Våre kamerater i Red Herald har publisert en artikkel som opprinnelig sto i det indiske tidsskriftet Nazariya. Artikkelen avslører revisjonisten «Balraj» og hans lakeier, som fungerer som ideologisk støttetropp for den gamle statens angrep på Indias Kommunistiske Parti (Maoistene).
Artikkelen gir en kortfattet oversikt over de viktigste revisjonistiske karakterene i arbeiderbevegelsens historie, og kan leses som en kort innføring i revisjonisme og hvordan denne konkret kan komme til uttrykk i dag, ikke bare i India.
Revisjonismen – et verktøy for kontrarevolusjonen
Den reaksjonære gamle staten i India, som ofte kalles «verdens største demokrati» av imperialistene, bruker fascistisk terror mot folket og særlig mot den revolusjonære bevegelsen. Artikkelen begynner med en introduksjon som forklarer Indias karakter og den rollen landet blant annet har, som lakei for USA-imperialismens interesser i Sør-Øst-Asia. Denne beskrivelsen er i seg selv interessant for alle antiimperialister og revolusjonære, for å forstå mer om dette revolusjonære stormsenteret i verden.
For å tjene imperialistene, både yankeer, russisk imperialisme og kinesisk sosialimperialisme, øker den indiske herskerklassen undertrykkingen og utbyttingen av massene. Den viktigste kraften som kjemper mot dem, er de revolusjonære kreftene, særlig Folkets Geriljafrigjøringshær (PLGA), under ledelse av Indias Kommunistiske Parti (Maoistene).
Gjennom flere år er de revolusjonære kreftene, samt fattigbønder og urfolk mer allment i flere regioner av landet, blitt utsatt for de kontrarevolusjonære utryddelseskampanjene Operasjon SAMADHAN-Prahar og Surajkund-offensiven. Særlig lederskapet i partiet og bevegelsen har vært utsatt, og en rekke fremstående ledere er blitt martyrer i disse kampanjene, sammen med mange hundre kadre, stridende og masser.
Artikkelen publisert i Nazariya avslører hvordan moderne revisjonisme anvendes av kontrarevolusjonen i dens ideologiske krigføring. Artikkelen gir en innføring i revisjonismens historie gjennom fremstående revisjonister som Bernstein, Kautsky, Khrustsjov og Lin Biao, samt et overblikk over kampen mot revisjonismen i Indias historie, før de angriper de revisjonistiske posisjonene til karakteren Baccha Prasad Singh («Balraj»). Denne karakteren reiser nå rundt i India og til andre land, og presenterer seg som medlem av sentralkomiteen i Indias Kommunistiske Parti (Maoistene), selv om partiet har offentliggjort at han er blitt ekskludert.
Denne handlingen er umulig, noe alle kamerater i India vet, fordi partiet er forbudt som en «terrororganisasjon», og den gamle staten systematisk fengsler, torturerer og dreper ikke bare ledere fra partiet, men også påståtte maoister og ledere av demokratiske fronter og masseorganisasjoner. Baccha Prasad ble fengslet for påstått medlemskap i partiet, men han ble sluppet fri, og nå reiser han fritt omkring for å sette frem sine revisjonistiske standpunkter.
Opportunisten vrir seg som en slange
Forfatteren av artikkelen slår fast at «Balraj» og Lin Biao er det samme i innhold, selv om formen er ulik. I denne forbindelsen siterer forfatteren Lenin fra Et skritt frem og to tilbake:
«Når vi snakker om å kjempe mot opportunismen, må vi aldri glømme et typisk trekk ved dagens opportunisme på alle områder, nemlig at den er vag, formløs og vanskelig å få grep på. En opportunist vil etter hele sin karakter alltid unngå å ta klart og bestemt standpunkt. Han vil alltid søke en mellomveg, han vil alltid vri seg som en slange mellom to synspunkter som utelukker hverandre gjensidig, og prøve å «være enig» med begge og redusere meningsforskjellene til små endringer, tvil, uskyldige og fromme forslag, og så videre, og så videre.»
