Av en kommentator for Tjen Folket Media.
Al-Jazeera, mediehuset med hovedkvarter i Qatar, har gjennom undersøkende journalistikk, lekkasjer og intervjuer avslørt hvordan sentrale krefter i det britiske Labour-partiet konspirerte med sionister med forbindelser til Israel, for å fjerne den gamle lederen Jeremy Corbyn. Avsløringene gir et lite innblikk i hvordan maktkampen kan utspille seg i borgerlige partier, og kan tjene til å rydde vekk illusjoner om det borgerlige politiske systemet.
Ser vi dokumentaren i sammenheng med utsagn fra sentrale politikere og kilder i det norske Arbeiderpartiet, kan vi trygt slå fast at konspirasjon og skitne metoder som spionasje, overvåking, hetskampanjer i media, selektive lekkasjer, rene løgner og samarbeid med etterretningstjenester, er en del av det politiske spillet også i Norge. Dette kan tjene som enda en bekreftelse på nødvendigheten av sosialistisk revolusjon, og hvor fånyttes reformisme og å «påvirke innenfra» virkelig er.
Kampanjen mot Jeremy Corbyn
Corbyn var en karakter som på flere måter lignet Bernie Sanders i USA. Tross sin lange karriere i Labour, ble han gallionsfigur for en entusiastisk bevegelse hvor særlig unge mennesker deltok aktivt, for en «venstredreining» av politikken til Labour-partiet. Corbyn var et utskudd for det gamle byråkratiet i det sosialdemokratiske partiet, og han provoserte også Israel og sionistene med sine uttalelser til støtte for Palestina. Vi må også påpeke en særegenhet ved det britiske Labour: På 1970- og 1980-tallet var partiet preget av harde fraksjonskamper, hvor partiets «venstreside» og ulike trotskistiske grupper, flere ganger holdt på å erobre partiledelsen, og hvor disse kampene blant annet ledet til en splittelse og dannelsen av «Social Democratic Party» i 1981, samt i store utrenskelseskampanjer hvor mange ble ekskludert.
Kampanjen mot Corbyn og hans «corbynistas» tok en lignende form i perioden 2015 til 2020, hvor partiet ekskluderte hundrevis av folk, blant annet på grunn av «antisemittisme». Al Jazeera viser i sin dokumentar, og i intervjuer med flere av de ekskluderte, hvordan jødiske medlemmer av Labour var overrepresenterte blant de som ble ekskludert for «antisemittisme»! Gamle jødiske partiveteraner hvis foreldre hadde lidd i konsentrasjonsleirene, var blant de ekskluderte. «Forbrytelsen» var kritikk av staten Israel og solidaritet med Palestina. Britiske medier, deriblant BBC, lot seg villig bruke i kampanjen mot Corbyn og hans støttespillere. Videre viser dokumentaren at sionistiske grupper med direkte forbindelse til Israels ambassade, og sannsynligvis etterretningstjenesten Mossad, spilte en svært aktiv rolle i alt dette, både innad i Labour og i mediekampanjen mot Corbyn. Dessuten hadde noen av disse også forbindelser med bøller som fysisk trakasserte Palestina-venner og utviklet grove sjikane-kampanjer i sosiale medier, med trusler og andre former for vulgær trakassering, mot utpekte politikere i Labour-partiet. Al-Jazeera avslører at dette ikke bare vokste fram spontant, men i stor grad var resultatet av en bevisst strategi.
