Illustrasjonsbilde: Hentet fra The New Arab.
Av redaksjonen i Tjen Folket Media.
Redaksjonen i Tjen Folket Media har utarbeidet en lengre tekst om Palestina under okkupasjon, som blant annet handler om Palestinas historie, sionismen, opprettelsen av Israel, den palestinske motstandsbevegelsen og bakgrunn for dagens situasjon.
Vi vil publisere teksten i 10 deler:
Del 1: Introduksjon, tidslinje, kart og Palestinas tidlige historie – 24. juni
Del 2: Sionismen – 27. juni
Del 3: Britisk imperialisme i Palestina – 30. juni
Del 4: Opprettelsen av Israel – 3. juli
Del 5: Hva er Israel? – 6. juli
Del 6: Kontekst: Situasjonen i det utvida «Midtøsten» – 9. juli
Del 7: Den palestinske nasjonen – 12. juli
Del 8: Undertrykkingen av det palestinske folket – 15. juli
Del 9: Den palestinske væpnede nasjonale frigjøringsbevegelsen – 18. juli
Del 10: Dagens situasjon, avslutning og kilder – 21. juli
Vi håper teksten kan brukes til studiemøter og som en ressurs for antiimperialister og revolusjonære som kjemper for et fritt Palestina.
Innhold
Palestina under okkupasjon
Bakgrunn og kontekst for den palestinske frigjøringskampen og det sionistiske folkemordet
«Den palestinske nasjonale motstandsbevegelsens uovervinnelige væpna kamp er et skarpt spyd stukket inn i det imperialistiske beistet, som med sitt eksempel inspirerer og maner proletariatet og verdens undertrykte folk til kamp og motstand.»
– Internasjonalt Kommunistisk Forbund
Introduksjon
Formålet med denne teksten er å skildre Palestinas historie under sionistisk okkupasjon og bakgrunnen for dagens situasjon. Palestina-spørsmålet står i dag på dagsorden i hele verden, som følge av den væpnede palestinske nasjonale motstandsbevegelsens motoffensiv 7. oktober 2023 og Israels pågående folkemord i Gaza. Teksten forsøker ikke å gi en fullstendig historie av det palestinske folkets historie, eller det palestinske samfunnets økonomi, politikk eller kultur. Vi forsøker kun å gi et overblikk over den imperialistiske og sionistiske undertrykkingen av palestinerne og det palestinske folkets kamp og motstand mot denne.
Det palestinske folket har levd under ulike former for dominans og kolonialisme i lang tid. Etter fire århundrer under Det osmanske riket, ble Palestina underlagt britisk imperialisme fra 1920 til 1948 og har deretter i mer enn 75 år lidd under okkupasjon av den sionistiske staten Israel. Undertrykkelsen av det palestinske folket har generert en heroisk væpnet nasjonal frigjøringsbevegelse, som særlig har vokst og utviklet seg i kamp mot sioniststaten. Denne bevegelsen har gjort Palestina og det palestinske flagget kjent over hele verden. Palestina er blitt et synonym for og et symbol på rettferdig opprør og motstandskamp. Med denne teksten tar vi sikte på å vise hva som har generert denne motstandsbevegelsen.
Teksten har også til hensikt å vise at folkemordet Israel begår i Gaza i 2023-2024 er en videreføring av over 75 år med fordrivelse og utryddelse av palestinere. Folkemordet begynte ikke 7. oktober. Helt siden sionistbevegelsen på slutten av 1800-tallet erklærte at de ville opprette et «jødisk nasjonalhjem» i Palestina, har fordrivelse og utryddelse av palestinerne vært en logisk følge av dette målet – en forutsetning for å oppnå en jødisk stat her. Palestina var ikke folketomt da sionistene satte seg som mål å etablere sin egen jødiske stat der. Tvert om ligger Palestina så og si i «sivilisasjonens vugge», i «den fruktbare halvmånen», hvor jordbruk, skriftspråk og de fremste verdensreligionene har sitt opphav. Området har vært blant verdens tettest befolkede i mange tusen år.
Vi vil også understreke at sioniststaten Israel ikke er et unikt fenomen i verdenshistorien. Sionismens metode – erobring, fordrivelse og folkemord – er den samme metoden som europeiske imperialister anvendte i Amerika, Asia, Afrika og Oseania. Sionismen følger den samme logikken som kolonister har gjort andre steder. Historien, særlig siden kapitalismens gjennombrudd, er full av folkemord. I denne konteksten er det logisk at Israel har urokkelig støtte fra USA-imperialismen, samt tysk, britisk og fransk imperialisme, de mest forbryterske og folkemorderiske stormaktene verden noensinne har sett.
