Oversatt for Tjen Folket Media av en bidragsyter.
Dette er en uoffisell oversettelse av en artikkel fra Red Herald. Alle eventuelle feil og mangler i oversettelsen er våre egne.
Bolivia: Ingen overraskelser i valgfarsen
Søndag 17. august 2025 ble det avholdt parlamentsvalg i Bolivia for perioden 2025–2030. 19. oktober vil andre valgrunde finne sted, hvor de to kandidatene med flest stemmer vil kjempe om presidentembetet. Foreningen Nydemokrati – Tyskland har publisert en analyse av resultatet fra første valgrunde.
De to kandidatene med flest stemmer er Rodrigo Paz, som fikk 32,06 % av stemmene, og Jorge Quiroga, som var president mellom 2001 og 2002, med 26,70 % av stemmene. Blant de ulike kandidatene som ikke vil delta i andre valgomgang, er MAS-kandidaten (Bevegelsen mot sosialisme), Eduardo Castillo, som bare fikk 3,17 % av stemmene. Ifølge data fra valgdomstolen var det 13 % avholdende, noe som er en økning fra 11,5 % ved valget i 2020. De ugyldige stemmene økte også fra 4 % ved forrige valg til 19 % ved dette valget.
Foreningen Nydemokrati – Tyskland påpeker at «Etter omtrent to tiår, hvor MAS, som representerer den byråkratiske fraksjonen av den store borgerskapet, har styrt den gamle bolivianske staten, kommer massenes misnøye til uttrykk i avvisningen av MAS-fraksjonene.» MAS deltok i disse valgene med en akutt intern splittelse, med ulike fraksjoner. Partiets byråkrati deltok i valgene, mens den andre fraksjonen oppfordret til å stemme ugyldig. Alle disse fraksjonene fikk til sammen 30 % av stemmene. Dette viser at «misnøyen med alle parlamentariske partier har vokst, og avvisningen av de gamle statsvalgene og institusjonene har vokst». Derfor kan man se en oppløsning av MAS. Partiet har ledet den bolivianske regjeringen de siste årene, men befinner seg nå i en intern strid mellom Arce-fraksjonen og Evo Morales-fraksjonen. Vi publiserte flere artikler som analyserte dette spørsmålet i fjor:
Disse valgene finner sted i en situasjon preget av «sykliske økonomiske kriser, som siden 2014 har blitt stadig kortere, og hvor oppgangen i eksporten av fossilt brensel er over». Denne situasjonen i den bolivianske økonomien er «et uttrykk for økonomien i landet: halvkolonial og halvfeudal, hvor en byråkratisk kapitalisme utvikler seg i imperialismens tjeneste, hovedsakelig den amerikanske imperialismen».
Foreningen Nydemokrati – Tyskland har analysert de økonomiske forholdene i landet i disse valgene mer inngående. De analyserer at partiene som deltok i første runde: «alle tjener utviklingen av byråkratisk kapitalisme, det vil si en økonomi i imperialistiske interessers tjeneste, det Thyrios og Trojans kaller «ekstraktivistisk økonomi». Forskjellen ligger i at de byråkratiske fraksjonene på den ene siden er basert på selskaper, og på den andre siden på statlige investeringer. De kompradoriske fraksjonene er på den ene siden basert på selskaper, og på den andre siden på private investeringer. Den byråkratiske fraksjonen i Bolivia definerer det første tilfellet som «sosialisme i det 21. århundre», og det andre tilfellet som kapitalistisk økonomi. Samtidig definerer kompradorfraksjonen av den store borgerskapet det første tilfellet som «statisme» og det andre tilfellet som «markedsøkonomi».
Alle kandidatene brukte den økonomiske situasjonen som et spydspiss for valget, på grunn av krisen som rammer landet hardt. Men til tross for at alle snakket om problemet med utvinningsindustrien i den bolivianske økonomien, «bruker kandidatene selv gruvehjelmer i valgkampen, og appellerer til et symbol som er assosiert med grupper som historisk sett har hatt nytte av utvinningsindustrien og nyutvinningsindustrien, som den korporatiserte gruvesektoren. Ingen av kandidatene nevner alternativer til utvinningsmodellen.» Dermed «satser alternativene i det bolivianske valgkampen på litium som om det var gullegg, og gjentar en endeløs syklus av utvinning og ekspropriering.»
Dermed viser Foreningen Nydemokrati – Tyskland hvordan den bolivianske økonomien siden den spanske kolonitiden har vært preget av utvinning og særlig utbytting av gruveressurser: I århundrer var sølv den eksporterte ressursen, deretter tinn og gass, og i dag er det olje, gass og litium. Samtidig har det skjedd en konsentrasjon av jord i hendene på noen få store grunneiere. Fra 50-tallet ble det spesielt brukt en modell for agribusiness med store arealer for industrielle avlinger som soya, solsikke, sukkerrør, bomull osv. De store grunneierne eier 86,11 % av dyrkbar jord, ifølge det nasjonale statistikkbyrået (2015). Småbøndene utgjør 91,42 % av eierne, men eier bare 13,89 % av den bolivianske jorda.
Denne situasjonen er en konsekvens av «mer enn et århundre med utvikling av byråkratisk kapitalisme i Bolivia, basert på en semi-feudal og semi-kolonial økonomi».
Les også
Referanser
Bolivia: No Surprises in the Electoral Farce – Red Herald
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.