Av en kommentator for Tjen Folket Media.
1. januar 2023 trådte ny lov om voldserstatning i kraft etter å ha blitt vedtatt på Stortinget med stort flertall. Loven medførte en rekke svekkelser i voldsutsattes rettigheter til erstatning fra staten.
Voldserstatning (tidligere voldsoffererstatning) er en økonomisk erstatning voldsutsatte kan få fra staten. Ifølge NRK gjelder dette «blant annet utsatte for voldtekt og overgrep, kjønnslemlesting, grov menneskehandel, terrorhandlinger, drapsforsøk, mishandling, grov kroppskrenkelse, ran og incest.» Videre melder NRK at deres granskning av den nye loven avdekker at «det er blitt vanskeligere for mange å få erstatning fra staten. Det gjelder blant annet barn og voksne utsatt for vold og overgrep.»
Dette er noen av endringene:
Voldsutøver blir part i saken
Ifølge NRK er en av endringene at «den påståtte skadevolderen skal være part i saken,» noe som innebærer at voldsutøveren som hovedregel har rett til innsyn i sakens dokumenter. Dette inkluderer dokumenter der sensitiv informasjon er vedlagt for å dokumentere skade, som sakkyndigvurderinger og den voldsutsattes helsejournaler. NRK skriver at det vil vurderes fra sak til sak hva voldsutøveren skal få innsyn i, men at den voldsutsatte ikke vil kunne vite på forhånd hvilke av dokumentene dette gjelder. De som får innsyn, vil få tilgang til dokumentene på Digipost. Hovedregelen om at voldsutøver har rett på innsyn gjelder både voldsutsatte voksne og barn.
Karoline Lossius Højklint og Kristine Aarre Hånes er bistandsadvokater hos RettAdvokat i Bergen. Højklint sier til NRK at: «Det er en sårbar gruppe. Før var de beskyttet, og saken var kun mellom dem og staten. En kompensasjon for krenkelsen de hadde opplevd (…) Nå faller hele ordningen sammen.» Videre sa Hånes at «Den nye loven innskrenker menneskerettighetene. Staten har en forpliktelse til å verne utsatte for vold og voldtekt. Det bør være staten som er part og ikke gjerningspersonen.» På spørsmål fra NRK om hun er bekymret for at private dokumenter kan misbrukes, svarer Højklint: «Absolutt. Det er derfor vi nesten ikke kan anbefale å søke, selv om de hadde hatt krav på erstatning. Nå er det mange som går glipp av en rett de skulle ha hatt.»
På spørsmål fra NRK om hva de mener at «politikerne oppnår med disse endringene,» svarer de at: «Fornærmede som allerede har fått tilkjent erstatning i en straffedom, får noen ukers raskere utbetaling. Det er så klart positivt. Utover det er det et gedigent spareprosjekt. Det er en ubegrunnet innstramming i fornærmedes rettigheter.»
«Kristin,» som ble utsatt for alvorlig vold av eks-samboer, søkte om voldsoffererstatning før den nye loven trådte i kraft. Hun sier til NRK:
«Jeg ville ikke at han skulle vite noe om mitt liv eller hvordan han hadde skadet meg. Det kommer til å bli færre søknader, i hvert fall fra sånne som meg. (…) Først var jeg redd for at lovendringene skulle gjelde min sak også. Det viktigste for meg var at han ikke fikk innsyn. Jeg sa til advokaten at hvis det skjer, kan du bare trekke søknaden med én gang.»
Videre forteller hun: «Det store flertallet av voldsutsatte kvinner har gjeld på grunn av forholdet og omsorg for barn. Vi er også en gruppe som har barn med voldsutøver, dermed kommer hensynet til barna foran. Jeg synes de endringene staten har gjort er smålige.»
Rett til advokatbistand er fjernet
Dersom man ikke har fått tilkjent erstatning ved dom har man ikke lenger krav på bistand fra advokat for å søke voldserstatning. Dette vil blant annet være tilfellet for alle voldsutsatte som opplever å få saken henlagt. Endringen innebærer at voldsutsatte enten må sende inn søknaden på egen hånd, eller selv betale for advokat. Man kan søke om å få dekket advokatutgifter, men man vil ikke vite om man får medhold i dette før senere. Fristen for å søke har også blitt strammet inn, til seks måneder i saker med rettskraftig dom og ett år for henlagte saker. Også barn har mistet retten på gratis advokatbistand til dette, og er dermed avhengig av at en verge fremmer søknaden for dem (eller at verge har råd til å betale for advokat). Bistandsadvokat Hilde Cecilie Matre sier til NRK at «lovendringa er eit kjempestort problem for rettstryggleiken til denne gruppa. Om du har overskot til å søke, da skal du vere frisk. Om ein har vore utsett for ting som gjer at ein har krav på erstatning, er ein ofte veldig prega. (…) Dei tar avgjersler utan å forstå kven det gjeld.»
Innskrenking av virkeområde
Det har også blitt strammet inn på hva som kvalifiserer til å få voldserstatning. NRK skriver at «kroppskrenkelse (§273), ran (§327) og fremstilling av seksuelle overgrep mot barn (§311) er fjernet fra lovbruddene en kan få erstatning for» i den nye loven.
Krav om at volden skjedde i Norge
Den nye loven krever at volden eller overgrepet skjedde da både gjerningspersonen og den voldsutsatte befant seg i Norge. Dette medfører at norske barn utsatt for nettovergrep fra en gjerningsperson i utlandet, ikke lenger har rett på voldserstatning fra den norske staten. Det samme gjelder utenlandske barn utsatt for nettovergrep av en gjerningsperson i Norge. NRK skriver at «det eneste unntaket for dette, er når den utsatte er bosatt i Norge og gjerningspersonen blir dømt for nettovergrep av en norsk domstol.»
Lengre saksbehandlingstid for gamle søknader
NRK skriver at «sivilrettsforvaltningen har bedt Kontoret for voldsoffererstatning om å prioritere søknader etter ny lov,» som vil innebære at de som allerede har ventet lenge på erstatning nå blir nedprioritert.
Referanser:
Tror ikke politikerne har forstått hva de har vedtatt – NRK
«Marte» må vente ekstra lenge på erstatning: – Man føler seg tråkket på – NRK
Barn utsatt for vold og overgrep har fått dårligere rettigheter: – Graverende – NRK
Har ikkje lenger krav på bistandsadvokat: – Eit kjempestort problem – NRK
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.