Bilde: Lokalsamfunnet demonstrerer utenfor rettslokalet i Huautla de Jiménez, Oaxaca 28. september.
Av en kommentator for Tjen Folket Media.
Kameratene våre i Sol Rojista skriver om statens krig mot folket og oppfordrer til aksjon den 12. oktober, som er dagen for motstandskamp. De skriver om studentstreiker, markering av at det er ni år siden forsvinnga av studentene fra Ayotzinapa, og om demonstrasjoner for løslatelse av politiske fanger.
I tillegg til at staten øker den militære tilstedeværelsen i Chipas, mot zapatistenes territorium og lokalsamfunnene som blir berørt av det såkalte «Mayatoget», har den tillatt fremveksten av kriminelle grupper i samarbeid med paramilitære, har økt fiendtligheten mot befolkninga og nå har opprettet beleiringstilstander og utkjemper en krig seg imellom for å ta kontroll over nye territorier og underlegge seg folket.
Den samme reaksjonære volden mot folket ser vi også i Guerrero, Michoacán, Oaxaca, Veracruz og andre regioner, der krigsherrene arbeider for en balkanisering av det nasjonale territoriet til fordel for det imperialistiske yankee-dyret som fortsetter å bruke «krigen mot narkotika» som påskudd for en ny militær intervensjon mot Mexico.
12. oktober, 531 år etter at urfolksmotstanden mot den spanske invasjonen startet, har den nasjonale urfolkskongressen oppfordra til en global aksjon kalt «Stopp krigen mot folket i Mexico».
I slutten av september ble det gjennomført en studentstreik ved flere skoler i delstaten Hidalgo. Sol Rojiasta har delt utdrag fra en artikkel fra Periódico Mural og en uttalelse fra Movimiento Estudiantil Popular til støtte for studentene.
Studentene krevde en instituttleders avgang på grunn av diskriminerende holdning mot studentene og beskyttelsen til flere trakasserende lærere. Studenter og foreldre som krevde direktørens avgang ble hardt slått ned på, og mer enn 20 ble skadd. Dette har bare økt protestene, og studentene støttes av studenter ved andre skoler og av lokalbefolkninga. Rektoren har trukket seg fra stillinga si, men protestene fortsetter og har utvikla seg til en sosial konflikt der alle deler av folket må delta for å kvitte seg med ledere som har kontrollert universitetet med tvang og vold i over fire tiår.
I tillegg er universitetet en institusjon der barn av arbeidere og bønder ikke kan komme inn på grunn av høye avgifter, og delstaten Hidalgo er en av de fem fattigste delstatene i landet. Studentene må forstå at det bare er en dyptgripende universitetsreform og full avgiftsfrihet ved UAEH som vil kunne demokratisere universitetet og stille det til disposisjon for folket i Hidalgo, for å forhindre at noen fraksjonsgrupper nok en gang prøver å kapre Hidalgos høyeste utdanningsinstitusjon.
26. september var det ni år siden de 43 studentene fra Ayotzinapa forsvant. Over hele Mexico har det vært demonstrasjoner med krav om sannhet og rettferdighet, særlig nå som regjeringa dekker over for militæret og andre offentlige personer, som den tidligere ministeren for offentlig sikkerhet i Mexico by, Omar García Harfuch, som prøver å bli regjeringsleder i byen under beskyttelse av Claudia Sheinbaum, Morenas presidentkandidat.
I CDMX var det en kraftfull marsj og noe håndgemeng med opprørspolitiet. Demonstrantene har malt slagord på alle vegger i deres vei. For øyeblikket er mer enn 11 000 mennesker savnet i Mexico, og i mange tilfeller har staten vært medvirkende til forsvinningene. President AMLO prøver å renaske hæren og García Harfuch etter hendelsene i Ayotzinapa, men bevisene bekrefter gang på gang at det var staten.
I tillegg til denne tragedien kommer minnet om massakren 2. oktober 1968, der den meksikanske hæren angrep student- og folkebevegelsen i en regelrett krigsoperasjon på Plaza de las Tres Culturas i Mexico by. Nok en gang tar massene til gatene for å fordømme den meksikanske hærens opprørsbekjempelse ved å drepe folkets beste barn.
28. september var det to demonstrasjoner i forbindelse med ei høring for i saken mot fem politiske fanger som har sitter ni år i fengsel uten dom. Medlemmer av lokalsamfunnet og slektninger av fangene demonstrerte utenfor rettslokalet.
Lærerforeninga Section 22 og Sol Rojo demonstrert samtidig utenfor fengselet for å vise støtte til professor Jaime, som befant seg der siden han ikke fikk tillatelse til å møte i rettslokalet.
Det ble holdt flere taler ved fengselet, som ga støtte og hilsener til de politiske fangene i Oaxaca og resten av verden, og tok opp alle uoverensstemmelsene i rettsgangen og interessene til politiske ledere i regionen, som ønsker å holde kameratene fengslet. Saken med de 23 kameratene fra Sol Rojo som satt fengsla i ett år, anklagd for terrorisme, ble også tatt opp. Også der var det mange uoverensstemmelser, ettersom det var en skinnprosess satt i gang av den gamle godseier-byråkratiske staten. Takket være det mesterlige forsvaret til kamerat Dr. Ernesto Sernas García ble kameratene løslatt. Det var en rettsprosess for å bringe folkets verdige kamp til taushet, og førte til store kostnader for organisasjonen og for kamerat Sernas, som har vært tvangsforsvunnet i mer enn fem år.
Høringa resulterte i løslatelse for kameratene Jaime Betanzos og Herminio Monfil. De andre kameratene Alfredo Bolaños, Fernando Gavito og Francisco Durán sitter fortsatt fengslet.
Referanser
Breves iniciando semana, septiembre 25, 2023
Hidalgo: el paro y la solidaridad estudiantil, septiembre 28, 2023
Eloxochitlán: un paso más hacia la victoria, septiembre 29, 2023
Breves iniciando semana, octubre 02, 2023
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.