Oversatt for Tjen Folket Media av en bidragsyter.
Denne teksten ble opprinnelig publisert på Dem Volke dienen mai 2024 og har blitt oversatt til norsk av en av TFMs bidragsytere. Oversettelsen er ikke offisiell, alle feil og mangler er våre.
Program og prinsipperklæring til Røde Kvinnekomiteer – FRG
Proletarer i alle land, foren dere!
Prinsipperklæring
Røde Kvinnekomiteer – FRG er den landsomfattende sammenslutningen av de forskjellige aktivistorganisasjonene «Røde Kvinnekomiteer», bestående av klassebevisste revolusjonære kvinner. Vi plasserer oss under paraplyorganisasjonen Rødt Forbund og slutter oss til forbundets politiske, ideologiske og organisatoriske synspunkter slik de er skissert i stiftelseserklæringen.
Som en organisasjon som har satt seg som oppgave å mobilisere, politisere og organisere arbeiderklassens og folkets kvinner, supplerer vi med de følgende politiske standpunktene:
1. Som proletariske revolusjonære forstår vi patriarkatet som et produkt av privateiendommens fremvekst, og som sammen med denne danner det materielle grunnlaget for den doble undertrykkingen og utbyttingen av arbeiderkvinnene. Av dette følger det for oss at kampen mot patriarkatet bare kan føres sammen med kampen mot privateiendommen. Denne kampen må ledes av proletariatet, for bare i et klasseløst samfunn vil emansipasjonen av kvinnene bli fullendt.
2. Innenfor kvinnebevegelsen representerer vi den proletariske feministiske retningen, fordi vi står på proletariatets side. Vi avviser den borgerlige og småborgerlige feminismen, som kjemper for at kvinner skal oppleve mindre diskriminering innenfor imperialismen og for selv å kunne bli utbyttere. Vi motsetter oss borgerskapets ideologiske kampanje i form av postmodernismen, som fornekter det materielle grunnlaget for den kjønnsspesifikke undertrykkingen og utbyttingen av kvinner, som fremstiller kampen for emansipasjon av kvinner som noe klasseløst og som dermed reduserer kampen til en kamp mellom kjønnene. Vår kamp tjener den proletariske revolusjonen fram til kommunismen, som ikke bare handler om en rent formell likestilling mellom kjønnene, men om den virkelige frigjøringen av kvinner, og det er grunnen til at vårt slagord er «Proletarisk feminisme for kommunismen!»
3. Vi er resolutte motstandere av den borgerlige pseudoteorien om «kvinnens underlegne natur». For oss er ikke det å være kvinne en byrde eller en unnskyldning for tilkortkommenheter. Vi bekjemper resolutt alle patriarkalske fordommer mot oss selv og er klare over at vi ikke er et tilbehør men vår klasses stridende.
4. Vi motsetter oss ethvert angrep på våre klassesøstre fra de undertrykte landene. Vi fordømmer de imperialistiske sjåvinistiske angrepene på dem som utføres av den borgerlige staten. I stor grad tilhører våre utenlandske klassesøstre den mest utbyttede delen av proletariatet. Vi tillater ikke oss selv å bli satt opp mot hverandre og splittes. Kvinnene fra de undertrykte landene er undertrykt på tre måter, av imperialismen, halv-føydalismen og patriarkatet, og det er nødvendig å slippe fritt deres sinne for å bryte lenkene. Vi fordømmer spesielt de imperialistisk-sjåvinistiske angrepene på muslimske kvinner når det gjelder deres religionsutøvelse. Vi stadfester at proletariatet ikke har noe fedreland.
5. Vi ser at proletariske kvinner er dobbelt undertrykt av imperialismen og patriarkatet, og har derfor en dobbel grunn til å gjøre opprør. Revolusjonens suksess avhenger av i hvilken grad kvinnene deltar. For revolusjonen som materialiserer seg i Tyskland i en sosialistisk revolusjon, mobiliserer, politiserer og organiserer vi arbeiderklassens og folkets kvinner under parolene «Slipp løs kvinnenes raseri som et mektig våpen for revolusjonen!» og «Det er rett å gjøre opprør!»
Vi oppfordrer alle proletariske, revolusjonært innstilte kvinner til å forene seg i de Røde Kvinnekomiteene for i fellesskap å utvikle kampen mot imperialisme og patriarkat og kjempe for en verden uten undertrykking og utbytting.