Folkemordene de siste 500 årene er et uttrykk for ekspansjonen og profittjaget som kapitalismen – i dag i sitt imperialistiske stadium – er avhengig av. Imperialistene forfølger nådeløst sine økonomiske, politiske og militære interesser, og det vil de fortsette å gjøre helt til de feies vekk fra jordens overflate av den proletariske verdensrevolusjonen. Imperialistene blir aldri fredselskende buddhaer, som formann Mao slo fast.
Vi understreker til sist i denne introduksjonen to svært viktige ting leseren må huske. For det første er denne teksten et resultat av et kollektivt arbeid av redaksjonen for Tjen Folket Media og vi, og bare vi, er ansvarlige for alle feil og mangler i den. For det andre er teksten utformet som en ressurs for revolusjonære og antiimperialistiske aktivister her og nå. Vi har valgt å ikke bruke fotnoter og mange kildehenvisninger i selve teksten, for lesbarheten og for å kunne publisere teksten nå. Vi har forsøkt etter beste evne å være etterrettelige med faktaopplysninger og å basere oss på troverdige kilder. Vi har gjort vårt beste for at leseren kan stole opplysningene i teksten, men vi kan ha gjort feil.
Vi forsøker på enkelte punkter i denne teksten å gjøre en analyse som vi ikke har arbeidet med i dybden, men som må leses som vårt foreløpige syn. Standpunktene vi setter fram er, med mindre vi skriver noe annet, helt og fullt våre egne. Vi skriver om mange ulike spørsmål, vi forsøker å anvende marxismen-leninismen-maoismen på konkrete spørsmål hvor det kanskje ikke finnes en avklart linje i den internasjonale kommunistiske bevegelsen, og teksten må derfor ikke leses som noe annet enn det den er. Vi skriver teksten med et håp om at den kan være til nytte for antiimperialister og revolusjonære som kjemper mot Israels folkemord og for den palestinske motstandskampen. Derfor publiserer vi den slik den er nå, i dagens situasjon, uten at alle aspekter er like gjennomarbeidet.
Redaksjonen for Tjen Folket Media
Juni 2024
Tidslinje
1880-tallet: Sionismen vokser fram i Europa og organiserer jødisk innvandring til Palestina.
1897: Verdens Sionistorganisasjon etableres i Sveits.
1916: Sykes-Picot-avtalen: Frankrike og Storbritannia deler «Midtøsten» mellom seg.
1917: Den britiske Balfour-erklæringen tar stilling for et «jødisk nasjonalhjem i Palestina».
1919: Den palestinske nasjonalkongressen i Jerusalem fordømmer Balfour-erklæringen.
1921: Storbritannia etablerer kongedømmet Jordan under britisk dominans.
1930-tallet: Antisemittismen vokser i Europa og genererer mer jødisk utvandring til Palestina.
1936-1939: Palestinsk opprør: «Araberoppstanden». Britene dreper minst 3000 palestinere.
1947: FNs generalforsamling går inn for å dele Palestina i resolusjon 181 («delingsplanen»).
1948: Den britiske mandatmakten trekker seg ut og staten Israel opprettes.
1948: 726.000 palestinere fordrives og blir flyktninger gjennom al-Nakba (Katastrofen).
1949: Våpenhvile mellom Israel og arabiske land. Israel kontrollerer over 78% av Palestina.
1949: Nakba-dagen (15. mai) markeres som protestdag. Blir offisiell markeringsdag i 1998.
1950: Jordan annekterer Vestbredden og Egypt tar kontroll over Gaza.
1959: Fatah etableres under ledelse av Yasser Arafat. Parti for nasjonal og sosial frigjøring.
1964: PLO (Den palestinske frigjøringsorganisasjonen) stiftes under ledelse av Fatah.
1965: Fatahs første militære angrep mot Israel innleder den væpnede motstandskampen.
1967: Seksdagerskrigen – «den tredje israelsk-arabiske krigen».
- Israel nedkjemper styrkene fra Egypt, Jordan og Syria.
- Israel erobrer Gaza, Vestbredden, Sinai (Egypt) og Golanhøyden (Syria).
- Israel kontrollerer nå hele Palestina og hele Jerusalem.
