utført av AFP. NPA Agusan del Norte fordømmer dette som et forgjeves forsøk på å ødelegge revolusjonen, hvilket understreker fiendens karakter av å være en papirtiger. I Negros Oriental massakrerte den 62. IB beboerne i byen Sitio Cansampo (Barangay Bagtik, La Libertad) den 23. juni ved å skyte tilfeldig rundt seg. Også i Masbate har AFP fortsatt sine folkemordsaksjoner. I byen Sityo Abanggan (Barangay San Carlos, Milagros) ble en mann som arbeidet på en vei, drept, og den 16. juni ble en mindreårig drept i byen Dimasalang. I denne perioden har det også vært drapsforsøk på bønder og på en barangay-leder. I det førstnevnte tilfellet var den myrdede aktivt medlem av en sammenslutning av fattige bønder, som i det siste har gjort kraftig motstand mot det utenlandske selskapet Filminera-Masbate Gullprojekters utvidelsesplaner i området. NPA oppfordrer til å intensivere den væpnede kampen for å få fienden til å betale for sine forbrytelser.