Bilde: Små guarani-kaiowá-krigere observerer telt latifundioen har satt opp på jorda de er fordrevet fra. Foto: AND.
Av en kommentator for Tjen Folket Media.
Vi deler her utdrag av nye artikler fra kameratene våre i A Nova Democracia og Red Herald om bønder og urfolks kamp mot godseierne og staten i Brasil.
Innhold
Bondekvinner kjemper mot latifudio
AND har rapportert mer fra aksjonene som kvinnekollektivet til De jordløses bevegelse (MST) utførte 13. januar. I João Câmara, Rio Grande do Norte, protesterte de mot passiviteten til myndighetene i møte med vindkraftmonopolene. Ved en transformatorstasjon ble veggene malt med rødt og det ble skrevet «forbrytelse», i protest mot ekspropriasjon av jord. Rundt 500 familier protesterte mot miljøkriminaliteten til latifindioen og krevde bosetting av 100 familier i Baixo Assú-regionen.
Bøndenes motstand mot latifundio og den forræderske lederen
16. mars brøt det ut en væpna konflikt i nonoai-urfolkets områder, i regionen Missions, på grunn av kaigang-folkets motstand mot høvdingen Nascimento som har leid ut urfolks jord til latifundioens monokultur av soya. Situasjonen har skapt usikkerhet i samfunnet og ført til vold, narkotika- og våpenhandel.
Skytinga begynte om natta og fortsatte dagen etter, da Nascimento kriminelle gruppe gikk til angrep på lokalsamfunnet. Kaigang-folket, som mangler ressurser til å forsvare seg, står overfor et lederskap som har opprettholdt overgrepene i 40 år. Nascimento har trua med vold hvis protestene ikke opphører.
14 arrestert og 25 savna etter politiaksjon
Situasjonen i urfolksområdet Barra-Velha, Bahia, har nådd et kritisk punkt etter en felles aksjon fra det sivile politiet og militærpolitiet. Operasjonen er en del av en serie systematiske angrep mot bøndene fra urfolkene pataxó og pataxó hã-hã-hãe, iscenesatt av den gamle statens undertrykkelsesstyrker og støttet av bøller i de lokale latifundioenes tjeneste.
Angrepene 20. mars ble utført i minst fem landsbyer, og i hver av disse landsbyene er det meldt om savna personer. I Pataxó er 25 savna. Ni av dem står på listen over arresterte, mens det er uvisst hvor resten befinner seg. I Vale da Palmeira var politiets brutalitet så ekstrem at kvinner og barn måtte søke tilflukt i jungelen. I Pataxó skøyt politiet vilkårlig og skapte panikk blant landsbyboerne. En ble skutt, og seks andre ble arrestert.
Pataxó-folket har krevd å få vite hvor fangene befinner seg for å kunne identifisere de savna og forhindre at de blir torturert av politistyrkene. Invasjonene av jorda deres har skjedd med godkjennelse fra guvernøren, som har brukt politiet til å angripe de fattigste lokalsamfunnene. Nylig drepte politiet ni personer i Terra Nova og Cachoeira, og pataxó-ledere sier myndighetene iverksetter overfladiske tiltak mens de i all hemmelighet orkestrerer angrepene.
I løpet av de første 18 dagene av mars ble minst 50 mennesker drept under politiaksjoner i delstaten. I et koordinert angrep mindre enn to uker tidligere gikk latifundister til angrep på TI Comexatibá og TI Barra Velha do Monte Pascoal, noe som resulterte i at unge pataxó Vitor Braz ble drept og et av ledernes hus ble brent ned. Angrepene skjedde mens en delegasjon på over 300 urfolk fra pataxó- og tupinambá-folkene var i Brasília med krav om umiddelbar avgrensning av jorda deres.
Siden 2022 har pataxó- og pataxó hã-hã-hãe krevd å få tilbake jorda si. Latifundioene, organisert i Invasão Zero-bevegelsen og støtta av politiet, har imidlertid intensivert angrepene, noe som resulterte i drapet på lederen Nega Pataxó. Drapsmannen ble løslatt mot kausjon.