Røde kvinnekomiteers – FRGs program for dagskrav
Vi løfter frem følgende dagskrav, som vi fremmer i den daglige kampen i tjeneste for kampen for den sosialistiske revolusjonen. Vi politiserer, mobiliserer og organiserer de proletariske kvinnene og folkets kvinner i den proletariske verdensrevolusjonens tjeneste.
1. Den større utbyttingen av kvinner
Den økonomiske utbyttingen av proletariske kvinner i Tyskland er den dag i dag større enn for mannlige proletarer. Et uforholdsmessig stort antall kvinner utgjør i dag den fattige befolkningen1, og fortsatt tjener kvinner i gjennomsnitt rundt 18 prosent mindre enn menn i FRG.2 Men det er ikke bare lavere lønn for det samme arbeidet som fører til denne forskjellen. Kvinner er den dag i dag uforholdsmessig ofte sysselsatt i lavtlønnede yrker og i yrker der de laveste sjiktene av proletariatet jobber.3 4,1 millioner kvinner jobber i mini-stillinger fordi de ikke har noen alternativ.4 Årsakene til dette er en rådende «tradisjonell» forestilling om familie, der moren på det meste er ekstraforsørger, samt skatte- og trygdeordninger som fremmer denne «rollefordelingen». Videre mangler det fortsatt et helhetlig tilbud om heldagsbarnehage i Tyskland, noe som gjør at mange kvinner må påta seg dette reproduktive arbeidet.56 Følgelig klarer mange kvinner bare å jobbe deltidsjobber i de laveste sjiktene av proletariatet, hvilket leder til faktumet at selv om dette utgjør hovedinntektskilden for to tredjedeler av dem7, så er det en tredjedel av dem som ikke kan leve av arbeidet sitt.8
Eneforsørgende kvinner er særlig rammet av fattigdom. Selv om det relativt sett er større sannsynlighet for at de jobber heltid eller tilnærmet heltid enn kvinner i en familie, har de likevel 22,3 prosent høyere risiko for fattigdom. Resultatet er at mange av disse kvinnene er avhengige av offentlig støtte, til tross for at de er i arbeid. I tillegg er det bare halvparten av dem som mottar støttebidraget som de har krav på, og de statlige forskuddstøttene dekker bare barnas materielle minimumsbehov.9
Disse punktene fører videre til at nesten 20 prosent av kvinnene i pensjonsalder i dag er fattige, og mange av dem må til og med motta grunnpensjon. Resultatet er at mange proletariske kvinner fortsatt ikke kan leve av lønnen sin, og er avhengige av offentlig støtte eller en partner for å få endene til å møtes. Samtidig utfører de proletariske kvinnene også det sosialt nødvendige reproduktive arbeidet, noe som på grunn av mangelen på alternativer øker utbyttingen av dem ytterligere og gjør at de i mange tilfeller ikke kan delta i det politiske livet.
Vi krever:
Lik lønn for likt arbeid!
For landsdekkende heldagsbarnehager slik at kvinner kan arbeide!
Aleneforeldre, deltidsarbeid, sultelønn – kvinner kjemper for revolusjonen!
2. Den reaksjonære lovgivningen
Den tyske grunnlovens paragraf 3 fastslår: «Menn og kvinner skal ha like rettigheter. Staten skal fremme den faktiske virkeliggjøringen av like rettigheter for kvinner og menn og arbeide for å fjerne eksisterende ulemper.» Likevel er det et enormt antall paragrafer i den borgerlige statens lovbøker som fortsetter å undertrykke kvinner. Dette er særlig tydelig i familieretten. Familien og ekteskapet utgjør institusjoner i Forbundsrepublikken Tyskland og er derfor underlagt spesiell statlig støtte og beskyttelse.10 Selv om det i dag ikke finnes noen lovfestede krav til rollefordeling, og begge parter formelt sett er likestilte, gir ekteskapet spesielle økonomiske insentiver til å holde kvinnen økonomisk avhengig av mannen og dermed undertrykke henne.11 Den såkalte delingen mellom ektefeller spiller en spesiell rolle her. Her legges begge ektefellenes lønn sammen og deles likt mellom dem. Dette reduserer parets skattebyrde. Deling mellom ektefeller er imidlertid særlig aktuelt hvis den ene tjener betydelig mindre enn den andre.12 Undersøkelser viser at kvinner i FRG i større grad enn gjennomsnittet reduserer antall arbeidstimer og jobber i yrker med lav timelønn etter at de har fått barn.13 I FRG kan dessuten familiemedlemmer med ingen eller lav inntekt være gratis medforsikret sammen med hovedforsørgeren, noe som gir store besparelser.14 Dette fører til at kvinnen blir økonomisk avhengig av mannen, ettersom hun ikke har noen egen inntekt og som regel er økonomisk avhengig av mannen helt til livets slutt på grunn av lav alderspensjon.
