Av en kommentator for Tjen Folket Media.
Etter flere år med dyrtid og intensivert krise, har norsk økonomi den siste tiden gjennomgått en relativ stabilisering. En ny rapport fra SIFO ved Oslo Met viser at dette derimot ikke betyr at leveforholdene har blitt bedre for massene.
Siden 2021 har Forbruksforskningsinstituttet SIFO kartlagt nordmenns økonomi gjennom det de kaller sitt «trygghetsbarometer». Den femte hovedrapporten, som er for 2024, viser at selv om halvparten av befolkningen kan regnes som økonomisk trygge, står fortsatt 33 prosent som «utsatte». Utsattkategorien innebærer sårbarhet for ekstra store utgifter.
Imidlertid kategoriseres 17 prosent av husholdningene – det vil si nesten 1 av 5 – som «slitere» eller «ille ute». Dette betyr betalingsproblemer, ingen sparepenger og at man må kutte ned på forbruk og utgifter. Sammenliknet med den fjerde dyrtidsrapporten (for 2023) har disses prosentandel ikke endret seg noe, men samlet tilsvarer de en øking på to og en halv ganger så mange som i juni 2021 før prisene begynte å stige.
Også prosentanndelen av «trygge» husholdninger har minket, fra 65 prosent i 2021, til 51 prosent i 2023. Den femte rapporten understreker at tallene fra 2023 har holdt seg stabile, men at de likevel vitner om en urovekkende trend med fall i leveforhold.
At dyrtiden går særlig hardt ut på de som har minst, er derfor ingen overraskelse. Rapporten oppgir også at de 17 prosentene det er snakk om fra de to laveste trygghetsnivåene, utgjør 151 000 hushold i absolutte tall.
Forskere særlig bekymret over mattilgang
Fra den fjerde dyrtidsrapporten utviste forskerne spesiell bekymring ovenfor tilgangen til mat blant de mest utsatte gruppene. Så mye som to tredjedeler av «ille ute»-husholdene har ett eller flere husstandsmedlemmer droppet måltider på grunn av pengemangel. En tredjedel oppga å ha opplevd dette tre ganger eller mer de siste fire ukene før datainnsamlingen til undersøkelsen ble gjort.
En fjerdedel i denne kategorien opplevde også at enkelte ikke har kunne spise i løpet av en hel dag, og 17 prosent forteller om at dette har skjedd tre eller flere ganger i løpet av de siste forrige ukene.
Endatil viser den fjerde studien at betalingsproblemer er mer omfattende enn det har vært tidligere. En av ti husholdninger har vært nødt til å kontakte kreditorer, men kun 36 prosent fikk tilbud om betalingsutsettelser eller en overkommelig betalingsplan.
Forsker Krisztina Gyüre understreker til FriFagbevegelse at det ventes flere rentekutt i 2025 til tross for at prisveksten har gått ned, og advarer derfor mot en for høy optimisme.
– Vi vet at selv om styringsrenten blir satt ned, kommer ikke rentene til å bli like lave som før dyrtiden. Vi må trolig leve med høye priser og høye boligutgifter også framover, sier forskeren.
Den femte dyrtidsrapporten følger dermed i sporene til den fjerde og understreker faktumet at den allmenne krisen i imperialismen skjerpes og at levekårene for massene forverres. Utover hva rapporten selv skriver, viser den at norsk imperialisme ikke har svar på krisene og forråtnelsen den selv skaper, og at forholdene er dømt til å forverres inntil imperialismen feies vekk.
Referanser:
Ny dyrtidsrapport: – Det har ikke blitt bedre (www.frifagbevegelse.no)
SIFOs måling av økonomisk trygghet: – Det er ikke over ennå (www.oslomet.no)
Dyrtid 4: Det er ikke over ennå. Husholdenes økonomiske trygghet i august 2023 (www.oda.oslomet.no)
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.