Forfatteren skriver at det finnes revisjonister som sverger på å være mer revolusjonære enn noen av kameratene som arbeider under disiplinen i den revolusjonære bevegelsen, men de anvender revisjonisme og venter på en mulighet til å overta ledelsen av bevegelsen. De setter ikke sine ideologiske standpunkt klart og tydelig, for disse vil knuses i en virkelig revolusjonær bevegelse. De anvender konspirasjoner, intriger, sprer forfalskninger blant massene og angriper lederskapet. Slik er de allmenne trekkene ved enhver revisjonist, skriver forfatteren, og slik er de særegne trekkene ved Baccha Prasad.
Moderne revisjonisme angriper partiet og folkekrigen
For å avsløre de ideologiske, politiske og organisatoriske posisjonene til Baccha Prasad («Balraj»), går artikkelforfatteren gjennom de viktigste standpunktene han setter frem – i motsetning til partiets linje:
1) Baccha Prasad hevder det ikke er mulig for den revolusjonære bevegelsen å lede massearbeidet åpent, og derfor trengs det en annen åpen struktur eller komité som kan lede dette. Forfatteren slår fast at dette standpunktet er gammelt, at det ble satt frem av MN Roy som ble ekskludert fra den kommunistiske Internasjonalen for sitt borgerlige standpunkt om å etablere et åpent, legalt og demokratisk parti ved siden av Indias Kommunistiske Parti. I essens vil Baccha Prasads linje bryte med folkekrigen, skriver forfatteren, og slår fast at et parti for massearbeid uten en undergrunnsledelse bare vil være en revisjonistisk gruppering som forbereder seg til å delta i valgene. En ledelse som fører folkekrig kan selvsagt ikke overleve «åpent».
2) Baccha Prasad anklager partiet for at deres militærlinje dominerer, og at de ikke legger nok vekt på massearbeid. Artikkelforfatteren siterer formann Mao, som slår fast at å gripe makta med væpnet makt er den sentrale oppgaven og den høyeste formen for revolusjon. Dermed må militærlinjen stå i sentrum. Å kjempe for «åpen masseorganisering» uten undergrunnsledelse, slik Baccha Prasad gjør, vil lede til åpne masseorganisasjoner som tjener de rike og mellomliggende bøndene, skriver forfatteren. Å legge en slik vekt på massearbeidet, i motsetning til militærlinjen, er å gi opp folkekrigen er i praksis moderne revisjonisme og politisk økonomisme.
3) Baccha Prasad hevder det er kapitalistisk utvikling i flere deler av India, og ideen er at det derfor ikke er mulig å etablere frigjorte områder. Artikkelforfatteren går mot dette, og slår fast at man ved å basere seg på massene av fattigbønder, som tørster etter agrarrevolusjon, og ved å anvende geriljataktikk, er det fullt mulig å ødelegge fiendestyrker og skritt-for-skritt utvide folkets væpna styrker og føre den langvarige folkekrigen fremover. De økonomiske endringene i India er kvantitative og har ikke endret India kvalitativt: landet er fortsatt halvføydalt og halvkolonialt. Baccha Prasad og hans lakeier forsøker med slike argumenter å føre kamerater vekk fra den revolusjonære veien.
4) Baccha Prasad hevder det ikke er plass til debatt i partiet, men ethvert marxist-leninist-maoistisk parti følger metoden med tolinjekamp for å avgjøre debatter, og det har vært en rekke store diskusjoner i partiet, også offentlig kjente sådane. Men, skriver forfatteren, prinsippet om demokratisk sentralisme må følges til enhver tid. Debatter må skje innenfor strukturene som kameratene er en del av. Et kommunistisk parti er ikke en diskusjonsklubb. I stedet for å legge frem sine standpunkter innenfor partistrukturer, har Baccha Prasad og hans lakeier reist verden rundt for å propagandere sin revisjonistiske linje. Artikkelforfatteren skriver at kravet om «plass for debatt» er en konspirasjon for å svekke partiet til fordel for herskerklassens kontrarevolusjonære kampanjer SAMADHAN-Prahar og Surajkund-offensiven.
Artikkelforfatteren konkluderer med at den revisjonistiske linjen til Balraj-klikken har vært uhyre skadelig for den revolusjonære bevegelsen, og at de propaganderer den samme gamle politikken til Lasalle, Bernstein, Kautsky, Khrustsjov og Lin Biao, og at kommunistenes oppgave er å knuse denne linjen også.
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.