Oversatt for Tjen Folket Media av en bidragsyter.
Dette er en uoffisell oversettelese av en artikkel fra våre brasilianske kamerater i A Nova Democracia (AND). Alle eventuelle feil og mangler i oversettelsen er våre egne
Europeiske imperialister er bekymret for deres dominans i Latin-Amerika
Flere representanter for Europas imperialistmakter delte sine bekymringer i en teknisk rapport fra Europaparlamentet som Uol-spaltist Jamil Chad fikk tilgang til i forrige uke. I dokumentet nevnes den kinesiske trusselen mot de latinamerikanske naturressursene som domineres av Europa.
Latin-Amerika beskrives i teksten som en region av «strategisk betydning for den globale økonomiens fremtid på grunn av sin overflod av naturressurser, som litium og kobber». I dokumentet står det at EU har mistet sin posisjon som Mercosurs viktigste handelspartner til fordel for den kinesiske sosialimperialismen, som i 2023 stod for 26,7 prosent av den søramerikanske blokkens utenrikshandel, og dermed overgikk EUs 16,9 prosent og USAs 13 prosent. Til tross for den økende kinesiske innflytelsen er USA imidlertid fortsatt den største utnytteren av subkontinentet. I 2021 stod den hegemoniske supermakten USA for 49 prosent av kontinentets import, ifølge den iberoamerikanske foreningen for flytende petroleumsgass (AIGLP).
Dokumentet peker på at den kinesiske sosialimperialismen hovedsakelig har gjort fremskritt på områdene «energi, råmaterialer og gruvedrift». Med framskrittet i produksjonen av elektriske biler og andre former for teknologi er den økende kontrollen over litium-, kobber- og sjeldne jordartsmetallreserver grunnleggende for den voksende striden mellom kinesisk sosialimperialisme og yankee-imperialisme. Kina har monopol på kjøp av sjeldne jordarter fra en gruve i Brasil, som AND nylig viste.
Ifølge Tsjad eier og driver Kina 300 kraftverk og eier 50 prosent av vannkraftproduksjonen i São Paulo, til sammen 10 prosent av landets energiproduksjon. I Chile er 57 prosent av strømproduksjonen kinesisk. EU frykter at Kina innen 2035 vil gå forbi USA når det gjelder investeringer i regionen.
Et viktig faktum er imidlertid at selv om de kinesiske sosialimperialistene rykker frem på subkontinentet, er den asiatiske stormakten ikke i stand til å utfordre yankeenes dominans over sitt territorium. Ikke minst fordi den ikke er i stand til å konfrontere USA militært, og i enda mindre grad utenfor Asia. Dette fenomenet ble tydelig da USA, midt under tegnene på Panamas inntreden i «Den nye silkeveien» i år, kansellerte avtalen med trusler mot det latinamerikanske landet og deretter intensiverte sin dominans over territoriet ved å sende tropper.
Massene reagerer
De som lider mest under de interimperialistiske stridighetene om Latin-Amerikas naturrikdommer, er de latinamerikanske folkemassene selv. I Panama fordømte masseprotester den yankee-imperialistiske intervensjonen i landet og regjeringens underdanighet overfor amerikanerne.
Også i andre land foregår det mobilisering. I Mexico har bønder, urfolk og naturvernere i årevis protestert på ulike måter mot Tehuantepec Isthmus Interoceanic Corridor (Ciit), et megaprosjekt koordinert av USA-imperialismen som en motsats til Panamakanalen. Prosjektet ble satt i gang nettopp for å kompensere for den kinesiske dominansen over den gamle kanalen, og resultatet har vært ødeleggelse av Mexicos naturreserver og tyveri av bøndenes og urfolkenes landområder.
Gruvedrift har vært mål for intense protester over hele subkontinentet, særlig i Peru. I slutten av mars og begynnelsen av april blokkerte urbefolkningen inngangen til en gruve som drives av det anglo-sveitsiske imperialistselskapet Glencore i Antapaccay. I fjor ble flere av gruveselskapet Poderosas installasjoner sabotert i forbindelse med jordbrukskonflikter i landet. Til sammen ble 16 elektrisitetsmaster sprengt i luften.
Imperialistenes forsøk på å utdype plyndringen i Latin-Amerika møter også hindringer i form av geriljakamp i land som Colombia og Paraguay, som ikke har opphørt til tross for regjeringenes forsøk på å presse frem falske «avtaler og land», og væpnet kamp i andre land.
Denne mobiliseringen ble adressert av Internasjonalt Kommunistisk Forbund (IKF) i en uttalelse som ble offentliggjort 1. mai og oversatt av bloggen Servir ao Povo. I teksten sier kommunistene at «Det er ikke nok å si at prærien i Latin-Amerika er tørr; det ville være mer nøyaktig å si at hele regionen er en kruttønne som er i ferd med å eksplodere i en revolusjonær storm», skriver de.
I samme avsnitt påpeker de at «på dette grunnlaget handler maoistene ved å mobilisere, politisere, organisere og i økende grad bevæpne massene, særlig de fattige bøndene, hovedkraften i den demokratiske revolusjonen».
Les også
Referanser
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.