Kampanjen kulminerte i Jeremy Corbyns avgang, og at partibyråkratiets favoritt Keir Starmer overtok partiledelsen i 2020. Starmer leder i dag partiet – og ligger an til å kunne bli statsminister ved neste valg, da Labour ligger langt foran det konservative partiet på meningsmålingene. Dermed viser Al-Jazeera at borgerlige grupper, gjennom konspirative metoder og svart propaganda, kan avgjøre hvem som blir partiledere og statsministere i dette systemet. Det Al-Jazeera selvsagt ikke avslører, som den borgerlige mediekanalen de selv er, er hvordan klassekampen uttrykker seg i den politiske kampen, og hvordan ulike seksjoner av borgerskapet rivaliserer. Det er ingen nyhet at britisk imperialisme har gått gjennom harde interne kamper som blant annet handler om hvordan de skal posisjonere seg internasjonalt. Dette har blant annet kommet til uttrykk i kampene om medlemskap i EU, hvor det lenge fantes sterke krefter i Labour som var mot britisk deltakelse – et uttrykk for at deler av britisk borgerskap har foretrukket å stå utenfor, samt i konkurranse og samarbeid med yankee-imperialismen, tysk og fransk imperialisme. Corbyn selv har lenge fremstilt seg som sosialist, som motstander av NATO og atomvåpen og som tilhenger av utmeldelse fra EU.
Sosialdemokrati: Maktkamp og spionasje
Kampen i Labour handler dermed slett ikke bare om sionisme eller et ansiktsløst byråkrati som hatet Corbyn, men om rivalisering innad i borgerskapet, om politikk og om posisjoner. Vi kan se en parallell i kampen om ledelsen av det norske Arbeiderpartiet, hvor Trond Giskes seksuelle trakassering av unge kvinner ble ammunisjon i en maktkamp, og hvor media delvis ble brukt bevisst i denne maktkampen. Verken Corbyn eller Giske fortjener noen sympati fra revolusjonære og kommunister, men det er interessant hvordan de eksponerer hvordan maktkampen egentlig foregår i de borgerlige partiene. Disse forsvarerne av systemet, med ambisjoner om å få klatre helt til topps i den borgerlige staten, viser sin kynisme nettopp når de selv avslører at det borgerlige politiske systemet er råttent, og at «demokratiet» ikke betyr at folket bestemmer, men at borgerlige medier og borgerlige partier systematisk brukes i konspirasjoner og hetskampanjer.
Til sist vil vi også løfte fram at tidligere Ap-politikere, for eksempel Reiulf Steen og Ronald Bye, har avslørt hvordan overvåkingspolitiet og etterretningstjenester, inkludert CIA, har vært direkte involvert i intrigene i Arbeiderpartiet. Ronald Bye ledet personlig, som generalsekretær i Arbeiderpartiet, et eget apparat for spionasje – organisert i samarbeid med det norske overvåkingspolitiet og LO-ledelsen. En del av dette apparatet var den systematiske avlyttingen av møterom i LO-eide Folkets Hus, hvor de blant annet kunne lytte til møtene som «Norges Kommunistiske Parti» holdt i dette bygget.
Yankee-imperialismen har, gjennom etterretningstjenesten CIA, vært dypt involvert i europeisk sosialdemokrati, hvor de blant annet har finansiert ulike organisasjoner og vervet informanter og agenter. Slike avsløringer blir, når vi ser dem i sammenheng, konkrete eksempler på hvordan borgerskapet utøver sitt diktatur, og hvordan yankee-imperialismen opptrer som eneste hegemoniske supermakt. Dessuten viser sakene at revolusjonære aldri må stole på de borgerlige mediene, og at disse ofte brukes til å spre rene løgner med politisk formål.
Se Al-Jazeeras avsløringer her:
Om maktkampen i Arbeiderpartiet:
Norsk politikk, Nett på sak | Omkampen om Trond Giske og Hadia Tajik er politisk ødeleggende for Arbeiderpartiet
Kommentar: Selvsagt var det en maktkamp – VG
Trond Giske: – Det er åpenbart en maktkamp – NRK Norge
Om Arbeiderpartiet og CIA:
Informant for CIA – NRK Norge
CIA vurderte norske politikere i hemmelig rapport – VG
Tette forbindelser | FriFagbevegelse
– Jens Chr. Hauge jobbet for USAs etterretning
Der internasjonale nettverk skapes – Dagsavisen
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.