Oversatt for Tjen Folket Media av en bidragsyter.
Våre kamerater i tyske Dem Volke dienen har publisert den følgende teksten om hvordan ukrainske flyktingekvinner brukes i tvangsarbeid når de kommer til Tyskland.
Lenke: «Enslavement of fled Ukrainian women in Germany«
Ukrainske kvinner på flukt under slaveri i Tyskland
Ved utgangen av juni befant det seg over 1,1 millioner krigsflyktninger fra Ukraina i Forbundsrepublikken Tyskland, hvorav nesten to tredjedeler er kvinner. Mens de voksne mennene mellom 18 og 60 år, som i utgangspunktet har forbud mot å forlate Ukraina, i mange tilfeller allerede har etablert et komfortabelt liv i imperialismen – de fleste av dem kommer selvsagt også fra velstående kår i Ukraina – fører veien til Tyskland for de fleste av kvinnene og barna deres til grov utnyttelse og fattigdom.
For en tid tilbake rapporterte NDR (Nordtysk kringkasting) og Panorama 3 om flere ukrainske kvinner som utnyttes i uoffisielle jobber uten rettigheter, for eksempel en kvinne fra Vest-Ukraina som gjennom et byrå ble formidlet til sønnen til en 90 år gammel dement kvinne fra Hamburg-forstaden Seevetal for å ta seg av henne som 24-timers pleier. Sønnen betalte nesten 1000 euro til byrået, og byrået mottok også mer enn 1600 euro i støtte fra pleieforsikringen; den ukrainske arbeideren, som i egenskap av å være en uregistrert flyktning uten arbeidstillatelse ble tvunget til å akseptere det motbydelige tilbudet om denne jobben, fikk ikke utbetalt lønn i det hele tatt.
Byråene som tar seg av arbeidsformidlingen her, ser spesielt etter østeuropeiske kvinner, og i disse tider spesielt etter ukrainske krigsflyktninger, som for øyeblikket er villige til å akseptere ethvert tilbud. Arbeid uten oppholds- og arbeidstillatelse er selvsagt ulovlig og faller ikke inn under statens kontroll, selv om byråene hevder det motsatte overfor de intetanende kvinnene.
«Report Mainz» rapporterte om et lignende tilfelle kort tid etter krigsutbruddet: En ukrainsk kvinne som hadde kommet til Tyskland flere måneder før krigsutbruddet, da invasjonen allerede var under utvikling, og som i stedet for sine tre parallelle jobber i Ukraina, der hun tjente rundt 150 euro i måneden, uten fridager, nå jobbet i en døgnåpen barnehage. Der betalte barna til den som skulle pleies nesten 2400 euro til det polske formidlingsbyrået – hvorav 900 euro kom inn som nettolønn til kvinnen. Hun mistet kontakten med barna i noen dager etter krigsutbruddet og rapporterte:
«I Tyskland kan jeg i det minste tjene litt mer penger. Menneskene jeg jobber med er svært pleietrengende. Det er hardt arbeid. Jeg gråter nesten hver dag, men jeg biter tennene sammen. Jeg savner familien min, sønnen min.»
NDR rapporterer også om en 51 år gammel kvinne fra Øst-Ukraina som kom til Tyskland i oktober i fjor, registrerte seg som flyktning i Hamburg og fikk jobb som renholder på et cruiseskip ved Meyer Werft i Papenburg, der hun allerede den andre måneden manglet lønnsslipp. Den faglærte metallarbeideren var ansatt av Akkoc-selskapet fra Hannover, som Meyer Werft i praksis hadde som underleverandør. I tre måneder ventet hun på pengene sine, innkvartert av Akkoc i et gammelt hus i Peine i Niedersachsen, der hun midlertidig måtte dele rom med fire andre kvinner.
De nevnte eksemplene på ukrainske flyktningkvinner har det til felles at det alltid sørges for innkvartering, det vil si at det garanteres at arbeiderne midt i de elendige forholdene får det mest nødvendige for å overleve og å kunne jobbe igjen neste dag, slik at byråene og underleverandørene, som til syvende og sist er underlagt den tyske imperialismen, kan presse lønningene eller droppe betalingen. Med all brutalitet holder de tyske imperialistene, og her spesielt arbeidsminister Hubertus Heil (SPD), krisens virkninger på nasjonaløkonomien i sjakk. For å håndheve dette er det helt nødvendig å dele opp arbeiderne etter nasjonalitet eller «opprinnelse».
Næringslivsmagasinet Business Insider rapporterer om et annet tilfelle (det finnes også korte reportasjer om andre ukrainske kvinner som har jobbet i Düsseldorf og Hannover for 97 eurocent i timen og 200 euro i måneden som renholdere og logistikkarbeidere). En 20 år gammel ukrainsk kvinne som hadde flyktet fra hjembyen Romny i Øst-Ukraina i mars 2022 for å unnslippe russiske stridsvogner og hadde jobbet på en fabrikk i Polen for fire euro i timen underveis, fulgte et tilbud i Tyskland på et bakeri i Esslingen ved Neckar av en tilsynelatende godhjertet person, Maximilian H., som «ville gjøre det mulig» for flyktninger fra Ukraina å få et «godt liv» med en 8-timers arbeidsdag og en dagslønn på 100 euro pluss overnatting. Etter kort tid begynte han å ansette tre ukrainske kvinner der uten avbrudd, det vil si at han sendte dem ut om natten for å bake opp varene, ringte dem når som helst på døgnet og betalte ikke lønnen deres: «Han betalte oss bare når vi tryglet ham om å gi oss penger når vi gikk tom for mat.»
Maximilian H. lot dem ikke lenger gå utenfor døren for å røyke, stengte av området deres med innsynsfilm og låste dem til slutt inne i bygningen for å skjule de utnyttende forholdene for naboene. Selv om han betalte 1100 euro i husleie for boligen, trakk han 600 euro i boligkostnader fra lønnen til hver av de tre kvinnene, slik at timelønnen ble ca. 3,30 euro – 12,50 euro var «avtalen». Da den unge ukrainske kvinnen klaget, ble bakeren rasende og kastet henne ut under trusler om fysisk vold.
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.