Av en kommentator for Tjen Folket Media.
Dette er en kronikk. Analyse og standpunkt er kommentatorens egen, og samsvarer ikke nødvendigvis med Tjen Folket Medias linje.
En valgforsker sier til NRK at han sjelden har sett et så jevnt valg som det ligger an til knapt 3 uker før valgdagen, og at «småpartiene» da blir «spesielt viktige». Presset vil øke om å stemme, men valgresultatet vil ikke endre noe til det bedre verken for arbeidsfolk eller for Palestina.
Jevne målinger
Flere partier kriger nå mot sperregrensen på 4 prosent, som avgjør fordelingen av utjevningsmandater. For et parti som KrF eller De Grønne avgjør dette om de kommer inn med 2-3 representanter eller 7-8. Disse partiene står sterkt nok i sine kjerneområder – KrF på Sørlandet og Vestlandet, De Grønne i de indre bydelene av Oslo – til at de får noen direktemandater. Dette har begge partier i dag. Men lykkes de i å få mer enn 4 prosent på landsbasis, blir stortingsgruppene deres plutselig mer enn dobbelt så store – og de vil vinne disse mandatene fra de store partiene som ellers hadde fått dem.
Dette vil igjen kunne avgjøre hvilken regjering den borgerlige staten får etter valget. Om De Grønne kommer over sperregrensen og KrF under, vil Støre sannsynligvis fortsette. Og omvendt, om KrF kommer over og De Grønne under, ligger det an til Høyres Erna Solberg eller Frps Sylvi Listhaug – mest sannsynlig Solberg da hun har uttalt støtte fra KrF og Venstre, noe Listhaug ikke har.
På meningsmålingene de siste ukene har det vært et svært «jevnt løp». Dette skyldes særlig noen tendenser som har vart i et halvt år: (1) Arbeiderpartiet har styrket seg etter at Senterpartiet forlot regjeringen og Stoltenberg kom inn som finansminister, (2) Høyre har falt dramatisk på målingene, (3) Frp har fortsatt å gå fremover, (4) partiet Rødt har beholdt oppslutningen på 5-6 prosent, (5) det er svært små marginer for de tre partiene som kjemper mest mot sperregrensen: De Grønne, Venstre og KrF.
De lange tendensene uttrykker seg også: (1) Arbeiderpartiets svekkelse de siste femti årene, hvor de er blitt avhengige ikke bare av 1 støtteparti (SV), men etterhvert av 2 (SV og Sp) og etter dette valget kanskje hele 4 – ! – (SV, Sp, Rødt og De Grønne), (2) fragmenteringen av partilandskapet i flere partier og færre stemmer til de største partiene, med mer kaos og korrupsjon og mer konsentrasjon av makten hos regjeringen som følge, (3) en politisk krise i emning med økt misnøye fra massene, som krever mer sirkus, mer «nyheter», flere «profiler» (kjendiser) og mer press, som bare forsterker tendensen til større svingninger, med raske og store oppturer og nedturer for de største partiene.
Media og milliardærer påvirker valget
Angående selve valgsirkuset har KrF og Venstre hatt medvind. Dette skyldes sannsynligvis milliongavene disse har fått fra ulike privatkapitalister, som ser det som viktig å få disse partiene over sperregrensen – for å sikre regjeringsskifte.
Videre har media spilt en stor rolle i å skape fortellingen om at Arbeiderpartiet og Frp lykkes, mens Høyres Erna Solberg mislykkes. Medias bilde av vinnere og tapere er selvforsterkende og påvirker hvor velgere som vil være på «vinnerlaget» går hen. Dessuten har Frp fått millioner av kroner fra «Aksjon for borgerlig valgseier». Bare Frp har vært villig til å ta imot disse pengene, fordi de individuelle giverne bak denne lobby-organisasjonen er anonyme. Frp-ledelsen har også fått gratis hjelp av PR-byrået First House, hvor Listhaug tidligere var ansatt. En rekke fremstående privatkapitalister har dessuten uttrykt sterk misnøye med at Høyre er «for lik Arbeiderpartiet» og signalisert mer støtte til Frp.
Valgsirkus er «business as usual»
Så langt om sirkuset og spillet, men hva betyr utviklingen egentlig? For proletariatet og de revolusjonære betyr dette bare «business as usual». Det borgerlig-parlamentariske systemet er skrudd slik sammen i dagens Norge at velgerne deles omtrent på midten mellom «blokkene». Slik er det i det meste av Europa og i USA, og slik har det vært i mer enn femti år.
