Oversatt for Tjen Folket Media av en bidragsyter.
En bidragsyter har oversatt følgende intervju fra den franske avisen Nouvelle Epoque med kameratene i Folkets Kvinnekomité (CFP).
Lenke: «Interview du Comité Féminin Populaire (CFP)«
Intervju med Comité Féminin Populaire (CFP)
I dag bringer Nouvelle Epoque et intervju med et medlem av Comité Féminin Populaire, en revolusjonær kvinneorganisasjon som ble stiftet 8. mars 2023.
NE: Hei, kamerater. Først av alt, takk for at dere stiller opp til dette intervjuet. Kan dere først og fremst gi oss en presentasjon av Comité Féminin Populaire?
CFP: Comité Féminin Populaire (CFP) er et resultat av flere års arbeid utført av revolusjonære aktivister gjennom Comités Populaires d’Entraide et de Solidarité (CPES) i arbeiderstrøkene. Med utgangspunkt i det faktum at det hovedsakelig var kvinnene i arbeiderbydelene som mobiliserte for sine familier og sin klasse, ble behovet for en revolusjonær kvinneorganisasjon raskt tydelig. CFPs første skritt var aktiv deltakelse i de lokale beboernes kamp i CPES, samt komiteens tilstedeværelse blant streikevaktene, der kvinnene nok en gang mobiliserte massivt. Ideologisk baserer vi oss på en marxistisk og internasjonalistisk analyse av situasjonen for proletariske kvinner i Frankrike og andre steder.
NE: Det er interessant. Kan dere fortelle oss hvilken ideologisk og historisk arv dere gjør krav på?
CFP: Kvinner har alltid stått i spissen for opprør og i klassekampens hete. En av de første ekte proletariske kvinneorganisasjonene i Frankrike går tilbake til 1936, med Union des Jeunes Filles de France (UJFF), grunnlagt av den store kameraten Danielle Casanova, en ledende skikkelse i motstandsbevegelsen. Jeunes Filles de France og Comité Féminin har som organisasjoner historisk sett spilt en grunnleggende rolle i motstandsbevegelsen i Frankrike under okkupasjonen.
På den tiden arbeidet disse organisasjonene sammen med Jeunesse Communiste og Comités Populaires d’Entraide et de Solidarité der folk bodde, for å tjene folket ved å fremme behovet for en enhetsfront. Disse kvinnene tok prinsippet om klasseenhet til det høyeste nivået. Som revolusjonære kvinner er vi også dypt internasjonalistiske, og vi lar oss for tiden inspirere av de folkelige kvinnebevegelsene som har blomstret siden 1980-tallet i Latin-Amerika, og som fortsetter å tenne ikke bare kvinnenes, men hele klassens opprør.
NE: Hva mener dere er de spesifikke aspektene ved kvinnekampen i Frankrike? Det sies ofte at proletariatet i Frankrike er veldig kampvillig. Hva er særegent med kvinnene?
CFP: Som et imperialistisk land hyller Frankrike seg inn i en kappe av likestilling og «feminisme». I henhold til loven er menn og kvinner strengt likestilte. Borgerskapet er ute av stand til å se det materielle grunnlaget for problemet, fordi det ville sette spørsmålstegn ved dets eksistens, så det er også ute av stand til å forklare hvorfor patriarkatet fortsetter å eksistere, til tross for at likestilling er vedtatt. Den ender derfor opp med å gjøre det til et individuelt anliggende, eller et uoverstigelig skille mellom kvinner og menn. Proletariatet beviser det motsatte hver dag, fordi menn og kvinner i vår klasse lever, arbeider og kjemper side om side. Vi sier ikke at proletariske menn ikke er sexistiske, men vi ser dette som et bevis på at problemet ligger et annet sted, i systemet.
På samme måte som mennene har kvinnene i Frankrike en kampvilje som går tusenvis av år tilbake i tid, og som kan merkes i kampen, i streikene, overfor sosialbolig-utleierne og i opptøyene der vi alltid er til stede, til tross for den falske retorikken til enkelte. Kampånden til Frankrikes kvinner viser seg hver dag, når vi kjemper for å brødfø familiene våre, når vi overlever systemets vold, når vi jobber oss ihjel uten å gi opp.