Guarani-kaiowá-bønder gjør motstand mot tvangsflytting
Krigsklimaet mot guarani-kaiowá-bøndene i Dourados, Mato Grosso do Sul, ble intensivert med angrepet på Pakuritys jordokkupasjon, som har vært gjenstand for en rettstvist i 15 år. Latifundister beleira området og brukte en traktor for å skremme og kontrollere folket. Angrepene begynte med lastebiler og væpna menn, noe som tvang guarani-kaiowáene til å søke tilflukt i jungelen og flere ble skadd under flukten. Latifundioen gravde ei grøft for å hindre dem i å vende tilbake til jorda si, og stengte tilgangen til mat og vann, og de ødela også internettinfrastrukturen, noe som ramma en halv million mennesker. Militærpolitiet skøyt og brukte tåregass mot urfolkene. Til tross for volden og truslene nekter guarani-kaiowáene å forlate området og sier: «Dere kan drepe oss, men vi drar ikke herfra».
Fire tusen bønder fordrevet
Mer enn 4000 bønder i Seridó-regionen i Rio Grande do Norte er fordrevet fra hjemmene sine på grunn av bygginga av en demning. Dette har ført til lidelse og utrygghet i Barra de Santana, der bøndene har vært tvunget til å forlate hjemmene og tradisjonene sine i over 12 år.
Dette er for øvrig ikke det eneste prosjektet som vil fordrive bøndene fra jordene deres. Det føderale transportdepartementet er i gang med en rettssak om bygging av en jernbane nord i Fluminense i Rio de Janeiro. Til tross for strukturelle problemer i demningene har myndighetene ignorert advarslene, og i løpet av første kvartal i år brast minst fire demninger i Ceará, noe som har påvirket bøndenes liv.
Problemene knytta til gruvedriften i Brasil er ikke isolerte tilfeller, men de gjenspeiler den rovdriften som storskala gruvedrift innebærer i et halvkolonialt land, der naturressursene plyndres for å eksportere mineraler til imperialismen. Av de 942 dammene i Brasil er rundt 102 i alarmberedskap og det er høy risiko for at de kan bryte sammen. Det er mer lønnsomt å drive dammene uregelmessig og deretter finansiere rettsprosessene til de berørte familiene enn å vedlikeholde anleggene på riktig måte. Til tross for denne alarmerende situasjonen forsvarer og roser president Luiz Inácio forvaltninga av gruve- og energisektoren.
Latifundioene tørker ut Brasil
I løpet av de siste to åra har arealet uten vann i Brasil økt med 970 000 hektar, noe som først og fremst har ramma Pantanal og Amazonas. Forverringen er knytta til framveksten av latifundioenes monokulturer, som forbruker 70 % av vannet i Brasil og er ansvarlig for de fleste brannene. Brannene er i stor grad er menneskeskapte og brukes til å rydde skogområder raskt og manipulere markedet, noe som driver opp produktprisene. I tillegg har latifundioene intensivert sine angrep på landsbygda for å legge beslag på jord- og vannressurser. Regjeringa finansierer latifundioene samtidig som den kutter i ressursene og neglisjerer kravene fra arbeiderne som jobber med å bevare jorda, og bidrar på den måten til vann- og klimakrisa i landet.
Les også:
Referanser:
RN: Camponesas realizam jornada de protestos e ações em luta pela terra – A Nova Democracia
Governo expulsou mais de 4 mil camponeses de suas terras para construir barragem no RN – A Nova Democracia
14 indígenas presos e ao menos 25 desaparecidos em operação macabra de polícias e latifundiários na Bahia – A Nova Democracia
Indígenas Guarani-Kaiowá resistem ao deslocamento forçado e prisão a céu aberto em Dourados – A Nova Democracia
RS: Resistência Kaingang enfrenta ofensiva do latifúndio e cacique traidor na TI Nonoai – A Nova Democracia
Fortalecida pela ação do latifúndio, seca cresce na Amazônia e Pantanal – A Nova Democracia
Some News on the Struggle for Land in Brazil – Red Herald
Update: 14 arrested and 25 missing in a macabre police operation in Bahia – Red Herald
Some news on the struggle for land in Brazil – Red Herald
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.