1967: FNs sikkerhetsråd vedtok resolusjon 242. Oppfordrer Israel til å trekke seg tilbake.
1967: Folkefronten for palestinsk frigjøring (PFLP) stiftes. Marxist-leninistisk.
1967: «Utmattelseskrigen» – PLO og Egypt fører lavintensiv krig mot Israel.
1968: Israel flytter egen befolkning inn på okkuperte områder på Vestbredden og Gaza.
1970: «Svart september» i Jordan hvor hæren dreper tusenvis av palestinere.
1973: Yom Kippur-krigen mellom Israel og en syrisk-egyptisk koalisjon.
1975: Borgerkrig bryter ut i Libanon, varer av-og-på til 1990. Israel deltar aktivt i krigen.
1978: Israel invaderer sørlige Libanon.
1978: Israel og Egypt undertegner Camp David-avtalen, fredsavtale mellom landene.
1982: Israel fullfører tilbaketrekningen fra Sinai.
1982: Israel bomber Libanon og okkuperer Vest-Beirut.
- PLO evakuerer hovedkvarteret fra Libanon til Tunisia.
- Falangistene, støttet av Israel, massakrerer tusenvis av palestinske flyktninger.
1987: Den første intifadaen bryter ut i Gaza.
1987: Hamas stiftes. Islamistisk bevegelse for palestinsk frigjøring.
1988: PLO anerkjenner FN-resolusjon 242 og dermed Israels eksistens.
1991: Madrid-konferansen mellom Israel og en palestinsk delegasjon. Første forhandlinger.
1993: Oslo-avtalen skrives under, basert på gjensidig anerkjennelse.
1995: Oslo 2-avtalen signeres.
- Israel trekker seg tilbake fra Gaza og Vestbredden.
- Fatah og PLO overtar kontrollen over disse områdene.
2000: Camp David-samtalene mellom Israel og PLO bryter sammen.
2000: Den andre intifadaen bryter ut. Omtrent 5000 palestinere og 1000 israelere drepes.
2002: Israel begynner å bygge apartheidmuren – skal bli 700 km.
2004: Israel trekker seg ut av Gaza.
2006: Hamas vinner valget i Gaza. Israel innfører blokade med store humanitære følger.
2008-2009: Israel bomber Gaza og dreper 1400 mennesker i «Operation Cast Lead».
2012: Ny offensiv mot Gaza: «Operation Pillar of Defence». Over 160 palestinere drept.
2014: Ny offensiv mot Gaza: «Operation Protective Edge». Over 2000 palestinere drept.
2014: Bølge av anerkjennelse av den palestinske staten, blant annet fra Sverige.
2016: Sikkerhetsrådet i FN erklærer at de israelske bosettingene er ulovlige etter folkeretten.
2017: Israel vedtar ny lov som godkjenner 4000 boenheter på okkupert palestinsk land.
2018: Palestinere demonstrerer mot grensegjerdet hver fredag i 1,5 år:
- «Den store returmarsjen».
- 214 palestinere drept i sammenstøt, blant annet 46 barn.
2019: USA anerkjenner de israelske bosettingene på Vestbredden.
2020: Israelsk høyesterett avviser loven fra 2017 om legalisering av bosettinger.
2021: Protester, vold og sammenstøt mellom Israel og palestinere.
- Stormingen av Al-Aqsa-moskeen og bombing av Gaza.
- Rundt 300 palestinere drepes.
2022: FN-spesialrapportør skriver at Israel holder palestinere under et apartheidregime.
- Human Rights Watch og Amnesty International sier det samme.
2023: Den palestinske nasjonale motstandsbevegelsen innleder motoffensiv mot Israel.
- Motoffensiven initieres 7. oktober under navnet «Operation al-Aqsa Storm».
2023: Israel sverger hevn og går til krig mot Gazas 2,3 millioner innbyggere.
- Per mai 2024 var 35.000 palestinere blitt drept i Gaza.
- 1,7 millioner er blitt fordrevet fra sine hjem.
- Moskeer, sykehus, skoler og boligblokker legges i grus av Israel.
- Israel dreper også hjelpearbeidere, helsepersonell og journalister.
- Israel bruker sult og medisinmangel som våpen i et omfattende folkemord.
- Sør-Afrika reiser sak mot Israels folkemord i Haag-domstolen ICJ.
