Av en kommentator for Tjen Folket Media.
Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
I forhandlingene hittil i årets lønnsoppgjør jubler fagforeningstoppene over 5.2%. I media spres det en oppfatning av at dette er lønnsøkningen. Det viser seg at dette ikke er tilfellet, og at det slettes ikke er sikkert at det blir noen reallønnsøkning i det hele tatt.
Årets lønnsoppgjør pågår enda, med skuffelser og store forhåpninger. I lønnsoppgjørene i Norge forhandler internasjonalt konkurranseutsatt industri, kalt «frontfaget», først. Sent søndag 7. april kom Fellesforbundet og NHO-forbundet «Norsk Industri» til enighet. Med den såkalte «frontfagsmodellen» setter dette standarden og blir utgangspunkt for resten av lønnsforhandlingene. Noen dager senere kom NHO og Fellesforbundet til enighet også i forhandlingene for byggebransjen.
Resultatet av begge disse forhandlingene endte på det som kalles en «økonomisk ramme» på 5.2%. Fellesforbundet jubler over den såkalte seieren, og kaller dette et historisk godt lønnsoppgjør. I flere aviser kan vi lese om «lønnsøkning» på 5.2%, men dette stemmer altså ikke.
Disse 5.2% er økninga i utgiftene for «arbeidsgiverne». Det generelle tillegget alle får er 7 kr. Med 7 kr i timen, vil dette for de fleste som jobber fulltid utgjøre 13.650 kroner mer i lønn før skatt iløpet av perioden fra april i år til april neste år.
Inni denne økonomiske ramma på 5.2% er det også blant annet tillegg for lavtlønnte. Likevel er summen av tilleggene langt fra å utgjøre 5.2%. Innberegnet i denne «økonomiske ramma» er også den såkalte lønnsveksten fra fjorårets oppgjør som man har fått fra januar til nå i april i år. Inkludert i denne prosenten er også: anslag om eventuelle tillegg som fremforhandles lokalt, og også lønnskostnadene for året som har vært av eventuelle større mengder overtidstimer arbeidet iløpet av året, eller større fortjeneste av akkord i bedriftene. Med andre ord er det litt av et regnestykke som skal til før tallet blir 5.2%.
Hvor mange prosent i lønnsøkning som de 7 kronene i timen vil gjøre, avhenger av lønna man har. På grunn av frontfagsmodellen så brukes den gjennomsnittlige årslønna til en industriarbeider som utgangspunkt for forhandlinger. Likevel tjener svært mange i arbeiderklassen tjener langt mindre enn dette. For enkelhets skyld bruker jeg dette som utgangspunkt. Per nå ligger dette på 572.500 kroner. Med denne lønna utgjør det generelle lønnstillegget omtrent 2.4%.
Utgangspunktet i forhandlingene hittil har vært et anslag om at prisene fra nå til neste år vil øke med 4.1%. Ved fjorårets lønnsoppgjør ble det raskt tydelig at prisene steg utover det forventede. Men for eksempelets skyld skal jeg her ta utgangspunkt i at dette stemmer.
Det sentrale er reallønna, altså hvor mye en faktisk får kjøpt av varer og tjenester med den lønna man får. Når prisene stiger mer enn lønningene, synker reallønna.
Prisstigingene, eller altså inflasjonen, regnes som regel med det som kalles «konsumprisindeksen (KPI)», som viser endringer i priser for varer og tjenester som husholdningene kjøper. Innberegnet her er blant annet husleie, og ikke rente på boliglån. Til forskjell fra mange andre land, eier et stort flertall i Norge egen bolig, og spesielt disse har i tillegg til økte priser fått betydelig dårligere råd, som følger av økte renter. For mange har månedlige utgifter til avdrag på boliglån nesten doblet de siste tre årene.
Hvis man likevel tar utgangspunkt i en gjennomsnittlig industriarbeider som leier leilighet. Med en lønnsøkning på 2.4%, og en prisøkning på 4.1%, så vil jo dette utgjøre en reallønnsnedgang på 1.7%! Dette føyer seg inn i en trend. Reallønna til arbeidsfolk i Norge har nemlig ikke økt på ti år. Noen aviser skriver at som resultat av lønnsoppgjøret har det kommet en lønnsøkning på 5,2%. Vi vet at dette ikke er økninga folk faktisk får. I fagforeningenes aviser, som for eksempel «FriFagbevegelse» står det feilinformasjon i forbindelse med dette.
I artikkelen «Lønna kan øke mer enn på ti år», publisert på FriFagbevegelse.no den 4. april, står det at «En økonomisk ramme for lønnsoppgjøret på 5,2 prosent vil i så fall bety en reallønnsvekst på 1,1 prosent», og at med en årslønn på 400.000 kroner vil dette bety «4.400 kroner i økt reallønn.»
Den påståtte «reallønnsveksten» på 1.1 prosent som de har klart å regne seg fram til her, har de gjort simpelthen ved å ta ramma på 5.2 prosent, som vi allerede vet ikke er det faktiske lønnstillegget folk får, og så trekke fra 4.1 prosent som er den anslåtte prisstigningen. Allerede her ser vi at dette blir helt feil.
I eksemplet med en årslønn på 400.000 understrekes her enten den manglende forståelsen eller uærligheten. De skriver «Årslønn på 400.000 kroner: 4.400 kroner i økt reallønn.». Det stemmer ikke. Som jeg nevnte innledningvis, så er reallønna en måte å beskrive hvor mye man får kjøpt av grunnleggende varer og tjenester for den lønna man får. Sånn sett er det jo mer en beskrivelse av noe mer abstrakt enn den konkrete årslønna, for den sier ikke noe om hvor mye man får kjøpt med den.
Med andre ord er lønn det man faktisk konkret får i kroner, og reallønn en måte å beskrive hvor mye man får kjøpt for denne lønna, og dette avhenger jo av prisene. Altså, for å forenkle det: Høye priser = Lav reallønn, og motsatt. Dette måles gjerne ved å se på prisøkning i forhold til lønnsøkning.
Andelen som er med i en fagforening er på vei ned. Dette er ikke bare tendensen i Norge, men også i et stort flertall av europeiske land. Flere har mistet tillit til fagforeningene. Vi ser fortsatt et klart skille mellom grunnplanet i fagforeningene og ledelsen. Mens mange på grunnplanet vil ha kamp, bedrar og sviker ledelsen igjen og igjen.
I Norge som i andre land har det dannet seg et sjikt i toppen av fagbevegelsen av ledere som i praksis er kjøpt opp av kapitalen, av borgerskapet. De har ikke noe problem med å forhandle frem magre lønnsøkninger og så klappe seg selv på skulderen for en veloppnådd «seier». Faktisk er de med på å forhandle og bli enige om reallønnsnedgang år etter år. For de er det ikke noe problem, for de skal ikke leve på de lønningene. Fagforeningstoppene får millionlønn og lever i en helt annen virkelighet.
Referanser
Lønna kan øke mer enn på ti år – FriFagbevegelse
Hvordan blir sju kroner i timen til 5,2 prosent i lønnsøkning? – FriFagbevelse
Andelen fagorganiserte har gått ned i 28 av 32 europeiske land – FriFagbevegelse
Dette tjener lederne i de ni største LO-forbundene – FriFagbevelse
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.