Tysk lov anser ekteskapet som uoppløselig, men ikke uten unntak.15 Skilsmisse koster imidlertid mye penger. I løpet av det obligatoriske separasjonsåret må begge parter leve atskilt fra hverandre, med unntak av tilfeller av vold i hjemmet, der skilsmisse er mulig raskere. Dette innebærer en ekstra økonomisk byrde på grunn av en ekstra bolig og kjøp av ny eiendom, ettersom eiendommen ennå ikke er separert. I tillegg kommer saksomkostninger.16 17 Etter en skilsmisse mottar barna støttebidrag, men kvinnen, som i 85 prosent av tilfellene tar seg av barna, mottar kun støttebidrag frem til barnet fyller tre år, og er deretter økonomisk ansvarlig for seg selv.18 Spesielt der det ikke finnes barnepass, blir det vanskelig for henne å stå på egne ben økonomisk, og hun faller fra å være økonomisk avhengig av mannen til å bli økonomisk avhengig av den borgerlige staten. Barn, som er samfunnets fremtid, bør støttes tilstrekkelig av staten slik at de ikke mangler noe.
Det borgerlige ekteskapet er en økonomisk enhet initiert av den borgerlige staten, som en kontrakt, der kvinner, særlig den proletariske kvinnen, fortsatt er økonomisk undertrykt og skjøvet inn i reproduktivt arbeid. Dette frakobler henne fra det sosiale livet, som er utgangspunktet for hennes mobilisering, politisering og organisering. Vi kjemper for at enhver statsborger skal stå fremfor staten som en uavhengig person, og for at ekteskapet som økonomisk enhet skal avskaffes.
Mot alle lovene som holder kvinnen i lenker!
Mot deling mellom ektefeller!
For retten til gratis og enkel skilsmisse!
3. Mangel på barneomsorg
Til tross for at alle barn siden 2013 har hatt rett til barnehageplass fra fylte ett år, mangler det på landsbasis 384 000 barnehageplasser. For å dekke opp for denne mangelen vil det måtte bygges nye barnehager og ansettes 98 600 spesialiserte medarbeidere for å dekke minimumskravene. For å sikre barna våre god kvalitet i den tidlige fostringen, og for å oppfylle bemanningsnormen, mangler det mer enn tre ganger så mange spesialister.19 De få barnehageplassene som fortsatt finnes, trues av reduserte åpningstider eller fullstendig nedlegging på grunn av personellmangel.20 Selv om det er mulig å få tildelt barnehageplass etter klage21, kan disse ligge i den andre enden av byen og dermed oppta mer tid og penger. Faktumet at formålet med barnepass er å gjøre det mulig for begge foreldrene å jobbe, særlig hustruen, blir her redusert til en absurditet. Sist men ikke minst er barnepass fortsatt en økonomisk byrde, særlig for proletariske familier, som tidvis må bruke opptil 10 prosent av inntekten sin på barnepass.22
Behovet for heldagsplasser i grunnskolen er heller ikke dekket: av de 2,2 millioner barna som har behov for heldagsplasser, finnes det bare 1,7 millioner plasser.23 Den lovfestede retten til heldagsplasser, som vil tre i kraft fra 2029, vil derfor neppe bli oppfylt, ettersom det også her er mangel på spesialister.24
Som følge av mangelen på barnepass blir proletariske kvinner ytterligere stengslet inne i det private reproduktive arbeidets sfære, deltar ikke i det sosiale livet og forblir økonomisk avhengig av mannen.
For håndhevelse av retten til barnepass!
For gratis og god barnepass!
Mer lønn til alle ansatte i barneomsorgen – fra kantinearbeidere til pedagoger!