Det pågår hele tiden en kamp innad i borgerskapet om hvilken fraksjon som skal ha mest innflytelse i staten, men de åpenbare likhetene mellom partier som Arbeiderpartiet og Høyre er uttrykk for at disse begge er borgerlige partier, som representerer ikke bare sin fraksjon av borgerskapet, men også de felles interessene til hele klassen. Heller ikke Frp skiller seg dramatisk fra Ap og Høyre. Hovedsakelig er det snakk om nyanseforskjeller – litt mer eller litt mindre på den ene eller andre budsjettposten. Ellers er det bare symbolpolitikk og retorikk som skiller.
Videre er det slik at privatkapitalistene i Norge er ikke bare privatkapitalister – mange av dem er også parasitter på staten. De er avhengige av subsidier (vindparker, batterifabrikker), skattepakker (petroleumsbransjen) og reguleringer, eller de betales direkte av staten – som «private tilbydere» av velferdstjenester som barnehager og privatskoler. Vi ser hvordan NHO, den fremste representanten for privatkapitalistenes felles interesser, er ivrige tilhengere av «grønne» subsidier og støtte fra staten til «innovasjon». Tendensen i Norge er sterk i retning av mer og mer statsmonopolkapitalisme, og de viktigste selskapene i økonomien er helt eller delvis statlige (Equinor, Hydro, DNB, Aker osv.). Dessuten er både private og statlige monopoler en del av norsk imperialisme, som lever som en parasitt på de undertrykte nasjonene i Asia, Afrika og Latin-Amerika, samt det såkalte «Øst-Europa».
Uansett valgresultat vil de store tendensene i økonomien fortsette, og norsk imperialisme vil fortsatt være en juniorpartner for USA-imperialismen og andre imperialistmakter (Storbritannia, Tyskland, Frankrike). De vil fortsette å investere i folkemord og andre forbrytelser mot verdens fattigste.
Valg, nei! Revolusjon, ja!
Derimot betyr det jevne valget at de borgerlige partiene nok en gang vil intensivere kampen om stemmene. De vil mobilisere hardere med «det er nå det gjelder» og «skjebnevalg». Det brukes enorme summer på å påvirke, fra staten, fra LO, fra partiene, fra privatkapitalister, gjennom sosiale medier, gjennom andre borgerlige medier og så videre og så videre. Det etableres et sterkt press for å lokke, lure og true massene til å «gjøre sin borgerplikt».
Opportunistene vil slå alarm om at valget er avgjørende for arbeidsfolk, for fattige eller for Palestina. Men realiteten er at enten fortsetter Støre omtrent som nå, eller så vil Solberg eller Listhaug få sin retur til regjeringskontorene (det er bare fire år siden sist de var der).
Valgresultatet endrer ingenting for arbeiderklassen, særlig de fattigste, og å tro at valget vil ha noen innvirkning på den norske statens skitne rolle overfor undertrykte land – i dag særlig Palestina – er dessverre bare en drøm. Det er ikke vanskelig å spå med fullstendig sikkerhet at massene vil merke svært liten forskjell etter valget, uansett hvem som vinner.
Det som derimot er interessant for revolusjonære og antiimperialister er om valget kan brukes til å styrke klassebevisstheten og til at flere får en bedre forståelse av at det kapitalistiske systemet er problemet, ikke hvilket parti som regjerer. Dette angår ikke bare klassekampen i Norge, men også situasjonen for undertrykte folk, som det palestinske folket som i dag kjemper mot folkemordet. Vi tror at det som best tjener disse, er å avsløre hvor råtten og imperialistisk hele den norske staten er, og hvordan deltakelse i valgsirkuset med nødvendighet korrumperer og forandrer alle som deltar i det. Og i forlengelsen av dette: nødvendigheten av å gå fra å fordømme et råttent system, til å kjempe for å bygge opp et revolusjonært alternativ. Det er i denne ånden den revolusjonære bevegelsen utvikler en aktiv valgboikott.
Les mer:
Referanser:
Valgforsker: – Sjelden sett så jevnt valg
Slik blir du påvirket før valget: – Unge er det enkleste byttet
Refser Listhaugs regnestykke: – Villedende – NRK Norge
MDG-sjokk på ny VG-måling: Kan avgjøre valget
Ny måling: Høyre splittes i to om neste statsminister
Refser lobbykampanje fra Bane Nor: – Feil bruk av offentlige penger
KrF får to millioner fra finanskjendiser: – Provoserende
KrF har mottatt nær 10 millioner kroner i valgkampstøtte – Siste nytt – NRK
Sveaas gir to millioner kroner til Venstre | DN
Stein Erik Hagen sier familieselskapet deres skal gi de borgerlige partiene 14 millioner kroner. Han slakter Støre og Vedum.
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.