Hvis vi skal beskrive kameratene vi nylig møtte i bevegelsen mot pensjonsreformen eller i streikekampen, må vi nevne deres usvikelige selvoppofrelse, deres dype rettferdighetssans og fremfor alt deres urokkelige optimisme. Men det er utvilsomt ilden fra barrikadene som varmer hjertene. (Latter)
NE: I den nåværende konteksten, kan dere fortelle oss hva dere synes om kampen til Vertbaudet-arbeiderne?
CFP: Vertbaudet-arbeidernes kamp vakte oppsikt av flere grunner. For det første den uakseptable undertrykkelsen de ble utsatt for, et åpenbart eksempel på den pågående reaksjonariseringen. Men også fordi de store streikene i kvinnedominerte sektorer ikke har vært de mest tallrike eller mest omtalte siden kampen til de kvinnelige arbeiderne på Ibis-hotellet i Les Batignolles. Vi er vant til streiker blant jernbanearbeidere, energiarbeidere og søppeltømmere, men ikke så mye blant kassadamer, butikkmedarbeidere, syersker og dagmammaer. Og likevel er det så mange av dem!
For det første var streikene sjeldnere før i tiden, og de fikk også mindre mediedekning. For det andre gjør den usikre situasjonen for kvinnelige arbeidstakere, som kombinerer de dårligst betalte jobbene med deltidsarbeid, det vanskelig å gjennomføre lange streiker. Men det viktigste er at dette er en situasjon som kommer til å formere seg, siden den er frukten av sin tid. Imperialismens andre krise som vi opplever, forsterker de utbyttedes prekære situasjon, og der det er undertrykkelse, er det motstand! For å beholde fotfestet kommer det franske borgerskapet, gjennom sin marionettregjering, til å presse gjennom en rekke morderiske reformer, øke prisene og forverre arbeidsforholdene. Som svar på dette kommer vi til å trappe opp antall opprør, streiker og kamper mot dem som raner oss. Og vi, folkets kvinner, kommer til å gå i spissen.
NE: Hvordan tolker dere regjeringens nylige kampanje «mot gatetrakassering»?
CFP: Den reaksjonære Macron-regjeringen, som gjorde sin forrige femårsperiode til en «likestillingsperiode», bruker nå Forces du désordre til å dele ut brosjyrer mot sexistisk og seksuell vold. Målet, sier de, er å advare folk om hva de skal gjøre hvis de blir vitne til et angrep.
For det første er det en anledning til å minne folk på den elendige mottakelsen kvinner får ved politistasjoner i Frankrike etter et overfall (nektelse av å anmelde, hån, venting, omvendt bevisbyrde osv.). For det andre er det nok en gang en legalistisk løsning på problemet og en usynliggjøring av voldens vesen, som ikke er noe annet enn en frukt av patriarkatet.
Poenget er at denne kampanjen slett ikke er bra for oss. Tvert imot er den en del av den reaksjonariseringen av regimet som vi har opplevd i noen år nå, og som bare blir verre og verre. Det er ikke tilfeldig at det er politiet som deler ut løpesedler og driver forebyggende arbeid, ettersom det bidrar til å «forbedre deres image». Staten må forsvare sin ryggrad, politiet. Alt er tillatt, til og med å bruke kvinners rettferdige krav, som om de ikke allerede hadde makten og ikke på noen måte var ansvarlige for volden som utøves mot oss.
NE: Er det noe annet dere vil dele med oss? Sitater, anekdoter, referanser?
CFP: Jeg vil avslutte med dette enkle sitatet, som sier mye for oss, fordi det betyr at vår frigjøring bare kan komme fra kampen for et nytt samfunn, fritt for kapitalisme:
«For å være mannens likemann må kvinnen være mannens kamerat», Danielle Casanova.

Demonstrasjon 8. mars 2023 i Lyon. På banneret som CFP bærer, står det: «Folkets kvinner i fortroppen! La oss erobre halve himmelen!»
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.