Kart
1. Den fruktbare halvmåne:
2. Bibelsk kart (uklar korrekthet – cirka 1300 år f.kr.):
3. Romerrikets utbredelse (cirka år 120):
4. Det osmanske rikets utbredelse og utvidelse fra 1300 til 1683:
5. Sykes-Picot-avtalen om fordeling av Midtøsten (1916):
6. Det britiske mandatområdet (1923):
7. FNs delingsplan for Palestina (1947):
8. Palestina etter 1948-krigen – underlagt Israel, Egypt og Jordan:
Disse grensene kalles «1967-grensene» eller «den grønne linjen» og regnes som utgangspunkt for «tostatsløsningen». Tostatsløsningen er en foreslått løsning på Israel–Palestina-konflikten som går ut på at palestinerne får en egen stat bestående av hele eller deler av Vestbredden og Gazastripen, områder som Israel deretter okkuperte under seksdagerskrigen i 1967.
9. Resultatet av Seksdagerskrigen (1967):
Kartet viser også Gaza og Vestbredden, de to områdene som i lengre tid har vært regjert av palestinske selvstyremyndigheter, og siden 2005 har vært delt hovedsakelig mellom Hamas og Fatah.
10. Fordrivelsen av palestinerne fra 1946 til 2008:
Det okkuperte Vestbredden er oppstykket og oppdelt av israelske bosettinger, ulovlige ifølge FN, som innebærer et apartheidregime for palestinerne som bor der. Det palestinske folket kontrolleres med militært styre, kontrollposter («checkpoints») og ulike former for statsterror (husransakelser, vilkårlige arrestasjoner, tortur, likvidasjoner osv.).
1. Palestinas tidlige historie
«Hele menneskehetens historie har (etter oppløsninga av det primitive stammesamfunnet som eide jorda i fellesskap) vært en historie om klassekamper, strid mellom utbyttere og utbyttede, herskende og undertrykte klasser»
– Friedrich Engels, forord til Det kommunistiske manifest
1.1. Førmoderne tid
Landområdet som i dag er kjent som Palestina, er opphav til flere av de tidligste bydannelsene i menneskehetens historie. Samtidig som disse bydannelsene, for eksempel oldtidsbyer som Jeriko og Gaza by, representerer et enormt stort sprang i menneskenes historiske utviklingsprosess gjennom jordbruksrevolusjonen, så er det også nettopp i og rundt disse byene at klassesamfunnet og klassekampen oppsto historisk og dermed har hatt lengst varighet. Det er i så måte ikke så rart at de samfunnsmessige motsetningene den dag i dag framstår særlig skarp og akutt akkurat her.
Menneskets historie i regionen er lang, og de eldste menneskelige levningene arkeologer har funnet befant seg i Jordandalen og anslås å være cirka 1,5 millioner år gamle. Dette er spor etter den første emigrasjonen av Homo erectus ut av Afrika. Menneskeheten oppsto i Afrika, og den eneste landveien ut av dette kontinentet går nettopp gjennom Palestina.
Den første store omveltningen av menneskehetens produksjonsmåte var overgangen fra jeger- og sankersamfunnet til jordbrukssamfunnet. Jordbruket slo igjennom i «den fruktbare halvmånen», som strekker seg fra Egypt i Nord-Afrika, gjennom Palestina til dagens Tyrkia i nord og vestover gjennom til dagens Iran. Med jordbruket kunne mennesket for første gang etablere klassesamfunn, stabile bosetninger (byer) og etter hvert kongedømmer og imperier. Historisk har Middelhavet vært et senter for utviklingen av menneskelig sivilisasjon, som en sjøvei for transport, handel og kulturutveksling mellom tre kontinenter.
Utviklingen av jordbruket hovedsakelig, og sekundært handelen over Middelhavet, la det økonomiske grunnlaget for klassesamfunn og for store sprang i politisk og kulturell utvikling i denne regionen. Egypt, Mesopotamia (i dagens Irak) og antikkens Hellas og Tyrkia ga menneskeheten jordbruksrevolusjonen og sine første byer, og ble på dette grunnlaget arnesteder for matematikk, skriftspråk og filosofi. Midt i denne «sivilisasjonens vugge» ligger området vi i dag kaller Palestina.
Palestina har en strategisk beliggenhet mellom tre kontinenter (Afrika, Asia og Europa). Tre verdensreligioner har sin opprinnelse i området (jødedom, kristendom og islam), som har vært et «veikryss» for religion, kultur, handel og politikk gjennom mer enn to tusen år. Regionen har hatt kontakt med eller vært underlagt en rekke store imperier og historiske sivilisasjoner, som faraoenes rike i Egypt, de greske bystatene, assyrere, babylonere, persere, makedonere under Aleksander den store, Romerriket, muslimske kalifater og Det osmanske riket.