4. Manglende helsehjelp
Kvinner skiller seg anatomisk (eksempelvis mindre kroppsvolum), fysiologisk og hormonelt fra menn, som fortsatt anses som «standardkroppen» innen dagens medisin. Dette fører til feildiagnostisering og feilbehandling for mange kvinner. Eksempelvis var de «atypiske» symptomene på hjerteinfarkt hos kvinner frem til få år siden fortsatt ukjente. Videre blir legemidler den dag i dag testet nesten utelukkende på menn, selv om disse ofte har en annen effekt på kvinner, på grunn av av de opplagte fysiske forskjellene allerede nevnt. I tillegg til legemidler som har feil effekt, får kvinner også foreskrevet psykotropiske legemidler opp til tre ganger så ofte som menn, fremfor å få virkelig hjelp. Den dag i dag opptar kvinnen for liten plass innen medisinsk forskning, slik at mange kvinnelige sykdommer og fenomener, som eksempelvis overgangsalderen, ikke har blitt forsket på i det hele tatt eller dårlig.25 26
Situasjonen for kvinner knyttet til svangerskap og fødsel er også dårlig og blir jevnt forverret, noe som kan ses i nedgangen i antall fødeavdelinger på sykehusene: I løpet av de siste 15 årene har rundt en fjerdedel av dem blitt nedlagt, hovedsakelig på grunn av mangel på spesialiserte leger og jordmødre.27 Et annet problem i FRG er abort, som fortsatt er straffbart (§218 StGB), selv om det under visse omstendigheter er fritatt for straff (§218 a StGB). Den dag i dag gjelder det ulike tidsfrister og plikter avhengig av om det er snakk om en medisinsk nødsituasjon eller om graviditeten har oppstått under andre omstendigheter. Selv om 8 prosent av alle kvinner tar abort minst én gang i løpet av livet28, undervises det ikke i denne behandlingen ved alle universiteter, og hvis det undervises i den, er det bare noen få utdaterte metoder som brukes. Alle medisinstudenter står fritt til å nekte å lære om aborter.29
Hverdagen (i yrkeslivet) byr også på mange helserisikoer for kvinner som er basert på at mannskroppen blir sett på som normen. Enten det gjelder temperaturer i arbeidsmiljøet som påvirker kvinner annerledes på grunn av saktere stoffskifte, eller sikkerhetsutstyr som er designet for en mannlig kroppsbygning. Selv hverdagsobjekter som bilen testes ved hjelp av nesten utelukkende mannlige krasjdukker, noe som gjør at kvinner har 17 prosent høyere sannsynlighet for å dø i bilulykker enn menn.30
Til tross for formell likestilling ser vi at kvinner ikke spiller noen rolle på områdene av økonomien (medisin er også en enorm økonomi) som har med profittinnhøsting å gjøre.
Vi krever:
For effektive medisiner til kvinner!
Mot nedleggelse av fødestuer!
Avskaff §218!
For kjønnsspesifikk forskning i vitenskapen og økonomien!
5. Den særegne undertrykkingen av kvinner fra den tredje verden
I 2022 bodde det nesten 6 379 000 utlendinger i Tyskland, særlig fra østeuropeiske EU-land, EU-kandidatland og asiatiske land, dvs. hovedsakelig fra undertrykte land. I tillegg kommer mange kvinner med såkalt «migrantbakgrunn».31 32 I 2016 hadde mer enn halvparten av dem ingen yrkesutdanning og jobbet primært i servicesektoren. Dette gjenspeiles i den typisk lave gjennomsnittslønnen på 1276 euro, nesten 300 euro mindre enn for tyske kvinner. Den lave lønnen skyldes hovedsakelig at kvinnene jobber i de laveste sjiktene av proletariatet, eller at de jobber gratis i familiebedrifter33, noe som er utbredt på grunn av den halvføydale bakgrunnen til mange innvandrerfamilier. Dette gjelder ikke bare den første generasjonen av utenlandske kvinner i BRD, men også de påfølgende generasjonene.
Utenlandske kvinner møter også høyere barrierer enn tyske kvinner når det kommer til vold i hjemmet: I 2021 var rundt to tredjedeler av alle kvinner på krisesentrene for kvinner, utenlandske. De har ofte få økonomiske ressurser og støttende sosiale nettverk, noe som gjør flukten til et krisesenter til den eneste muligheten for å flykte fra den patriarkalske volden i hjemmet. Å komme seg ut av krisesenteret og bygge et nytt liv for seg selv og sine barn uten vold, møter også hindringer, hovedsakelig på grunn av imperialistisk sjåvinisme, eksempelvis på boligmarkedet.34
Sist men ikke minst konfronteres utenlandske kvinner stadig vekk med imperialistisk sjåvinisme i hverdagen, som for eksempel kan ses i tilbakevendende debatter om forbud mot hodeplagg, der innvandrerkvinner fratas deres religionsfrihet og selvbestemmelse i den borgerlige statens nøytralitets-regimes navn, eksempelvis med dommere, ofte med sammenknytning til borgerlig feminisme, og de blir aktivt forhindret fra å ta visse yrker.
