Ecuador: OSTRUNAMSAs lederskap er Noboas hunder

Oversatt for Tjen Folket Media av en bidragsyter.

Dette er en uoffisiell oversettelse av en artikkel fra Fronten til Forsvar for Folkets Kamp i Ecuador. Alle eventuelle feil og mangler i oversettelsen er våre egne.

OSUNTRAMSAS LEDERSKAP ER NOBOAS HUNDER

Inntil for få år siden var OSUNTRAMSA, organisasjonen som samler helsearbeiderne i Ecuador, anerkjent for sin kampvilje mot staten og for å være et referansepunkt i forsvaret av arbeidernes og folkets interesser. Den representerte en kampskanse midt i den byråkratiske kapitalismens og det borgerlige godseierregimets fremmarsj.

I dag under Jorge Moncayo Chicas korrupte ledelse, er denne organisasjonen blitt forvandlet til et instrument for den gamle staten, til enda et tannhjul i det korporative maskineriet som søker å temme fagbevegelsen og underordne den imperialismens og storborgerskapets planer. Moncayo og hans medsammensvorne er ikke ledere, de er agenter for klasseforsoning, servile overfor den fascistiske regjeringen til Daniel Noboa, på sine knær for å garantere regimets stabilitet og stoppe arbeidernes uavhengige organisering.

Forræderiet kom tydelig til uttrykk da OSUNTRAMSA, under denne råtne ledelsen, sluttet seg til marsjen som regjeringen hadde innkalt til for å skremme den nasjonale domstolen. Denne handlingen var kapitulasjonens segl: en legitimering av Noboas repressive politikk.

Moncayo har feigt brukt en fortelling basert på at han skal ha samarbeidet med regjeringen om å undertegne tariffavtalen.

Signeringen av tariffavtalen kan, som den alltid har vært, bare være et resultat av arbeidernes kamp, av deres interesser og ambisjoner, innskrevet i rammen av deres rettigheter og historiske erobringer. Den kan aldri være et resultat av Moncayos forsømmelse i «forhandlingene» med regimet om betingelsene for å undertegne den, og langt mindre en blankosjekk som godkjenner samvittigheten til dem som kjemper, i bytte mot institusjonalisering av elendighet, prekært arbeid og nedbygging av folkehelsen.

I den siste valgkampen i OSUNTRAMSA lovet Moncayo å undertegne tariffavtalen. Nok en farse fra denne elendige opportunisten. I dag avhenger ikke denne underskriften av arbeidernes vilje og kamp, men av utpressingen fra Noboas fascistregime, som gjør den betinget av graden av underkastelse, kollaborasjon og medvirkning fra ledelsens side til regjeringens utsultingspolitikk.

Helsearbeiderne bør ikke ha noen illusjoner. Det kan ikke komme noe godt ut av en kollektiv kontrakt som er manipulert av et regime som kutter i budsjettene, likviderer historiske fremskritt og gjør det offentlige helsevesenet usikkert helt inn i grunnvollene. Denne angivelige «bragden» vil ikke være noe annet enn en felle for å legitimere oppgivelsen av rettigheter og underkaste fagbevegelsen den fascistiske og diktatoriske politiske linjen til regjeringen.

Denne oppførselen til Jorge Moncayo og hans håndlangere i GDO er ikke et isolert faktum: Den svarer til logikken til den gamle reformistiske fagbevegelsen, som fungerer for staten og er en fiende av klassekampen. Moncayo styrer organisasjonen som en cacique,¹ og bruker fagforeningskassen – 750 000 dollar på tre år i spissen for OSUNTRAMSA – som sin personlige kasse, uten å stå til ansvar, mens han manipulerer de menige medlemmene og kveler ethvert forsøk på intern opposisjon.

Erklæringene til David Quishpe, organisasjonssekretær i OSUNTRAMSA, levner ingen tvil om den politiske linjen til disse håndlangerne: «Vi er 16. Vi er 16 400 arbeidere, og vi støtter arbeidsministeren og Noboa-regjeringen fordi den har åpnet armene slik at arbeiderne kan gjøre betydelige endringer i sine arbeidstakerrettigheter»; uttalelser som ikke gjenspeiler følelsene til de menige arbeiderne, og langt mindre, nettopp når dette regimet sparker arbeidere, har til hensikt å innføre timekontrakter, åpner dørene for privatisering av områder og tjenester i det offentlige helsevesenet, kutter helsebudsjettet med ca. 1,2 milliarder dollar, og dømmer de folkelige sektorene til et helsesystem uten medisiner og forsyninger. Uttalelser som gjenspeiler at dette lederskapet har sluttet å tilhøre arbeiderne og er blitt et vedheng til den borgerlige utleiermakten.

Helsearbeidernes og hele arbeiderbevegelsens oppgave er å avsløre og bekjempe denne servile ledelsen, og gjenreise OSUNTRAMSA som et redskap i klassekampen, i stand til å konfrontere den fascistiske regjeringen og dens politikk for sult, elendighet og kapitulasjon. Dette er ikke bare forrædere, men politiske fiender av arbeiderklassen, medskyldige i et folkefiendtlig regime som opprettholder den gamle staten.

I dag, mer enn noen gang, i møte med regimets offensiv og fagforeningsledernes kapitulasjon, er veien klar: Organiser, kjemp og gjør motstand, og bygg en klassebevisst, militant og revolusjonær fagbevegelse i arbeidernes og folkets tjeneste.

Vi ønsker, i tillegg til å fordømme og bekjempe denne horden av stakkarer, å hylle den konsekvente og bevisste holdningen til medlemmene av landsstyret som motsatte seg å mobilisere sine medlemmer i den marsjen som Noboa innkalte til. Disse kameratene, og alle de som står fast sammen med arbeiderklassen og med vårt folk, oppfordres til å reise en rød fagforeningslinje i OSUNTRAMSA, som er i stand til å knuse opportunismen til den nåværende ledelsen og gi organisasjonen dens militante og klassemessige karakter tilbake.

NED MED DEN OPPORTUNISTISKE LEDELSEN I OSUNTRAMSA!

NED MED HELSEARBEIDERNES FORRÆDERE!

FOR EN KLASSEBEVISST, REVOLUSJONÆR, ANTI-IMPERIALISTISK OG ANTI-VALGKAMPLINJE!

Les også

1 Fra wikipedia: Cacique var tittelen som spanjolene ga lederne for de indianske taíno-stammene på de karibiske øyene. Under koloniseringa benytta spanjolene begrepet om alle de indianske pilitiske autoritetene, uavhengig av det politiske systemet og den lokale betegnelsen. Ordet cacique kommer av taíno kassiquan, som betyr «å holde hus». Begrepet benyttes i dag også om indianske ledere i Sør- og Mellom-Amerika.