Noen bemerkninger angående valget i USA

Oversatt for Tjen Folket Media av en bidragsyter.

Den følgende artikkelen har opprinnelig blitt publisert på Dem Volke dienen og er oversatt til norsk av en av TFMs bidragsytere. Alle feil og mangler i oversettelsen er våre.

Det «republikanske partiet» med Donald Trump som presidentkandidat, har til manges overraskelse vunnet valget i USA overlegent. I tillegg til presidentposten sto også en tredjedel av Senatet og hele Representantenes hus på spill i denne valgfarsen.

Flertallet i Kongressens kamre er viktig for den amerikanske regjeringen. Uten flertall kan beslutninger bli blokkert. Derfor er det ikke bare relevant at den nye presidenten heter Trump og visepresidenten Vance, men også at «republikanerne» har fått eller utvidet kontrollen over Senatet og Representantenes hus ved valget. Seks stater – Arizona, Georgia, Michigan, Nevada, Pennsylvania og Wisconsin – ble tapt av «demokratene» i presidentvalget.

USAs fremtidige regjering kan derfor regne med relativt stabile forhold på dette området. Det samme gjelder flertallet i Høyesterett. Det er også verdt å merke seg at Donald Trump, i motsetning til under sin forrige presidentperiode, kan støtte seg på et team som ser ut til å være i stand til å styre det politiske sirkuset i det parlamentariske demokratiet.

I den forbindelse skrev New York Times at forrige gang Trump tiltrådte, vokste det frem en motstandskultur blant de føderale embetsmennene og til og med blant noen av hans egne ansatte. Denne gangen er det ifølge NYT lite sannsynlig at han vil løfte frem folk som er villige til å tale ham imot. Hans krets av innflytelsesrike allierte omfatter nå menn som senator JD Vance fra Ohio, teknologimilliardæren Elon Musk og Robert F. Kennedy jr. Det kommende justisdepartementet vil sannsynligvis frafalle de føderale tiltalene mot Trump i sakene om hemmeligstemplede dokumenter og innblanding i valget. Jack Smith, spesialrådgiveren, vil trolig bli sparket ut. En Trump-utnevnt justisminister vil frafalle tiltalen kort tid etter at han er bekreftet, skriver NYT.

Suksessen mot motstandere fra det «republikanske» partiets egne rekker, som Dick Cheneys datter, tyder også på en relativ stabilitet i den nye Trump-administrasjonen. Dette gjelder særlig fordi «demokratene» ikke var i stand til å generere velgerstøtte fra disse interne motsetningene.

Yankee-imperialismens økonomiske situasjon er i dag relativt god sammenlignet med andre imperialistiske land. Dette er basert på massive statskapitalistiske investeringer fra Biden-administrasjonen, med milliarder bevilget til «Green Deal», chip-sektoren og infrastruktur. Likevel er det noen relevante problemer innenfor imperialismens generelle krise og dens nåværende overproduksjonskrise: litt høy inflasjon, høye renter og svært høy statsgjeld (med det ubesvarte spørsmålet om hvem som skal kunne kreve inn denne gjelden). I tillegg kommer en forverret miljøsituasjon som jevnlig forårsaker katastrofer og fører til stadig større problemer i stadig flere deler av landet, ettersom folk generelt ikke har tilstrekkelig forsikring. Når noe skjer, mister de som rammes alt og er avhengige av støtte fra myndighetene. Følgelig synker verdien på boligene deres. Det kan oppstå en eiendomskrise, i likhet med det som skjedde før Lehman Brothers-kollapsen.

