Av en kommentator for Tjen Folket Media.
Kameratene våre i Sol Rojista har skrevet om kraftfulle protester i flere byer, utført i forbindelse med at det 2. oktober var 55 år siden Tlatelolco-massakren og 12. oktober var det 531 år siden Christofer Columbus gikk i land i Amerika.
2. oktober ble 55-årsdagen for Tlatelolco-massakren som fant sted i 1968 markert med en rekke demonstrasjoner av svært kampvillig karakter.
I Chiapas marsjerte elever fra den interkulturelle, tospråklige lærerskolen «Jacinto Canek» på den føderale motorveien mot kommunen San Cristóbal de las Casas, som 1. januar 1994 opplevde zapatistopprøret. På demonstrasjonen i rådhuset mintes de hendelsene under massakren i Tlatelolco 2. oktober og de strålende dagene i januar 1994 da det bevæpna folket organisert i Zapatistenes nasjonale frigjøringshær (EZLN) tok over minst fem kommunestyrer i Chiapas.
Også i Tuxtla Gutiérrez marsjerte elevene ved den rurale lærerskolen «Mactumatzá», noe som ga denne dagen en viktig karakter i den krigskonteksten de opplever, der kriminelle grupper og den meksikanske hæren driver terror og opprørsbekjempelse mot befolkninga, selv om presidenten sier at «ingenting skjer». Å gjenerobre gatene med mobilisering og klassekamp er viktig for å holde verdigheten og troen på folkets krefter i live. Lærerstudentenes kamerater har gjort det på en forbilledlig måte, med slagord, graffiti og organisering som utfordrer statsterrorismen.
I Oaxaca gjennomførte lærerstudenter en kampmarsj til byens hovedtorg. Til tross for regnet opprettholdt studentene organiseringa og kampviljen sin med slagord og graffiti på fasadene til banker og transnasjonale selskaper. Som forventa kom det et angrep mot lærerstudentene, siden private sikkerhetsselskap i det siste har fått ordre om å angripe demonstrantene. Etter dette angrepet svarte lærerstudentene med mer graffiti og en molotovcocktail på fasaden til et selskap som presser arbeidsfolk.
I Mexico by ble marsjen leda an av et banner med teksten «Nei til militærmakt, organiser folkemakt». Marsjen ble leda av Komité 68 (bestående av overlevende) og støtta av Føderasjonen av sosialistiske bondestudenter i Mexico. Komiteen for fedre og mødre fra de 43 lærerstudentene fra Ayotzinapa var også til stede, i tillegg til mange demokratiske organisasjoner.
«2. oktober er ikke glemt, det er en kjempende kamp» kunne høres fra demonstrasjonen med tusenvis av mennesker. Folkebevegelsen glemmer ikke, og blant graffitien som ble utført ble det nevnt Omar García Harfuch, som under Enrique Peña Nietos regjering deltok i utarbeidelsen av regimets «historiske sannhet» etter at de 43 lærerstudentene fra Ayotzinapa forsvant, som direktør for kriminalpolitiet. García Harfuch har nylig vært minister for offentlig sikkerhet i Mexico by, og er nå Morenas førstekandidat i byen. Noe 2. oktober-marsjen også satte søkelyset på, er at García Harfuchs bestefar var forsvarsminister under Gustavo Díaz Ordaz’ regjering, det vil si en av morderne i Tlatelolco.
Som forventet ble det noen trefninger med opprørspolitiet, som angrep kontingenten da de passerte, og skøyt peppergass og tåregass mot de unge demonstrantene som gjorde motstand og tok igjen slag for slag. Det ble også kastet noen molotovcocktails mot svinene. Presidenten insisterer i sitt narrativ på at «Mexico har en lojal hær», men forbrytelsene som begås mot folket har vært preget av den «militære støvelen» siden konstitusjonalistene drepte Zapata og Villa, og dette ble etablert som en norm med den skitne krigen frem til i dag.
12. oktober var det 531 år siden Christofer Columbus gikk i land i Amerika og de europeiske monarkienes invasjon begynte. Imperialismens lakeier feirer denne dagen og glemmer barbariet som det forhatte spanske monarkiet påførte folkene i Anahuac (i dag kalt Mexico) og andre territorier. Den «kulturen» som latifundistene og det kreolske borgerskapet feirer i sine offisielle handlinger, er i bunn og grunn en kultur av underkastelse under kolonistene. De dype massene har ingen grunn til å feire denne dagen som representerer begynnelsen på okkupasjonen, eksproprieringa, folkemordet og slaveriet for de opprinnelige folkene som siden har levd undertrykt, i dag med halvføydalisme, halvkolonialisme og byråkratkapitalisme.
