Mexico: Andre nasjonale møte for kollektiver for nydemokrati

Av en kommentator for Tjen Folket Media.

Vi gjengir her en oppsummering av første av tre artikler fra det andre nasjonale møtet for kollektiver for nydemokrati, publisert av den mexikanske avisen Peródico Mural. Vi oppfordrer til å lese artikkelen i sin helhet på Red Herald.

Kameratene skriver at det har vært holdt en felles samling av Current of the People – Red Sun, Periódico Mural, People’s Women’s Movement, Peoples’s Youth Brigade, Peoples’s Student’s Movement og the League of Communities for the Agrarian Revolution, under slagordet «Nydemokrati, nytt hjemland og sosialisme» i jordbruksfelleskapet i Río Espejo, i Sierra Sur-fjellene i Oaxaca. De forberedene aktivitetene startet i august og fortsatte i september og oktober. Alt ble gjennomført med ånden til kamerat David Alfaro Siqueiros: «Det er ingen annen vei en vår!».

I forkant av møtet har det vært tre «workshops for workshop-ledere» i forbindelse med å forberede det andre møtet, som ble koordinert sammen med felleskapet og de agrare autoritetene i fjellområdet. Disse workshoppene var holdt for å gi en ideologisk, politisk og praktisk basis for å realisere det andre møtet. Her fikk deltakerne diskutert, studert og planlagt, og arbeidet også med innøving og utøving av deres egne kulturelle bidrag.

Den første workshoppen ble holdt av kamerater fra OIDHO som fortalte om den sosio-politiske kontekst til fellesskapet og dets vaner; legender og skuespill ble forberedt her. Det andre workshoppen ble hold til fasilitetene til Municipal Communisty Agency of Santa Rosa Panzacola, hvor deltakerne kollektivt studerte dokumentet «Taler fra Yenan, om litteratur og kunst» for å få en korrekt ideologisk og politisk orientering vedrørende kunst for å tjene revolusjonen. Også lek og integrerende aktivitet ble gjennomført, for å forberede deltakelsen til barn og unge som skulle være på det andre møtet.

Den siste workshoppen ble holdt i Fancisco Villa Community. Her ble forberedelsene og programmet for møtet fullført og den politiske situasjonen ble analysert med utgangspunkt i det veiledende dokumentet «Let’s deepen our Rectification Campaign» for å forberede til diskusjon.

Selve møtet begynte med en marsj til fjellene. Flere hundre røde flagg til de ulike organisasjonene vaiet, og hadde slagord som «Når folket reiser seg for brød, frihet og land, vil de mektige skjelve fra kysten til fjellene» og «Fra nord til sør, fra øst til vest, vil vi vinne denne kampen uansett hva det koster».

Kameratene skriver at forholdet mellom jorden og de innfødte spiller en grunnleggende rolle, da de har vært undertrykt siden den spanske kolonisering fram til i dag. Da de ankom Espejo-elva hadde de lokale og agrare autoritetene forberedt jorden for en urfolksseremoni. Dette var for å takke moder jord for å ha gitt dem fjellene som en plass for å arbeide for den nydemokratiske revolusjonen, og for å ha gitt kameratene ly i skogen, og også elva, vinden og ilden. Her uttrykkes verdensbildet til de ulike folkene i Anahuac: Vi kom fra jorden, vi lever på jorden og vi vender tilbake til jorden; vi kjemper for jorden, vi skal frigjøre jorden. De lokale og agrare autoritetene var de første til å hylle jorden og gjorde det klart at: «Det er ikke en hyllest av blod, men av liv, fordi vår kamp er for livet, for landet og for frihet. Vi er også villige til å utgyte vårt blod hvis det er prisen, hvis liv og kamp krever det, men de som undertrykker og dreper vil også betale den samme prisen for sine forbrytelser, og da vil frihet bli oppnådd for disse landene og dets barn.» Etterpå fikk ledende kamerater komme frem, og andre kamerater fra andre regioner eller stater, og fra de ulike organisasjonene som var tilstede.

Alle ble også invitert til å delta på Emiliano Zapata tospråklig skole, den eneste utdanningsinstitusjonen i Río Espejo som underviser både på før- og grunnskolenivå, og underviser i Zapotec og spansk.

De lokale innbyggerne var stolte over innvielsen. Det er resultatet av deres kamp og felles arbeid, som gir styrke og mening til temaet folket; folket som de som skaper historien. De av oss som kom til fellesskapet deler stoltheten og gleden til dets innbyggere. Vi forstår viktigheten over at jenter og gutter har en verdig plass der de kan fortolke og forandre verden. Klasserommene deres (som fortsatt er uten elektrisitet, for det finnes ingen elektrisitet i Río Espejo) gir dem bedre muligheter til å studere og lære. Hagen deres har nå et lite tak over seg som kan beskytte dem mens de utfører sine samfunnsmessige, sportslige og sosiale aktiviteter. Snart vil de også ha en spisesal hvor de kan ha frokost og lunjs før de begynner studiene. Kameratene understreker at de forstår vanskelighetene som fellesskapets lærer går gjennom, og verdsetter uendelig den innsatsen hun gjør ved måtte gå mer enn 3 timer for å komme dit og undervise for jentene og guttene på to ulike utdanningsnivåer. Kameratene legger også vekt på fellesskapet i Río Espejos innsats i å bygge framtiden for dets barn og for å forbedre de materielle forholdene. Kameratene hilser også det utrettelige arbeidet til læreren som ha jobbet hardt for å undervise elevene sine og for å involvere dem i det andre møtet.

Ved slutten av åpningsseremonien inviterte fellesskapet alle til å dele maten i en kameratslig atmosfære. Alle besøkende ble overrasket og beundret kameratene fra Río Espejo. Kameratene skriver at reisen deres i en campingvogn varte i mer enn tolv timer fra byen Oaxaca, der de kjørte på en ulendt vei der ikke en eneste ambulanse eller annet kjøretøy noen gang har passert for å hjelpe lokalsamfunnene. Likevel har det på denne veien, full av steiner og grus, kommet fra tid til annen – hvert sjette eller tredje år – politikere på jakt etter stemmer. Dette skjedde ved forrige valg da en bondefamiliene på stedet jaget vekk en kandidat.

Kamerat Victoria fortalte at hun, sammen med de andre kvinnene fra landsbyen, jaget vekk Morena-medlemmene som kom til byen med forskremte ansikter, matpakker og t-skjorter: «Kom dere ut, vi vil ikke at dere skal være her og gjøre narr av fattigdommen vår, vi vil ikke ha en hytte eller et matkammer her.» Dette var ordene til kvinnene fra Río Espejo. Kamerat Victoria tilberedte en ku og lærte de yngre følgesvennene hvordan de skulle tilberede mat til så mange mennesker, samt lære kameratene til å «ikke være late og hjelpe med å tjene.» Kameratene skriver at kulturen til folket i Anahuac vises i forskjellige aspekter, blant annet gjennom mat.

Referanse:

Mexico: Chronicle of the activities of the 2nd National Meeting of Collectives for New Democracy (1/3) (www.redherald.org)