Gjennom tiltakene til den første Trump-administrasjonen ble yankeene uavhengige av oljeimport ved å tillate og utvide fracking og andre metoder. Den nye regjeringen må gjøre noe lignende for å nå det samme målet – en massiv stimulering av egen økonomi. Utsiktene for yankeene er ganske dystre i så måte, og det har en direkte innvirkning på krisen i demokratiet og den sosiale splittelsen i USA. Den nye regjeringens oppgave er å forhindre at den interne situasjonen eskalerer. Grunnlaget for dette er stimulering av økonomien. Så lenge folk har det noenlunde bra, blir det ingen borgerkrig. Dette gjør Biden-administrasjonens politikk for å bekjempe utarming av de dypeste og bredeste massene relevant. Det økonomiske grunnlaget definerer politikken, og vi understreker dette. Yankeene har ingen interesse av å ha problemer i disse henseende. Det er også åpenbart at de for øyeblikket ikke har noen interesse av en større krig.

Det andre problemet for yankeene ligger i grunnlaget for USA-imperialismens nederlag i Afghanistan og Irak; dessuten har de ikke oppnådd noen vesentlige suksesser i Ukraina og Vest-Asia (det såkalte Midtøsten). Dette viser at yankeene – den eneste hegemoniske imperialistiske supermakten – har et problem med sin militærdoktrine. USA har behov for å utvikle og utvide sine væpnede styrker betydelig, noe som er svært kostbart. Til dette og til andre åpenbart nødvendige tiltak vil de trenge flere år. Deres egne analytikere mener at de neste tre til fire årene vil være avgjørende i så måte, og at det vil ta så lang tid før de er i stand til å føre en større krig (f.eks. mot Kina).

I lys av de til dels fatalistiske og dystopiske synspunktene (MLPD drømmer nok en gang våte drømmer om en folkefront med borgerskapet) angående valgresultatet, er det nødvendig å understreke at yankee-imperialismens strategiske orientering – å fremme den strategiske omringingen og ødeleggelsen av den russiske imperialismen – samt planene for Midtøsten, spesielt Palestina (stikkord: Abraham-avtalen), og holdningen til Iran, i bunn og grunn ikke vil endre seg. Gitt den siste utviklingen i Midtøsten er det klart at yankeene for øyeblikket ikke foretrekker en krig med Iran. Disse kontinuitetene gjenspeiles også i uttalelsene fra ulike utenlandske makter:

Det russiske utenriksdepartementet uttalte: «Vi har ingen illusjoner om den valgte amerikanske presidenten, som er godt kjent i Russland, og den nye sammensetningen av Kongressen, der republikanerne ifølge foreløpige data er i ferd med å få overtaket. Den styrende politiske eliten i USA, uavhengig av partitilhørighet, holder fast ved antirussiske holdninger og en linje om å ‘holde Moskva i sjakk’. Denne linjen er ikke avhengig av svingninger i det innenrikspolitiske barometeret i USA.»

«Vi vil fortsette å betrakte og håndtere forholdet mellom Kina og USA i samsvar med prinsippene om gjensidig respekt, fredelig sameksistens og samarbeid for vinn-vinn», sa en talsperson for det kinesiske utenriksdepartementet. President Xi Jinping uttrykte vilje til å «komme overens på riktig måte» og til å «respektere hverandre (og) sameksistere på fredelig vis».

Ukrainas krigspresident Volodymyr Zelenskyy sa at han så frem til «en æra med et sterkt USA under president Trumps besluttsomme lederskap».

En iransk talsperson forklarte at den potensielle effekten av Trumps valgseier ikke ville være relevant: «Valget av den amerikanske presidenten er ikke relevant for oss», sa hun, og fortsatte med å si at både USAs og Irans politikk er «fast og ikke endres med personskifter». Hvem som sitter i Det hvite hus, påvirker ikke Iran.

Basem Naim, en mangeårig lederskikkelse i Hamas, kalte Trumps gjenvalg for «en privatsak for amerikanerne.»

«Jeg gratulerer Donald J. Trump på det varmeste. EU og USA er mer enn bare allierte», sa den tyske EU-sjefen Ursula von der Leyen. «Vi er bundet sammen av et ekte partnerskap mellom våre folk, som forener 800 millioner borgere. Så la oss samarbeide om en sterk transatlantisk agenda som fortsetter å levere resultater for dem.»

