Oversatt for Tjen Folket Media av en bidragsyter.
Vi deler her en samling uoffisielle oversettelser av nyheter fra Folkets Strømning – Røde Sol som vi fant på Red Herald. Alle eventuelle feil og mangler i oversettelsene er våre egne.
Ukebrev 66
Vi deler herved en uoffisiell oversettelse av delen om Mexico fra det siste ukentlige nyhetsbrevet fra Røde Sol.
Den føderale regjeringen ledet av teknokraten Claudia Sheinbaum forsterker sin antifolkelige politikk, mens hele samfunn fortsatt lider av virkningene fra det kraftige regnet som har rammet landet. Etter at spionloven ble vedtatt i juni sammen med en pakke med nye lover (alle reaksjonære), ble det denne uken vedtatt reformer av Amparo-loven og skatteloven, hvorav den førstnevnte undergraver retten til føderal rettsbeskyttelse i sin essens, og den sistnevnte vil tillate SAT og UIF å undersøke borgernes bevegelser i sanntid fra deres digitale applikasjoner. Dette er ingen tilfeldighet, men snarere den politiske agendaen til staten, som søker å utøve større kontroll over befolkningen (korporativisme) samtidig som den fortsetter å øke utgiftene og tilstedeværelsen av væpnede styrker i det offentlige liv (militarisering).
Mens Morena og byråkratborgerskapet pålegger sin regjeringsmodell (som er svært lik det gamle PRI), forblir situasjonen for massene alvorlig etter kraftig regnvær i delstater som Veracruz, Puebla, Hidalgo, San Luis Potosí og Querétaro, hvor 76 mennesker er rapportert døde og 39 savnet eller ikke gjort rede for.
Dødstallene er som følger: Veracruz (34), Hidalgo (22), Puebla (19), Querétaro (1), mens det totale antallet berørte kommuner er 109. Men som vi allerede har sett, har teknokraten Sheinbaum – i tillegg til å kneble de unge studentene i Veracruz – beordret helseministeren David Kershenobich til ikke å nevne «berørte kommuner». Regimet sier at «alt er i orden, og at hjelpen vil nå ofrene gjennom hæren», men i landlige områder som mainstream-mediene ikke drar til og det ikke er noen statlige interesser, blir ikke lokalsamfunnene ivaretatt umiddelbart, slik Sheinbaum lovet.
Forskjellige menneskerettighetsgrupper og folkelige bevegelser har uttalt at kanalene for juridisk forsvar av rettigheter blir stengt ned av den meksikanske staten, noe som fører til behov for nye strategier for kamp og koordinering av prosesser.
Ned med reaksjonære lover og krigen mot folket!
Solidaritet med de som er rammet av regnet!
Revolusjonære minnes angrepet på Madera-kasernen i Oaxaca, Mexico
Folkets strømning – Røde Sol delte en rapport om Madera-kaserne-jubileet 23. september 1965. Arrangementet markerte «begynnelsen på den væpnede kampen for sosialisme i Mexico, som brøt med sosialpasifismen som både nasjonalt og internasjonalt forsøkte å undertrykke revolusjonære bevegelser».
For å markere denne datoen samlet folk fra ulike organisasjoner seg i Oaxaca, blant annet Forbundet for agrarrevolusjon, Folkets studentbevegelse, Folkets ungdomsbrigader, Folkets Kvinnebevegelse, Folkets strømning – Røde sol og Periodico Mural.
Arrangementet begynte med en visning av formann Gonzalos historiske tale fra 24. september 1992. Deretter ble det vist en dokumentarfilm om hvordan angrepet på Madera-kasernen ble gjennomført. Før dette angrepet brøt det ut flere agrariske konflikter, som eskalerte på grunn av utbyttingen og undertrykkelsen fra store godseiere, gruveselskaper og angrepene mot folket. I denne sammenhengen oppstod Folkets geriljagruppe, som brøt med datidens pasifisme gjennom bakholdsangrep mot den gamle statens hær. Disse og andre militære aksjoner var den umiddelbare forløperen til angrepet på Madera-kasernen.
