Oversatt for Tjen Folket Media av en bidragsyter.
Kameratene våre i Folkets kvinnebevegelse (MFP) har skrevet denne teksten om kamerat Elzita Rodrigues Silva, som ga livet sitt til kampen. Teksten er en hyllest av hennes dedikasjon og hennes liv er et eksempel til inspirasjon.
Publisert av Movimiento Femenino Popular 14.08.2023
Elzita Rodrigues Silva: Et liv som eksempel på kamp
14. august 1949 ble kamerat Elzita Rodrigues Silva født på landsbygda i Santa Rosa de Lima, som den gang var en landsby i Montes Claros, Minas Gerais. Hun kom i kontakt med den revolusjonære bevegelsen gjennom livets kriker og kroker og kampen for jord som folket i Nord-Minas førte, nettopp under den første jordokkupasjonen som ble organisert av det daværende arbeider- og bondeforbundet LOC i årene 1994/1995.
Denne kvinna med bondebakgrunn gjorde en stor innsats for folkets kamp i løpet av sin levetid. Som leder for fattigbøndenes kamp i Nord-Minas deltok hun aktivt i dannelsen av MFP (Folkets kvinnebevegelse) som organiserte grupper av bondekvinner som deltok i kampen for jord.
Kamerat Elzita var eldste datter i en bondefamilie med tolv søsken, og opplevde ulike former for nød fra barndommen av. Hun var gift to ganger og fikk fem barn. Hun arbeidet i mange år som ufaglært sykepleier på de største sykehusene i byen. Hun ble beundra for sin oppriktighet og dedikasjon, og hun ga aldri opp overfor sykdom og hjalp mange syke mennesker med å håndtere sine vanskeligheter.
Hun kom i kontakt med og knytta seg til den sosialistiske saken gjennom Porfírio, en historisk forkjemper for den folkelige saken nord i delstaten. Hun var vant til å kjempe hardt mot de vanskelighetene livet bød på fra tidlig alder, og utvikla seg til å bli ei selvstendig og svært sterk kvinne som overførte fasthet og mot til alle hun møtte.
Hun var opptatt av å bidra til folkelig mobilisering og deltok i Janaúbas foreningsføderasjon og i den historiske kampen til husokkupantene i Cachoeirinha, som tappert motsatte seg at den berykta oberst Georgino, sjef for 10. militærpolitibataljon, skulle fordrive dem fra jorda deres under kuppet i 64 og militærregimet. Elzita var en av dem som sluttet seg til det daværende arbeider- og bondeforbundet,som uten å vente på flere løfter invaderte jorda på Agrivale-gården og okkuperte distriktskontoret for vanning av Jaíba-prosjektet.I slutten av 1994 slo de 212 familiene, opprørt over den opportunistiske ledelsen som brukte og manipulerte dem for sine egne interesser, leir ved bredden av elva São Francisco og erobra jorda si. Senere gikk de med på å bytte den mot 5 hektar jord i Jaíba-prosjektet.
Hennes engasjement og interesse for bøndenes kamp, hennes politiske klarhet og lederegenskaper vakte kameratenes oppmerksomhet. Med sine enkle ord, men med stor fasthet og besluttsomhet, klarte hun raskt å samle de mest seriøse folkene som var engasjert i kampen rundt seg. Hun var alltid opptatt av hvordan en kunne utvide og styrke kampen, med dens klassemessige og politiske karakter, og ikke bare dens krav. Hun forsøkte alltid å vise at det bare er gjennom en breiere kamp som forente folket i byene og på landsbygda for å erobre et nytt samfunn, at det vil være mulig å realisere bøndenes og arbeidernes største ambisjoner. I 2000 var hun en avgjørende drivkraft bak stiftelseskongressen til Fattigbøndenes forbund (LCP) i byen Janaúba, Nord-Minas, der nesten tusen bønder samla seg og marsjerte gjennom den nest største byen i området, og reiste den hellige fana for kampen for jord. På sin vei gikk hun aldri glipp av en anledning til å heve og utfolde revolusjonens fane, og hun holdt kraftfulle taler der hun oppfordra bondemassene, og spesielt kvinnene, til å heve hodet og konfrontere latifundiene og deres halvføydale undertrykking, konfrontere den gamle staten og kjempe for å ødelegge de tre fjellene av utbytting og undertrykking som tynger det brasilianske folkets skuldre: halvføydaliteten, byråkratikapitalismen og imperialismen!
Fremragende leder og overbevist kommunist
Som en av grunnleggerne av LCP og MFP har Elzita alltid opptrådt som en fremragende leder. Hun deltok i utarbeidelsen av «Vår vei» (program fra LCP, utgitt i 2001, oversetters anmerkning), en oppslagsbok for bønder som følger den agrare revolusjonens vei for å erobre jord, fordele jorda til de som arbeider på den og gjennomføre det agrare programmet til forsvar for folkets rettigheter! Det har vært utallige møter, produksjonsseminarer, forsamlinger og aktiviteter der kameraten deltok, og der hun forsvarte og anvendte den klassemessige, kampvillige og uavhengige linja. Hun kjempa mot korporatismen i folke- og fagbevegelsen og slo avgjørende slag mot den småborgerlige feminismen, og argumenterte for at kvinner skal kjempe sammen med kameratene sine, skulder ved skulder, og at kvinners emansipasjon vil være den proletære revolusjonens verk og komme med hele klassens frigjøring.
Med sin skarpe kritikk latterliggjorde hun den reaksjonære og falske borgerlige moralismen til de kvinnefiendtlige «for liv»-bevegelsene mot retten til lovlig abort. Kamerat Elzita forsvarte kvinners rettigheter og kampen mot kriminalisering av abort, hun forsvarte kvinners og ungdoms aktive deltakelse i kampen for bedre levekår, og med hennes eksempel leda hun mange kamerater til revolusjonær aktivisme. Ikke engang alvorlige helseproblemer fikk henne til å miste sin besluttsomhet og sitt engasjement for den folkelige kampen og revolusjonens sak. Hun fortsatte i en ny skyttergrav med samme overbevisning, fasthet og ro.
I denne perioden med intens kamp, og rik på erfaring, fikk kamerat Elzita mest mulig ut av den ved å studere marxismen i dens nye utviklingsfase: maoismen. Hun spredte og formidla denne ideologien og forsvaret for å bygge et nytt samfunn med rettferdighet og likhet. Hun erklærte seg som overbevist kommunist med den samme enkelheten som hun alltid brukte i møte med de største og viktigste beslutningene i livet. Hennes råd og eksempler på besluttsomhet og kameratskap er utallige. Bevisene på hennes kjærlighet til folket og saken er utallige. Hennes revolusjonære samvittighet og hennes klarsyn i forhold til alle konsekvensene av dette er ugjendrivelige: baktalelsen, angrepene, arrestasjonene og til og med døden! For denne saken ga hun sitt liv! For dette livet hyller vi hennes sak og erklærer hennes bidrag og uforglemmelige verdi som uutslettelig.
21. oktober 2011 slutta hjertet til vår uforglemmelige kamerat Elzita Rodrigues å slå, som følge av alvorlige helsekomplikasjoner. Hun hadde diabetes og døde i forbindelse med en tarmoperasjon, noe som skapte et enormt tomrom for oss og kalte oss til å påta oss nye ansvarsområder. Men kamerat Elzita er udødelig, slik alle heltene og heltinnene i vår klasse er udødelige!
Kamerat Elzita, til stede i kampen!
Evig heder og ære til Elzita Rodrigues!
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.