Oversatt for Tjen Folket Media av en bidragsyter.
Dette er en oversettelse av en artikkel fra Palestine Chronicle, basert på en oversettelse gjort av
A Nova Democracia (AND). Alle eventuelle feil og mangler i oversettelsen er våre egne.
Beit Hanouns raseri: Hvordan den utslettede byen nord i Gaza trosser den israelske seieren
I likhet med alle andre hellige landområder i Gaza og hele Palestina er historien om Beit Hanoun tusenvis av år eldre enn Israels eksistens.
Mens Israels statsminister Benjamin Netanyahu forberedte seg på det som skulle bli et triumferende besøk til Washington, som begynte mandag 7. juli 2025, forberedte Hamas’ Al-Qassam-brigader i Beit Hanoun omhyggelig sin egen motretorikk. På åpningsdagen av den israelske lederens høyrisikable diplomatiske reise gikk bataljonen til et ødeleggende angrep og påførte israelske soldater betydelige tap. Den israelske hæren, som er kjent for å glatte over sine militære tap, erkjente motvillig at fem soldater ble drept og 14 såret, noen av dem alvorlig.
Denne dristige operasjonen, sammen med flere andre i nord og sør på Gaza-stripen, viste en ubestridelig sannhet: Israels totale manglende evne til å beskytte noen del av Gazastripen. Denne fiaskoen undergraver Israels erklærte intensjon om å etablere kontroll over det folkemordrammede området, tilsynelatende som et forspill til å tvangsforflytte hele befolkningen, først til Rafah i sør og til slutt til Egypt.
Netanyahu har kanskje et skarpt politisk blikk, men dette blikket tjener først og fremst hans personlige overlevelse som politiker. Det er tydelig at han ikke klarer å utnytte politikken til sitt lands beste, og enda mindre til global stabilitet. Han kan gi inntrykk av å være veltalende, men denne tilsynelatende beherskelsen av ord blomstrer ofte bare fordi han forblir så godt som uimotsagt i sine vanlige politiske kretser.
Ta for eksempel denne uttalelsen han kom med 6. juli 2025, noen timer før han skulle fly til Washington:
«Vårt felles engasjement har ført til en stor seier over vår felles fiende – Iran. Iran har i årevis gått inn for å ødelegge oss, og i mange år var vi engstelige: Hva skulle vi gjøre med Iran? Ville vi være i stand til å stå imot Iran? Og nå har våre heltemodige piloter fløyet inn i Irans luftrom, og IDF har gjort underverker, sammen med Mossad og alle de andre sikkerhetstjenestene …»
Uten kritisk kontekst antyder denne selvgratulerende uttalelsen en jordskjelvende hendelse som kommer til å endre «Midtøstens ansikt» fundamentalt, et av Netanyahus yndlingsreplikker. Men utover de ubarmhjertige og ubegrunnede påstandene om å ha beseiret Iran – en retorikk som er fullstendig blottet for troverdighet blant nøkterne politiske analytikere – leverte palestinerne i Gaza, som har gjennomlevd mer enn 639 dager med et ubarmhjertig og internasjonalt anerkjent folkemord, noen timer senere et ubestridelig budskap: Israel kan ikke engang legge Beit Hanoun under seg.
Så hva er Beit Hanoun?
Denne lille byen, som dekker et område på ca. 12,5 kvadratkilometer, eksisterer egentlig bare som en geografisk markør og et navn. Den ble nesten fullstendig ødelagt, og hele befolkningen fra før krigen, som ble anslått til rundt 60 000 innbyggere, ble totalt fordrevet.
På grunn av sin farlige nærhet til den israelske grensen, ofte så nær som 1,5 kilometer, har Beit Hanoun vært hovedmålet i nesten alle Israels tidligere angrep på Gaza. Beit Hanoun har båret en uforholdsmessig større byrde av ødeleggelser sammenlignet med andre palestinske områder, både i 2004, 2006 og 2014.
Den siste krigen og folkemordet etterlot imidlertid nesten ingen bygninger intakte; noen strukturer ble bombet gjentatte ganger, noe som gjorde hele området til et skremmende bilde av forkullede ødeleggelser. Faktisk ligger utallige forkullede levninger av ofre fortsatt i Beit Hanouns gater eller begravd under de enorme ruinene den dag i dag.
For å gjøre vondt verre, ble byen bokstavelig talt brennemerket med Davidsstjernen. I januar 2025 avslørte oppsiktsvekkende satellittbilder en gigantisk davidsstjerne skåret inn i det som en gang var fruktbar jord i Beit Hanoun. Sammen med Beit Lahia og andre østlige regioner utgjorde byen historisk sett en viktig del av Gazas matvarekurv – en rolle som ble ekstremt kritisk under de to tiårene med kvelende israelsk beleiring.