CP Sol Rojo tok til gatene og fulgte oppfordringa om en global aksjon for å stanse krigen mot folkene i Mexico og verden, som ble lansert av den nasjonale urfolkskongressen. Sammen med dusinvis av organisasjoner og hundrevis av lokalsamfunn over hele landet hevet de sine kampfaner mot imperialismens herredømme gjennom dens megaprosjekter av ekspropriasjon og død, og dens trusler om en ny militær intervensjon.
Demonstrasjonene begynte kl. 08.00 på to forskjellige steder i delstaten, i Zanatepec, i Isthmus Tehuantepec, og i Oaxaca by.
I Zanatepec demonstrerte Sol Rojo og motstandere av de høye strømprisene, mot den føderale elektrisitetskommisjonen CFE, som har fungert som et verktøy for å undertrykke massene ved å gjøre tjenestene dyrere på landsbygda og i fiskerisamfunnene, samtidig som de tjener de store transnasjonale selskapene. CFE er medskyldig i eksproprieringa av urfolk og jordbrukssamfunn, og drapet på kamerat Luis Armando Fuentes Aquino, som var en av lederne i organisasjonen, medlem av Komiteen for forsvar av jorda og en fremtredende aktivist i den sivile motstanden og streiken mot CFE.
I Oaxaca by demonstrerte Sol Rojista sammen med de fordrevne Triqui-kameratene fra San Juan Copala og en lærerforening, for å vise sin solidaritet med folkets kamp og aksjonsdagen.
Klokka 10 var det en marsj til et militærområde, der ulike talere fra lærer- og folkebevegelsen fordømte den langvarige militariseringa av landet. Ungdom satte opp graffiti som fordømte leiesoldatkarakteren til den meksikanske hæren som myrder sitt eget folk. Militærbrakka ble overmalt med slagord som: «Tagolaba røres ikke», «Dr. Sernas – presenteres i live», «CIIT plyndrer og dreper fattigbønder og urfolk», «Stopp krigen mot folkene», samt internasjonalistisk graffiti med krav om frihet for Georges Abdallah.
Kl. 11 rykka demonstrasjonstoget fram mot Zócalo, og i løpet av hele ruta ble det delt ut minst tusen løpesedler med organisasjons standpunkt. Et hav av røde flagg inntok byens hovedtorg, i kamp mot den politiske demobiliseringa som myndighetene ønsker å innføre.
Parolene fikk umiddelbart gjenklang, og inngangspartiene til regjeringspalasset ble inntatt, der to store Dazibaos satt opp: «Stopp krigen mot folkene i Mexico og verden!» og «Den inter-oseaniske korridoren plyndrer og dreper fattigbønder og urfolk!» Et stort rødt banner ble plassert ved inngangspartiene til palasset med den samme parola, for å tydeliggjøre massenes motstand mot imperialistisk dominans.
Demonstrasjonen begynte der, med flere appeller. Veteranene fra den folkelige bevegelsen, blant dem lærerpensjonister, som ble med fra demonstrasjonen på Zócalo, utmerka seg. Og unge aktivister understreket under hele marsjen og på demonstrasjonen solidariteten med det heroiske palestinske folkets nasjonale frigjøringskamp. Ungdommene holdt appell og ropte slagord til støtte for det palestinske folket og brente flaggene til terrorstaten Israel og USA-imperialismen. Massene ropte slagordene med sterke følelser og viste det meksikanske folkets solidaritet med det palestinske folket.
Under demonstrasjonen ble krigssituasjonen som Mexicos folk lever i, understreket igjen og igjen: det som skjer i Chiapas, spesielt mot zapatistenes støttebaser, det som skjer på Tehuantepec-halvøya, spesielt mot lokalsamfunnene Santa Cruz Tagolaba og Rincón Tagolaba.
På slutten av møtet var det et kulturelt arrangement der to kamerater fra bevegelsen fremførte protestsanger. Det er nødvendig for folkets kamp, med tanke på vår frigjøring, å gjenvinne de beste tradisjonene fra den folkelige bevegelsen og bygge en ny kultur i revolusjonens tjeneste.
Det oppsto ingen store problemer, bortsett fra tilstedeværelsen av sivilpoliti og noen som tok bilder og prøvde å identifisere aktivister, men de holdt seg på god avstand for å unngå å bli tatt av den modige forsamlinga. Statlig trafikkpoliti og nasjonalgarden var også til stede i patruljebiler og lastebiler.
Mobiliseringene ble avslutta samtidig kl. 15. I andre deler av delstaten ble det gjennomført andre aktiviteter av kamerater fra andre organisasjoner. Noen kollektiver arrangerte foredrag og andre kulturelle aktiviteter som er viktige for å øke bevisstheten og samholdet blant de kjempende.
Referanser
2 de octubre: 55 años de la masacre de Tlatelolco, octubre 03, 2023
Breves iniciando semana, octubre 09, 2023
12 de octubre: Un día de lucha, no de fiesta, octubre 13, 2023
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.