Ned med imperialistisk sjåvinisme!
Mot splittingen av proletariatets og folkets kvinner i utlendinger og innfødte!
Mot demoniseringen av skautet! For retten til fri religionsutøvelse!
Ikke la dem splitte dere! Kjemp og forsvar dere selv!
6. Vold mot kvinner
Hver dag forsøker en (eks-) partner å drepe sin (eks-) kone, og hver tredje dag lykkes han. 70 prosent av ofrene for vold i nære relasjoner og 80 prosent av ofrene for partnervold, er kvinner, og antall forbrytelser knyttet til partnervold har økt betydelig siden 2018.35 Objektivt sett spiller det ingen rolle om offeret eller gjerningspersonen er tysk eller utenlandsk.36 I borgerlige medier kan man imidlertid observere at det nettopp er drap på utenlandske kvinner og innvandrerkvinner som blir brukt til å fremme imperialistisk sjåvinisme ytterligere. Hvis en tysk kvinne blir drept, leser vi om en «samlivssak», ofte fordi gjerningspersonen ikke klarte å håndtere en separasjon. På den andre siden snakkes det om «æresdrap» når det gjelder utenlandske kvinner og innvandrerkvinner. På denne måten forsøkes det å fremstille det ene drapet som handlingen til en desperat og forlatt mann, og det andre som en blodtørstig handling utført av irrasjonelle utenlandske menn, drevet av en antatt «familieære». Men begge disse handlingene, i likhet med annen vold i hjemmet og partnervold, er i absolutt flertall basert på patriarkalske ideer som er til stede i ethvert klassesamfunn. Volden mot kvinner finner sted fordi de er kvinner og blir sett på som mindreverdige og som eiendom, og er derfor patriarkalsk vold. Selv om det ikke er opphavet spiller det tyske «folkedopet» alkohol en stor rolle i den patriarkalske volden: I 50 prosent av tilfellene spilte alkohol en rolle i lovbruddet, og alkoholavhengige gjerningsmenn er betydelig mer tilbøyelige til å begå vold mot partneren sin.37 38 Vi må ikke se bort fra den tyske borgerlige statens rolle, som tillater at alkohol er billigere enn alkoholfri drikke utenfor supermarkedene. Selv om dette er forbudt på puber, blir loven ofte ikke håndhevet.39 40 Dette gjør billig alkohol tilgjengelig til enhver tid og oppmuntrer til alkoholisme.
Mishandlede kvinner, som ikke har noen økonomiske ressurser eller støtte fra omgivelsene, har ofte bare krisesentrene å søke beskyttelse hos. Men disse er nådeløst overfylte, fordi det er for få av dem. Dette forklarer også delvis faktumet at 19 prosent av hjemløse kvinner, er hjemløse på grunn av vold i hjemmet.41 42 Utover å overlate kvinnene på krisesentrene til seg selv, har den borgerlige staten innført visse lover som forbyr voldtekt i hjemmet (siden 1997) eller de berømte «nei betyr nei-paragrafene» for å beskytte kvinner. Men domfellelsesratene er forsvinnende lav, og mange kvinner våger ikke engang å anmelde saken.43 44 Patriarkalsk vold vil alltid eksistere innenfor det imperialistiske systemet, og vil først bli historie når imperialismen er historie. Derfor går vi også ut i gatene den 25. november, Dagen mot vold mot kvinner, og roper ut:
Bølge for bølge – slag for slag – mot imperialisme og patriarkat!
Mot den imperialistiske sjåvinistiske instrumentaliseringen av patriarkalsk vold og drap på kvinner!
