Bilde: Arbeiderdemonstrasjon i Manaus 1. mai. Foto: AND.
Oversatt for Tjen Folket Media av en bidragsyter.
Kameratene våre i Red Herald skriver at 1. mai var prega av kontrasten mellom arbeidernes kjempende demonstrasjoner og den store fiaskoen til da Silva og de regjeringsvennlige sentrale fagforeningene.
Publisert av Red Herald 04.05.2024.
Kraftfull arbeiderdemonstrasjon i Brasil og da Silvas og de statlige fagforeningenes nederlag
1. mai var prega av kontrasten mellom arbeidernes kjempende demonstrasjoner, og på den andre sida den store fiaskoen til da Silva og de regjeringsvennlige sentrale fagforeningene.
Som avisa A Nova Democracia har rapportert, var det i Manaus en demonstrasjon som samla hundrevis av arbeidere, studenter, urfolksbønder og demokratiske organisasjoner for å gjøre krav på den historiske tradisjonen til arbeidernes dag.
I løpet av formiddagen var det slagord og agitasjon, ispedd musikalske innslag som styrka kampviljen hos de fremmøtte. Blant parolene var slagordene fra urfolksbøndene, som slo fast at de «avviser forhandlingsklimaet og regjeringas manglende evne til å sikre rettighetene deres» og erklærte sin støtte til alle streikene som foregår i landet.
I demonstrasjonstoget deltok også ulike fagforeninger, som Det nasjonale forbundet for føderale tjenestepersoner innen grunnutdanning, yrkesutdanning og teknologisk utdanning (SINASEFE) og Forbundet for ansatte i høyere utdanning i delstaten Amazonas (SINTESAM), som er i streik. I tillegg til Amazonas føderale universitetslærerforening (ADUA), som erklærte sin støtte til de andre streikene og sin intensjon om å gjennomføre streiker.
Andre folkelige bevegelser, som den folkelige boligbevegelsen, fordømte de stadige drapene på hjemløse i Amazonas’ hovedstad og retten til å ha et hjem.
I denne folkemarsjen så en støtten fra massene, som kom ut og ropte slagordene til demonstrantene.
Dette eksemplet på folkets kamp og støtte fra folket står i drastisk kontrast til fiaskoen til da Silva og de regjeringsvennlige sentrale fagforeningene, som i Rio de Janeiro ikke klarte å samle mer enn 2000 mennesker til sin «store» offentlige tale, noe som helt klart var en fiasko for dem siden de hadde forventa flere mennesker.
Denne tomheten i den offentlige talen viser massenes avvisning av presidentens regjering og de tiltakene som er gjennomført. Motsigelsen han står overfor i sitt forsøk på å vise seg som en «folkelig» leder, samtidig som de vedtatte tiltakene støtter latifundioene og storborgerskapet, blir mer og mer akutt og viser seg i massenes manglende interesse for å lytte til talen hans.
Samtidig går også de regjeringsvennlige fagforeningene tilbake, ettersom de avviser det viktigste verktøyet i arbeidernes kamp, streiken, siden det ville «favorisere den ekstreme høyresida». Statistikken viser imidlertid at arbeiderne fortsetter å streike, og streikene økte med 6 % i 2023 sammenligna med 2022.
I talen fokuserte da Silva på tiltak som «er gunstige for folket», som skattereformen, uten å nevne den manglende opphevinga av arbeidsreformen eller Michel Temers lov om konkurranseutsetting og Jair Bolsonaros sikkerhetsreform. Han forsvarte også den institusjonelle politikken og lovpriste «ministrenes og de folkevalgtes kompetanse». Det er ikke vanskelig å forstå hvordan dette forsvaret av Brasils råtne politiske institusjoner slår an blant det brasilianske folket: Ifølge en undersøkelse fra Datafolha fra april 2024 mener bare 22 % av befolkninga at Kongressens arbeid er bra.
Det siste sentrale punktet var spørsmålet om jordbruksreformen, der han var skamløs nok til å bringe ministeren for jordbruksutvikling opp på scenen og framheve programmet «Jord til folket». Han oppsummerte programmet som følger: «[Ministeren for jordbruksutvikling] har til hensikt å tilby de jordløse, CONTAG, FETAG [bondeorganisasjoner], alle de som ønsker en jordbruksreform, at de ikke lenger trenger å invadere jord fordi vi har en hylle med jord å velge mellom og gå i arbeid på.» Imidlertid vil det bare bli investert 520 millioner R$ i denne planen, i motsetning til den godkjente Safra-planen, som er den største i historien med 364 milliarder R$ til latifundioene. Denne investeringa er utilstrekkelig ifølge beregningene til CONTAG, som sier at det er nødvendig med 7 milliarder R$, og MST, som sier at det er nødvendig med 2,8 milliarder R$ per år.
A Nova Democracia legger til: «Da jordbruksreformen mislyktes, forsvarte organisasjoner som Fattigbøndenes forbund (LCP) jordbruksrevolusjonen ved å samle tusenvis av familier over hele landet, ta jord fra latifundioene og gjennomføre folkedomstolen. Luiz Inácios tiltak er ikke til fordel for noen av disse sektorene av den brasilianske bondebefolkninga. Og konfliktene på landsbygda fortsetter å vokse: Fjorårets tall på 2 203 var det høyeste siden 1985 (starten på Den pastorale jordkommisjonens historiske serie).
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.