Av en kommentator for Tjen Folket Media.
Henry Willhelm Kristiansen var redaktør for Arbeideren, hovedorgan for Norges Kommunistiske Parti fra 1934 til avisen ble forbudt under den tyske okkupasjonen. Han døde i konsentrasjonsleiren Neuengamme den 16. januar i 1942.
Henry W. Kristiansen var medlem av politbyrået til sentralkomiteen i partiet fra 1925, fra 1929 til 1931 var han i Sovjetunionen, og i perioden 1931-1934 var han formann i partiet. Etter dette var han redaktør for partiavisa Arbeideren til utgivelsen ble stanset av de tyske fascistiske okkupantene i 1940.
I en minnetekst om Kristiansen står det: «Det som preget Henry W. Kristiansen i hans lange politiske virke i arbeiderbevegelsen, var først og fremst hans urokkelige fasthet, hans utholdenhet og hengivenhet til Norges kommunistiske parti. Han var ikke mer enn knapt 40 år da han falt på sin post. Men på tross av dette hadde han da allerede deltatt i den revolusjonære bevegelse i 25 år.»
Enhver kommunist kan og må herde seg i nettopp disse egenskapene: urokkelig fasthet, utholdenhet og hengivenhet til partiet.
Den 22. juni 1941 begynte nazistenes «Operasjon Barbarossa» – angrepet på den sosialistiske Sovjetunionen. Tidlig på morgenen denne dagen kom Gestapo hjem til Kristiansen og arresterte ham og kona Mira. Han sendte lapper fra fengsel der han oppfordret kameratene utenfor til å intensivere kampen for å utvikle den nasjonale fronten mot den fascistiske okkupasjonen og å aktivisere arbeiderklassen i denne. Han døde kort tid etter i konsentrasjonsleiren Neuengamme.
Kristiansens kone Miriam «Mira» Rathaus Kristiansen var russisk immigrant til Norge, og arbeidet blant annet for den sovjetiske legasjonen i Oslo. Hun deltok også på Kominterns eksekutivkomites konferanse om kvinneorganisering i 1926, og på Kominterns kvinnekonferanse i 1927. Hun giftet seg med Kristiansen i 1928, ble arrestert samtidig som han og døde i konsentrasjonsleiren Auschwitz 1. mai 1942.
Kristiansen ble forfulgt av den borgerlige staten lenge før nazistene overtok Norge i 1940. Han ble stilt for retten i 1924 sammen med andre unge kommunister. I denne rettssaken holdt han en flammende tale, hvor han blant annet sa:
«Vår sak er så hellig for arbeiderklassen at vi vil og vi har lov til å bruke alle midler som står til vår rådighet. Det er derfor klart at vi ikke reddes for noen måneders fengsel selv om hundreder lagretter skulde dømme oss, selv om vi stadig må vandre i fengsel; vi ‘forbedrer’ oss aldri, men vil fortsette vårt revolusjonære arbeide. Rundt om i Europa vansmekter idag tusener av arbeiderungdommer i fengslerne. Alene i Tyskland sitter der i dag 7000 unge kommunister i tukthusene fordi de har drevet revolusjonært arbeide blant arbeidermassene og soldatene. Heller ikke i vårt land vil den kommunistiske ungdom vike tilbake for endog de største ofre og lidelser.
Hvis lagmannsretten tror at de knekker den kommunistiske ungdomsbevegelse ved å sperre en del av oss i fengsel, tar den feil. Rundt om i landet står der tusenvis av arbeidere og soldater som forstår oss og som vil opta det arbeide som vi pålegger dem for å befri sig fra kapitalismen.
Vi ønsker ikke å bli frikjent. Døm oss. Den kommunistiske bevegelse vil seire til slutt – tross alt.»
Denne holdningen er forbilledlig, og bør tjene som inspirasjon for alle revolusjonære og kommunister. Den uttrykker den revolusjonære optimismen, som er et moralsk og politisk uttrykk for den dialektiske materialismen som slår fast at proletariatets seier, sosialismen og kommunismen er historiske nødvendigheter, og ikke et spørsmål bare om «mulighet», «tro» eller «vilje». På samme måte er martyrenes innsats, deres konkrete bidrag og deres heroiske ofre hendelser som har satt sine spor for alltid i utviklingen av materien generelt og spesielt i den revolusjonære bevegelsen.
Martyrene til partiet og klassen dør aldri – den som dør for partiet og revolusjonen lever videre i vår kamp, i hjertet til det internasjonale proletariatet, og kjemper fortsatt skulder ved skulder med de revolusjonære og kommunistene den dag i dag.
Evig ære til partiets martyrer!
Evig ære til Henry Wilhelm Kristiansen!
Rekonstituer Norges Kommunistiske Parti!
Les også:
Referanser
Våre døde: Henry W. Kristiansen (1945) – Tjen folket – kommunistene i Norge
Henry Wilhelm Kristiansen
Miriam Rathaus Kristiansen – Wikipedia
Henry Wilhelm Kristiansen – Wikipedia
Vi seirer til slutt – tross alt – Tjen folket
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.