Selv om mye av dette viktige jordbruksarealet allerede var beslaglagt av den israelske hæren som «militære soner», klarte man likevel til en viss grad å avverge total hungersnød. Den bevisste ødeleggelsen av Beit Hanoun er derfor i bunn og grunn et bevisst angrep på selve Gazas overlevelsesevne.
Beit Hanoun nekter imidlertid å dø. Tvert imot fortsetter den å være en av de mest aktive og formidable frontene i den palestinske motstandsbevegelsen, og representerer et av de mest forvirrende militære dilemmaene for den israelske hæren. Denne utfordringen kommer til tross for Israels banebrytende drapsteknologi, overveldende troppestyrker og en tilsynelatende endeløs forsyningskjede, takket være Onkel Sams grenseløse generøsitet.
Da Israel innledet sin storstilte bakkeoffensiv i Gaza 27. oktober 2023, begynte den nettopp i Beit Hanoun. Overraskende nok tok det motstandsbevegelsen bare tre dager – mellom 27. oktober og 1. november – å gjennomskue taktikken til den invaderende israelske hæren og tilpasse seg deretter.
Den 1. november erklærte al-Qassam at de hadde desimert fire israelske Merkava-stridsvogner og pansrede kjøretøyer ved hjelp av Yasin 105 anti-tankgranater, etterfulgt av et presist angrep på en israelsk soldat som møtte en quadcopter-drone. Den 11. november innrømmet den israelske hæren selv motvillig at den hadde drept fire soldater og såret flere i en minelagt tunnel i Beit Hanoun. Motstandsbevegelsen hevdet også at den hadde detonert en improvisert sprengladning (IED) rettet mot israelske styrker som okkuperte et sivilt hus i området.
Flere andre operasjoner fulgte, alle like dødelige og sofistikerte som de foregående. Det ble fryktelig klart at jo mer ødeleggelse den israelske hæren forårsaket i Beit Hanoun, desto sterkere og mer motstandsdyktig ble motstanden. Desperat etter en endelig seier erklærte den israelske hæren den 18. desember 2023 at den hadde «demontert» al-Qassam-bataljonene i byen. Krigstaktikken i området ble dermed angivelig endret fra en fullskala invasjon til «inneslutningsoperasjoner», basert på det falske premisset om at den israelske hæren nå hadde «full kontroll».
Det viste seg også å være nok en drøm. Den israelske hæren ble gjentatte ganger tvunget til å trekke seg ut av Beit Hanoun da palestinske krigere, ved hjelp av tidligere gravde tunneler – og muligens nygravde tunneler – igjen infiltrerte den ødelagte byen. På genialt vis utnyttet de selve masseødeleggelsene som den israelske hæren hadde påført byen til sin strategiske fordel, og forvandlet den urbane ødemarken til en kompleks slagmark.
Det dødelige angrepet den 7. juli mot israelske styrker markerte den 639. dagen siden krigen startet den 7. oktober 2023. Denne operasjonen var et utvetydig signal om at Israel ikke bare hadde mislyktes i å okkupere byen en gang for alle, men også i å erobre noen del av Gaza. Beit Hanoun er i bunn og grunn et mikrokosmos av Gazas ubeseirede og udiskutabelt uslåelige natur.
Og i likhet med alle andre hellige landområder i Gaza og hele Palestina, er Beit Hanouns historie tusenvis av år eldre enn selve Israels eksistens. Beit Hanoun, en eldgammel bosetning, antas å ha blitt grunnlagt av en hedensk konge ved navn Hanoun. Arkeologiske funn i området vitner om både eldgamle bygninger og uavbrutt bosetting gjennom utallige tidsepoker.
Det var her, vest for Beit Hanoun, at ayyubidene beseiret korsfarerne i slaget ved Umm al-Nasser-høyden i 1239. Til minne om denne grunnleggende seieren ble det innviet en moské oppkalt etter slaget. Tragisk nok ble den samme moskeen, den ærverdige Umm al-Naser-moskeen, ødelagt av Israel i november 2023, og nyheten om ødeleggelsen ble bekreftet i januar året etter.
Hvis den menneskelige ånd bare kunne måles i stein og betong, ville Beit Hanoun for lengst ha blitt slettet fra tilværelsen og minnet. Menneskeånden kan imidlertid bare måles i den urokkelige fastheten i et folks kollektive vilje. Uansett hvor intelligente de måtte anse seg selv for å være, vil verken Netanyahu eller hans formidable USA-støttede hær noensinne kunne beseire denne eldgamle palestinske byen, Gaza eller det ukuelige palestinske folket. Hvis historien har gitt oss noen lærdom, så er det denne.
Les også:
Referanser
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.