Skrevet av en bidragsyter for TFM.
Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Den ukrainske våroffensiven ble en sommeroffensiv før den kom i gang, og den tungrodde fremgangen har fått en rekke borgerlige kommentatorer til å stille spørsmål ved linjen som president Zelenskyj og hans støttespillere følger. Må strategien som Zelenskyj-regjeringen følger tenkes ut på nytt?
Det er det i alle fall mange borgerlige kommentatorer som mener. Blant de fremste av disse er redaksjonen for magasinet The Economist. De skriver at planen som motoffensiven bygget på ikke virker. Heller enn å komme seg raskest mulig til forhandlingsbordet, bør strategien være å stålsette seg for langvarig krig og jobbe for at den ukrainske nasjonen skal kunne «trives til tross for krigen», sier de.
President Zelenskyj har selv uttalt at «jeg må forberede meg på den lange krigen». Men dette er Zelenskyj og hans vestlige partnere forstatt ikke klare for, hevder The Economist. Ukraina trenger for det første en «militær rekalibrering», dernest en «økonomisk rekalibrering», skriver de.
Eksempelvis hevder magasinet at de ukrainske soldatene allerede er utmattet og at styrkene derfor må fornye taktikken og teknologien de bruker mot Russland. Dernest er det for mange høytsvevende planer om fasen etter krigen – det som trengs her og nå, er større flyt av kapital inn til landet og større flyt av varer ut av landet, mener de. Investorene og de ukrainske flyktningene må lokkes tilbake til de roligere delene av landet.
Det er vanskelig å bestride den grunnleggende virkelighetsbeskrivelsen til The Economist. Sålangt har juni-offensiven opplagt ikke lyktes. Og hva fredsavtaler måtte gjelde, så har opplagt ikke Russland noen sterkere insentiver for å overholde slike avtaler enn USA, Storbritania eller andre imperialister måtte ha. Men analysen deres av det ukrainske samfunnet og karakteren på krigen som det ukrainske folket fører, er ikke marxistisk, den er tvers gjennom borgerlig-liberal, og den blir derfor svært overflatisk og mangelfull.
De forstår ikke at Ukraina ikke bare er under direkte okkupasjon av russisk imperialisme, men at det allerede før annekteringen av Krim i 2014 var et undertrykket land som alle de store imperialistene, ikke minst yankee-imperialismen, gjennom en årrekke har knivet og konspirert om å dominere. Og de forstår ikke krigens karakter som en motstandskrig mot en imperialistisk okkupant, de evner derfor heller ikke å gripe dens uvurderlige strategiske fortrinn: dens moralske uovervinnelighet.
Oppskriften til de borgerlige kritikerne må derfor bli like feilslått som linjen de kritiserer. Det som må stå på agendaen for det ukrainske folket og alle dets genuine støttespillere, kan ikke være å styre krigen i retning av en ny «afghansk situasjon», hvor yankeeimperialismen har det ubestridte hegemoniet, men å utvikle den nasjonale frigjøringskrigen som en folkekrig under proletariatets ledelse gjennom dets parti, kommunistpartiet, ikke bare i tjeneste av den ukrainske nasjonen, men i tjeneste av hele den proletariske verdensrevolusjonen – fordi ukrainernes frihet ikke bare angår ukrainerne, men hele det internasjonale proletariatet og all verdens undertrykte folk.
Les mer:
Referanse:
Ukraine faces a long war. A change of course is needed (economist.com)
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.