7. Problemet med prostitusjon
Det er mellom 250 000 og 400 000 prostituerte i Tyskland, nesten utelukkende kvinner. Til tross for den såkalte «Loven om beskyttelse av prostituerte» blir registreringsplikten omgått. Bare i underkant av 24 000 av dem er registrerte, og bare i underkant av 100 har sosialforsikring, resten lever i det skjulte.45 90 prosent av dem er utenlandske kvinner, ofte fra Øst-Europa eller andre kontinenter, som kommer fra fattige kår og har lav utdanning.46 De fleste av kvinnene prostituerer seg på grunn av voldelig tvang, men fattigdom spiller alltid en rolle når de kommer til Tyskland eller, av og til etter falske løfter, blir brakt til Tyskland for å prostituere seg her. Det er antatt at bare to til fem prosent av de prostituerte driver denne virksomheten uten tvang eller vold. Liberaliseringen av prostitusjon har gjort det mulig for Forbundsrepublikken Tyskland å bli det europeiske senteret for menneskehandel, tvungen prostitusjon og det største prostitusjonsmarkedet.47
Kvinnenes klassebakgrunn blir tydelig her: Det er proletariske kvinner og kvinner av folket fra undertrykte land (noen av dem har allerede måttet prostituere seg i sine opprinnelsesland) som blir brakt til Tyskland av organisert kriminalitet. Så snart de kommer hit blir de utnyttet på en særdeles patriarkalsk måte, og de fleste av dem lever under slavelignende forhold.
Dette har vidtrekkende konsekvenser for kvinnene: To tredjedeler av alle prostituerte lider av posttraumatisk stresslidelse, og en høy andel lider av kroniske kjønnssykdommer, infeksjoner og skader på indre organer.48
Vi innser at prostitusjon ikke er et «normalt» arbeid. Det er sant at på akkurat samme måte som arbeiderklassen må frigjøre seg selv, så må også prostituerte frigjøre seg selv, som en del av og i tjeneste for den proletariske verdensrevolusjonen. Dette krever en organisasjon bestående av de prostituerte selv, for å stå forent mot sine organiserte kriminelle utbyttere. Vi er overbeviste om at denne organiseringen ikke kan skje i «normal fagforeningsmessig» forstand, men bare under kommunistenes ledelse og nødvendigvis beskyttet gjennom revolusjonær vold. Bare under sosialismen vil det være mulig å ta de første virkelige skrittene mot avskaffelsen av prostitusjon, slik at den ikke lenger vil eksistere under kommunismen, en verden uten noen form for utbytting og undertrykkelse. Dette betyr ikke at vi er for prostitusjon – tvert imot, vi er dens sterkeste motstandere. Men i stedet for å bygge luftslott om en mulig avskaffelse av prostitusjon under imperialismen, bør vi lære av vår klasses konkrete erfaringer og holde i hevd seirene kvinner har vunnet i de sosialistiske landene.49
For å komme et skritt nærmere dette målet i dag, støtter vi som proletariske internasjonalister den revolusjonære bevegelsen i kvinnenes opprinnelsesland – de undertrykte landene hvor de aller fleste prostituerte kommer fra – slik at de kan frigjøre seg fra imperialismens åk og kvinnene ikke lenger havner i prostitusjon på grunn av fattigdom.
Ned med prostitusjonen!
Røde Kvinnekomiteer – FRG
Mai 2024
1 Der Paritätische Gesamtverband, «Paritätischer Armutsbericht 2022», 2023.
2 DW, «Frauen verdienen 18 Prozent weniger.», 2023.
3 Ärztezeitung, «Gender Pay Gap. Jede vierte Frau arbeitet im Niedriglohnsektor.», 2021.
4 Ärztezeitung, «Gender Pay Gap. Jede vierte Frau arbeitet im Niedriglohnsektor.», 2021