Med 57,8 prosent falt valgdeltakelsen betydelig fra 62,8 prosent i 2020, med nesten nøyaktig fem prosent. Med rundt 153 millioner amerikanere deltok omtrent fem og en halv million færre i valget enn i 2020 (158,5 millioner). Andelen velgere av den offisielle totalbefolkningen er derfor klart under 45 prosent. Bare drøyt 21 prosent (74,6 millioner) stemte på den nye presidenten. Dette understreker nok en gang massenes tendens til generelt å avvise valg og forsterker det borgerlige demokratiets legitimitetskrise i den eneste hegemoniske supermakten.

Rundt 20 millioner amerikanske borgere ble nektet stemmerett – av 264.798.961 fikk bare 245.741.673 lov å stemme. Flere administrasjoner fjernet velgere fra velgerlistene i sine delstater før valget, noe kritikere så på som et brudd på National Voter Registration Act. I juli 2024 ble for eksempel inaktive eller irregulære velgere fjernet fra velgerlistene i Ohio, noe som førte til søksmål inntil Høyesterett avgjorde saken.

Det amerikanske valgsystemet er eksplisitt utformet for å hindre de arbeidende massene, særlig ikke-hvite, fra å delta i valg. Det finnes en rekke restriksjoner og krav som må oppfylles. For det første er valgdagen en arbeidsdag, noe som betyr at kapitalistene bestemmer om «deres» arbeidere skal få lov til å gå og stemme, noe som fører til en tilsvarende kulturell utvikling i arbeiderklassen når det gjelder valg. I tillegg finnes det reguleringer som er direkte rettet mot ikke-hvite, for eksempel tap av stemmerett på grunn av tidligere domfellelser. Et konkret eksempel: Selv om afroamerikanere utgjør 13 prosent av narkotikabrukerne, noe som stemmer godt overens med deres befolkningsandel, gjelder 36 prosent av arrestasjonene og 46 prosent av dommene for narkotikalovbrudd svarte personer (data fra 2020). Nesten halvparten av alle innsatte i fengsler er fengslet for narkotikalovbrudd. I tillegg har det vært flere endringer i sammensetningen av valgdistriktene for å redusere vekten av stemmer fra ikke-hvite. Man må også være registrert som velger av et parti i et velgerregister for å få lov til å stemme. Resultatet er at svarte, latinos og asiatere, som offisielt utgjør nesten 40 prosent av USAs befolkning, bare utgjør en tredjedel av de stemmeberettigede, og deres andel av de faktiske velgerne er bare rundt en femtedel.

Yankee-imperialismens politiske krise kommer også til uttrykk i økende trusler og faktisk vold mot offentlige tjenestemenn og valgmedarbeidere på alle myndighetsnivåer. Volden har nådd sitt høyeste nivå siden 1970-tallet, og det har vært minst ett alvorlig attentatforsøk mot en av de to presidentkandidatene. Det har blitt gjort ulike tiltak for å beskytte valgmedarbeiderne – skytetrening, skuddsikre vester, skuddsikkert glass, metalldetektorer, fysiske barrierer, bevæpnede vakter, snikskyttere fra politiet, droner og overvåkningskameraer i valglokalene.

I slutten av oktober 2024 ble det rapportert om flere branner i stemmeurner i Portland, Oregon, og Vancouver, Washington. Brannene skadet hundrevis av stemmesedler. I Phoenix, Arizona, ble det påsatt en brann i en postoppsamlingsboks, som ødela noen stemmesedler og annen post. Krefter innenfor den revolusjonære bevegelsen oppfordret til boikott av valget, noe som forsterket trenden blant massene. Selv guruen Bob Avakian, en lojal støttespiller for både den folkemorderiske Barack Obama og den ikke mindre folkemorderiske Biden-administrasjonen, kunne ikke få seg til å oppfordre til å stemme på «Demokratene» denne gangen.