AND: Knus yankee-intervensjonismen i Venezuela!

Oversatt for Tjen Folket Media av en bidragsyter.

Dette er en oversettelse av denne ukas lederartikkel fra kameratene våre i den brasilianske revolusjonære avisa A Nova Democracia (AND).

Publisert av A Nova Democracia 14.08.2024.

Lederartikkel – Knus yankee-intervensjonismen i Venezuela!

Bare den antiimperialistiske revolusjonære kampen kan virkeliggjøre folkedemokratiet, nydemokratiet, enten det er i Venezuela eller i et hvilket som helst land som er undertrykt av imperialismen.

Yankee-imperialismens manøver, ved hjelp av sine lakeier i Latin-Amerika, inkludert de fra den falske venstresida som den skamløse Boric (Chile), mens de presser de vaklende Luiz Inácio (Brasil) og Petro (Colombia), i et nytt korstog mot den venezuelanske regjeringa, nå på grunn av resultatet av presidentvalget, er uakseptabel intervensjonisme og innblanding i den venezuelanske statens og folkets interne anliggender. Det er alle progressives, demokraters og revolusjonæres plikt å avvise denne ytterligere aggresjonen ved å heve stemmen og rope «Yankees, Go Home!» og «Henda vekk fra Latin-Amerika!» Når alt kommer til alt, er dette et forsøk på å legge beslag på Venezuelas rikdommer, i form av intervensjonisme og innblanding, ettersom deres interesser der blir motarbeida av den økende kinesiske og russiske innflytelsen i landet.

Det angivelige demokratiet, som har blitt eksportert til verden med bajonettene og stridsvognene til yankee-marinesoldatene siden den såkalte «kalde krigen», har bare vært et redskap for ødeleggelse hele nasjoner for å tilfredsstille USAs økonomiske, politiske og militære interesser i striden med andre imperialister om deres imperialistiske hegemoni over verden. Bare i det 21. århundret har historien sett nasjoner bli fullstendig revet fra hverandre på grunn av yankee-«demokratiet»: Irak, Afghanistan, Libya, Syria, for å nevne noen få, der de etter å ha utsletta hele deler av befolkninga med sine folkemorderiske og blodtørstige tropper, triumferende utlyste valg for å legitimere den nye regjeringa av lakeier, marionetter, kapitulanter eller forrædere av den undertrykte nasjonen, for å sanksjonere den nye økonomiske ordenen med total underkasting under yankee-interesser og under formynderskap fra imperialistiske tropper. Som i andre land er det borgerlige demokratiet og den allmenne stemmeretten ikke annet enn marionetter, som daglig manipuleres av militære etterretningssentre og mediemonopoler, som søker å manipulere massenes oppfatning, skape faktoider og endre samfunnspsykologien, mistenkeliggjøre noen politiske strømninger og kandidater, enten åpent eller med regler som gjør ethvert revolusjonært og antiimperialistisk prosjekt umulig å gjennomføre. Til slutt, siden arbeiderne ikke har sitt eget presseapparat som er i stand til å konfrontere de utbyttende klassene, manipulerer de herskende klassene på en avskyelig måte for å garantere sine interesser nesten absolutt, under dekke av «lovlig valgte regjeringer». Dette er det borgerlige demokratiet: frihet for de herskende klassene og deres politiske representanter til å fordele den politiske makta; diktatur, undertrykking og begrensning for arbeiderklassen og dens kamporganisasjoner, en situasjon som blir mer åpenbar jo større den generelle krisa i det politiske regimet og den folkelige mobiliseringa er.

Den opportunistiske valgvenstrefløyen i ledelsen av den gamle staten i de latinamerikanske landene viser på sin side all sin list. Enten spiller de på lag med yankee-imperialismen og kaster den «antiimperialistiske» maska, eller så viker de unna, som Luiz Inácio, som ifølge journalister innrømmer at han «befinner seg i en delikat situasjon» og at han er i ferd med å fordømme Maduro. Dette er resultatet av mange års forsvar av tesen om «demokrati som en universell verdi»: For hva har den falske venstresida igjen nå som den venezuelanske regjeringa ikke har lagt frem valgprotokollen? De er alle tvunget til i praksis å akseptere imperialistisk innblanding i Venezuela og forlate sin antiimperialistiske retorikk. 

Yankeene fremmer sin innblanding på den ene sida ved å utøve et sterkt internasjonalt økonomisk, politisk og diplomatisk press mot det venezuelanske regimet, og forsøker å skape splittelse i de væpna styrkene, der de helt sikkert har et stort nettverk av infilltrerte agenter som arbeider dag og natt; og på den andre sida, i tillegg til femtekolonnen av reaksjonære partier, har de svært godt trente grupper for å skape uorden ved å late som om de er en del av en sivil protest. Nå har ikke yankeene noen intensjon om å sette inn egne tropper eller starte en borgerkrig for å styrte regimet, da dette ville være en nærmest selvmorderisk holdning, gitt det brennbare antiimperialistiske materialet i hele Latin-Amerika. Men med sin innblanding øker imperialistene presset for å få den venezuelanske regjeringa til å kapitulere. Og i dette regner de med et aktivt samarbeid fra den falske venstresida.

Bare den revolusjonære antiimperialistiske kampen kan virkeliggjøre folkedemokratiet, nydemokratiet, enten det er i Venezuela eller i et hvilket som helst land undertrykt av imperialismen. En ny type stat der den politiske makta utøves av de arbeidende massene i alle hjørner og kroker gjennom folkeforsamlinger og folkevalgte folkekomiteer, på en trinnvis måte fram til den revolusjonære nasjonale regjeringa, som garanterer gratis utdanning og helsetjenester for alle, et anstendig boligprogram, gratis sanitæranlegg for alle, elektrifisering i alle hjørner og kroker, alt støttet av folkets generelle bevæpning; ei massenes regjering som innfører en ny økonomi, med garantert rett til jord for bøndene og avskaffelse av utbytting gjennom utvikling av nye produksjonsforhold basert på økende samarbeid, slutt på imperialistisk tyveri og plyndring av nasjonalformuen og konfiskering av de herskende klassenes monopoler og bruk av denne kapitalen til utvikling av en selvsentrert og selvforsynt industriell og teknologisk økonomi; fremme en ny nasjonal, vitenskapelig massekultur for full sosial og åndelig utvikling av arbeiderne, særlig på landsbygda, der latifundioens dominans i århundrer har etterlatt seg alvorlige spor av tilbakeliggenhet. Dette har ennå ikke blitt gjort i Venezuela – hvis jordkonsentrasjon er den tredje høyeste i Latin-Amerika, mye høyere enn i Brasil – en prestasjon som ikke kan forventes av Nicolás Maduro, som leder regimet og støtter jordeiermonopolet, industrimonopolene og toppene i de væpna styrkene, herrene som kontrollerer selve regjeringa. Bare det revolusjonære proletariatet, i allianse med fattigbøndene, hovedsaklig i kampen for jord gjennom agrarrevolusjonen og mot det imperialistisk herredømmet og dets interne allierte, kan oppnå et ekte folkelig demokrati, nydemokratiet.