5 Bundeszentrale für politische Bildung (BPB), «Gleichstellung auf dem Arbeitsmarkt. Ein europäischer Vergleich.», 2011.
6 Nationale Armutskonferenz, «Armut und Geschlecht.», 2017.
7 Bundeszentrale für politische Bildung (BPB), «Gleichstellung auf dem Arbeitsmarkt. Ein europäischer Vergleich.», 2011.
8 DW, «Frauen verdienen 18 Prozent weniger.», 2023.
9 Bertelsmannstiftung, «Factsheet. Alleinerziehende in Deutschland.»
10 BPB, «Familie, Familienrecht und Reformen», 2015.
11 Ibid.
12 Stiftung Warentest, «Heiraten. Was für eine Ehe spricht – und was Unverheiratete wissen sollten.», 2021.
13 Bertelsmannstiftung, «Ehegattenbesteuerung in Deutschland», 2021.
14 Stiftung Warentest, «Heiraten. Was für eine Ehe spricht – und was Unverheiratete wissen sollten.», 2021.
15 BPB, «Familie, Familienrecht und Reformen», 2015.
16 Verbraucherritter.de, «Scheidungsrecht. Die wichtigsten Regelungen.», u.å.
17 Scheidung.de, «Scheidung und Scheidungsrecht in Deutschland.», u.å.
18 ZDF, «Im Scheidungsfall. Was beim Ehe-Aus zu beachten ist.», 2023.
19 Bertelsmannstiftung, «Ländermonitoring. 2023 fehlen in Deutschland rund 384.000 Kita-Plätze.», 2022.
20 Deutschlandfunk, «Warum in Deutschland 300.000 Kitaplätze fehlen.», 2018.
21 Spiegel, «Wir müssen draußen bleiben.», 2018.
22 Deutschlandfunk, «Warum in Deutschland 300.000 Kitaplätze fehlen.», 2018.
23 Deutschlandfunk, «Ganztagsbetreuung an Grundschulen: Mehr als 500.000 Plätze fehlen», 2023.
24 ZDF, «Studie: Große Lücke bei Ganztagsbetreuung», 2022.
25 BR24, «Sind Frauen bei der medizinischen Versorgung im Nachteil», 2020.
26 The Guardian, „The deadly Truth about a world built for men.“, 2019
27 MDR, «Lange Fahrt zur Klinik? Warum immer mehr Geburtsstationen schließen.», 2022.
28 ZDF, «Abtreibungen. So ist die Lage in Deutschland.», u.å.
29 Spektrum, «Tabuthema Abtreibungen.», 2022.
30 The Guardian, «The deadly Truth about a world built for men.», 2019.
31 Dataene vi refererer til her, er fra mikrofolketellingen (Mikrozenus) 2016: En person har migrasjonsbakgrunn hvis vedkommende selv eller minst én av foreldrene ikke har hatt tysk statsborgerskap siden fødselen. Dette gjelder innvandrere og utlendinger uten innvandrerbakgrunn, naturaliserte statsborgere, (sene) emigranter og etterkommere av disse gruppene som har tysk statsborgerskap fra fødselen av.
32 Bundesregierung, «Migrationsbericht 2021», 2022.
33 BPB, «Zahlenwerk: Frauen mit Migrationshintergrund in Deutschland», 2018.
34 Frauenhaus-Koordination, «Frauenhaus-Statistik 2021», 2022.
35 Bundeskriminalamt (BKA), «Häusliche Gewalt. Bundeslagebild 2022.», 2023.
36 Kriminalistisches Institut, «Sicherheit und Kriminalität in Deutschland – SkiD 2020», 2023.
37 Paritätischer Wohlfahrtsverband Baden-Württemberg, «Häusliche Gewalt. Bei jedem zweiten Vorfall ist Alkohol im Spiel.», 2022.
38 Ärzteblatt, «Alkoholbezogene Aggressionen.», 2013.
39 Bundeszentrale für gesundheitliche Aufklärung, «Das billigste Getränk muss „ohne“ sein …», 2022.
40 Tagesspiegel, «Wirte verkaufen Wasser teurer als Bier Drogenbeauftragte: Verstoß gegen Gaststättengesetz Kneipen sollen schärfer kontrolliert werden», 2002.
41 Frauenhaus-Koordination, «Frauenhaus-Statistik 2021», 2022.
42 Nationale Armutskonferenz, «Armutsrisiko Geschlecht.», 2017.
43 Deutschlandfunk, «Das neue Sexualstrafrecht. Nein heißt nein.», 2017.
44 BPB, «Familie, Familienrecht und Reformen», 2015.
45 Universität Frankfurt, «Wir haben verstörende Beweise für die akute Gefahr für Leib und Leben der Betroffenen gefunden.», 2023.
46 Maak, «Prostitution als Menschenrechtsproblem.», 2014.
47 Universität Frankfurt, «Wir haben verstörende Beweise für die akute Gefahr für Leib und Leben der Betroffenen gefunden.», 2023; Maak, «Prostitution als Menschenrechtsproblem.», 2014.
48 Universität Frankfurt, «Wir haben verstörende Beweise für die akute Gefahr für Leib und Leben der Betroffenen gefunden.»; Maak, «Prostitution als Menschenrechtsproblem.», 2023.
49 Hovedsakelig Sovjetunionen (1917-1956) og Folkerepublikken Kina (1949-1976).
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.