Oversatt for Tjen Folket Media av en bidragsyter.
Dette er en uoffisiell oversettelse av en artikkel fra våre kamerater i Yeni Demokrasi. Alle eventuelle feil og mangler i oversettelsen er våre egne.
Vår polarstjerne er én!
Dagene er tunge.
Dagene kommer med dødsbudskap.
De vakreste verdener,
vi har brent med våre hender
og i våre øyne har vi mistet tårene
etterlater oss litt trist og oppreist,
tårene våre har forlatt oss
og på grunn av dette
har vi glemt å tilgi…
Destinasjonen
vil bli nådd blodig.
Og seieren,
til det punktet hvor ingenting lenger vil bli tilgitt
vil bli revet av og plukket
med en fingernegl…
Nazım Hikmet
Generalsekretæren for IKP (Maoistene) kamerat Basavaraj, deretter kamerat Sudhakar og mange andre… nå, la hele verden stoppe opp et øyeblikk og hylle våre kamerater. Og la verden spinne, for vi vil uansett ta roret.
Vi ser på den samme himmelen, 5300 kilometer fra hverandre: Vår polarstjerne er én! Vi spenner våre buer for å bli til ildpiler som vil stikke den imperialistiske kapitalismen i brystet. Alle maoisters og revolusjonæres hjerter banker også for India.
Vi slår hele vår historie hardt i ansiktet på dem som bruker uttrykket «maoist» som en fornærmelse. Vi har en historie som selv de blinde og døve ser litt forferdet på, litt misunnelig, men som de til slutt må respektere. Det er maoistene som gjør opprør mot revisjonismen over hele verden. De som vifter med det hvite flagget i hendene og oppfordrer folket til å ta parti med herskerne, som sier «sosialismen er over» i dag, skal vite at maoistene kjemper. Kommunistiske partier bidrar til den internasjonale kommunistiske bevegelsen ved å lede revolusjonene i sine egne land. Også vi må forplikte oss til å lede revolusjonen i vårt land. Dette er først og fremst vårt internasjonale ansvar i den proletariske verdensrevolusjonen.
Det finnes tusenvis av erfaringer i maoismen som viser hvor viktig båndet mellom ledelsen og folket er. Den kinesiske revolusjonen er vår mest avanserte erfaring. Den store proletariske kulturrevolusjonen tente lyset til folkekrigene i India, Peru, Filippinene og i vårt land. Kamerat Mao kaller folket «drivkraften i skapelsen av verdenshistorien» og erklærer at suksess ikke kan oppnås med mindre folkets støtte vinnes. Våre kamerater i India viser oss på en veldig enkel måte det båndet som de kommunistiske pionerene har etablert med massene. Enkelt, tålmodig og kontinuerlig; samtidig ganske imponerende, mektig og ubrytelig!
Maoister leder ikke bare folk rent teoretisk, men de bringer også sammen en teori som er integrert i praksis med folket. De er de som vet hvordan de skal integrere seg med folket, hvordan de skal lede folket som en maestro. En maoist er den som vet at folkekrigen ikke vil skje «uten folket», og som handler deretter. I dag erklæres den indiske folkekrigen nok en gang: Maoister lener seg på massene med en følelse av forpliktelse! Eksemplet til Lalgarh forteller oss så mange ting. Hvorfor Lalgarh? La oss forklare det med kamerat Purnendu Sekhar Mukherjees ord: «Lalgarh-bevegelsen har vist at maoistenes politikk ikke bare innebærer en væpnet kamp for å ta over delstatsregjeringen, men at Naxalbaris vei er å bygge et alternativt sosioøkonomisk system av folket selv. Dette systemet er ikke formet i samsvar med den internasjonale kapitalens krav, men med de lokale behovene og folkets synspunkter. Utviklingen bør skje i samsvar med lokalbefolkningens behov og viljestyrke, og ikke på grunnlag av pålegg utenfra.» Vi vet at fremskrittet ikke vil skje adskilt fra massene, og at det ikke kan bli noe fremskritt i revolusjonen uten at den integreres med massene. Det er på ingen måte tilfeldig at våre begravelser i dag omfavnes av titusener i India; at folket deltar i organisasjonene og ledelsen av prosessen, arbeider uselvisk; at alle deler av folket har satt sine hjerter på denne veien. Dette er maoismens seier, spesielt maoistenes seier i India. Massene finner seg selv i kommunistpartiet, pakker det inn i bomullsull og utvikler det. Slik er virkeligheten også i India: Massene, ledet av kommunistpartiet, har sett frigjøringens lys.
Lyset er blandet med ilden. Vi har brent; vi har blitt brent. Ikke bare våre hjerter brant, men også vår bevissthet; lyset steg klarere, ble sett mer og opplyst mer. De som gleder seg over at en av oss omkom i brann, må vite at vi er blitt ilden i folks bevissthet. Vår kraft og våre drømmer bruser i fakkelen som er i folkets hender.
Og ilden har aldri vært mer meningsfull etter at den ble oppdaget. Å være ild, å brenne og å sette fyr på er iboende i oss. På et hotell i Sivas, når huset til en adivasi-familie tar fyr, i den livløse kroppen til Basavaraju i Narayanpur; på en fjelltopp i Dersim, i en molotov som sikter på fienden, i en kule som er klar til å bli presset ut av løpet … Men vi sa det, vi er ilden; enten vi brenner eller vi blir brent. Naxalbari, stålsatt med ild, vil aldri knekke!
Les også
Referanser
Our polar star is one – Yeni Demokrasi
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.