Palestina ble et sentrum for kristendommen da Romerriket gikk over til kristendommen på 300-tallet, men ble erobret av muslimene på 600-tallet, da islam vokste frem og ekspanderte hurtig. I middelalderen dro korsfarere i korstog til området for å erobre «det hellige land» på vegne av pavekirken og europeiske kongedømmer, og disse kontrollerte Jerusalem fra 1099 til 1187. Etter invasjon fra mongolene på 1200-tallet ble de palestinske områdene deretter forent under mamelukkene i 1260. Mamelukkene var en krigerkaste under monarkene i Egypt. Disse krigerne kom opprinnelig fra Tyrkia og Kaukasus, og etter å ha vært leiesoldater og livvakter i Egypt, grep de selv makten og etablerte Mamelukksultanatet (1250-1516). Det osmanske riket, med senter i dagens Tyrkia, erobret dagens Palestina i 1516, og regjerte området i fire århundrer.
1.2. Moderne tid: Kapitalismen og imperialismen
I løpet av 1700- og 1800-tallet vokste det fram arabiske selvstendighetsbevegelser mot osmanene, parallelt med de borgerlige nasjonal-demokratiske bevegelsene i Europa. Det osmanske riket gikk i oppløsning i perioden 1908 til 1922, og særlig første verdenskrig (1914-1918) akselererte denne oppløsningen. Det osmanske riket var på den tapende siden, sammen med Tyskland og Østerrike-Ungarn. Seierherrene i første verdenskrig – særlig Storbritannia og Frankrike – overtok deretter mange av de gamle besittelsene til Det osmanske riket, og Palestina ble underlagt Storbritannia.
Under første verdenskrig vedtok den britiske regjeringen Balfourerklæringen i 1917, hvor de støttet å etablere et «nasjonalhjem» for jødene i Palestina. Kort tid etter erobret britene Palestina fra Det osmanske riket. Folkeforbundet, forløperen til FN, definerte Palestina som et internasjonalt «mandatområde» under britisk kontroll i 1922. Palestinerne kjempet hele tiden mot det britiske koloniale styret, og denne nasjonale bevegelsen styrket seg særlig på 1930-tallet og genererte en væpnet uavhengighetsbevegelse. Samtidig økte den jødiske innvandringen til regionen. Jødiske væpnede grupper fikk direkte og indirekte støtte fra britene, men det var en tilstand av enhet og kamp mellom disse. Også jødiske grupper angrep britiske myndigheter i mellomkrigstiden.
I dag er regionen hvor Palestina ligger, en svært viktig økonomisk region. For det første, og hovedsakelig, er Midtøsten verdens viktigste område for oljeutvinning. Fem av verdens ti land med største påviste oljereserver ligger her: Saudi-Arabia, Iran, Irak, Kuwait og De forente arabiske emirater (UAE). For det andre er dette et nøkkelområde for verdenshandelen. Nærmere 10 prosent av internasjonal skipshandel går gjennom Suezkanalen i Egypt, noe som gjør den til en av verdens viktigste handelspassasjer for olje, naturgass og annen frakt.
Forbruket av petroleum (olje og gass) hadde sitt gjennombrudd på 1850-tallet, og overtok etter hvert som viktigste energikilde for maskiner foran kull og damp. Med første verdenskrig eskalerte viktigheten av olje. Petroleum ble verdens viktigste energikilde på 1900-tallet, og er avgjørende for transport – og for krigføring. Dette har gjort Midtøsten til et område av enorm strategisk betydning for imperialistene. I dag rivaliserer særlig USA-imperialismen og russisk, kinesisk, fransk, britisk og tysk imperialisme i denne regionen, gjerne via sine lakeier i halvkoloniale land som Saudi-Arabia, Egypt, Syria og Iran.
Før andre verdenskrig var Storbritannia og Frankrike de fremste imperialistene i regionen, etter andre verdenskrig ble det USA, og fra kontrarevolusjonen i Sovjetunionen i 1956 har sovjetisk sosialimperialisme og russisk imperialisme vært USAs fremste rival i Midtøsten, noe som har kommet til uttrykk i Palestina, men også i krigene i og mot Syria, Irak og Iran.
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.