Diskusjonen begynte med en presentasjon fra Senteret for Kultur og Vitenskapelige Studier for den Proletariske Revolusjonen (SKVSPR) om den nasjonale og internasjonale konteksten som angrepet fant sted i. Relevansen av flere hendelser ble fremhevet, som «den kubanske revolusjonens triumf og Den store polemikken mellom Kinas Kommunistiske Parti, under formann Mao Zedongs anførerskap, og SUKP, som på det tidspunktet allerede var kapret av revisjonisten Khrusjtsjov».
Rapportene påpeker at «i løpet av de siste årene har opportunister» og «kapitulantene fra ulike geriljagrupper» forsøkt å appropriere seg datoen og dens betydning. Samtidig kritiserte «revisjonister av mange slag» aksjonen og «spekulerer i folkets kamper og forsoner seg med regimet ved å definere de borgerlige valgene som en «kampform»; denne veien følger hoxhaistene, trotskistene, castro-guevaristene og deres likesinnede».
Arturo Gámiz, Emilio Gámiz, Salomón Gaytán, Pablo Gómez, Rafael Martínez, Miguel Quiñones, Óscar Sandoval og Antonio Scobell ble minnet under arrangementet.
Under arrangementet ble focoismen kritisert som «en militær teori fra det radikaliserte småborgerskapet», som, slik talerne forklarte, favoriserte dannelsen av små væpnede grupper isolert fra massene. Talerne motarbeidet denne teorien med teorien om langvarig folkekrig «som en universell militær strategi for proletariatet». Imidlertid ble det vist respekt for de som kjempet og gjennomførte angrepet, med følgende uttalelse: «Angrepet på Madera-kasernen endte riktignok med et klart militært nederlag… Imidlertid markerte angrepet i seg selv to evige seire: en moralsk og en politisk.»
Etter arrangementet ble det stilt spørsmål, og de yngste kameratene kunne ta stilling til den historiske talen og angrepet på Madera-kasernen. Debatten ble beriket av deltakelsen fra kamerater som var med i bevegelsen under den «skitne krigen» på 90-tallet og i de første årene av dette århundret.
Arrangementet ble avsluttet med følgende slagord:
Lenge leve angrepet på Madera-kasernen!
Lenge leve folkets helter fra 23. september 1965!
Lenge leve formann Gonzalos historiske tale!
Evig heder og ære til formann Gonzalo!
Mexico: Solidaritet med folket i Ecuador
Stopp krigen mot folket!
Den gamle ecuadorianske staten har trappet opp krigen mot folket til et nytt nivå, denne gangen med åpen krigføring, bombing av landsbyer, skoger og landlige områder med militært utstyr, ved bruk av «stridsvogner, BM-21 rakettkastere, rekylfrie kanoner, bombekastere og, som om ikke det var nok, bomber sluppet fra Super Tucano jagerfly», ifølge en uttalelse fra våre kamerater i Forsvarsfronten for Folkets Kamp i Ecuador (FDLP-EC). Aggresjoner på dette nivået må analyseres riktig, da de involverer tunge (krigs)våpen mot den (uvæpnede) sivile befolkningen i en kontekst av sosial mobilisering hvor protester har presset regimet opp i et hjørne. Med andre ord er dette en krigsforbrytelse og samtidig en krigserklæring mot folket.
Disse hendelsene finner sted i byen Buenos Aires, i delstaten Imbabura, hvor folket har reist seg mot ekspropriering og tyveri av deres jord av store gruveselskaper som tjener imperialismen. Reaksjonen har erklært denne motstanden «terroristisk» og forbudt smågruvedrift. Med dette rettferdiggjør regimet sin åpne krigspolitikk mot en svært kampvillig region, og gjør den til et laboratorium i scenariet med folkeopprør som ryster landet.
Dette store folkeopprøret begynte for mer enn 30 dager siden med en nasjonal streik som har avslørt forråtnelsen i Noboas fascistiske regime, og som på mange måter overgår omfanget av protestene i 2019 og 2022, med Imbabura som et av sentrene. Streiken ble utlyst av CONAIE i protest mot avskaffelsen av dieselsubsidiet, som har ført til økte levekostnader for massene. Det ecuadorianske folket er godt klar over at det de står overfor, er politikken diktert av imperialismen, hovedsakelig yankee-imperialismen, som blindt blir gjennomført av deres lakei Daniel Noboa.
For å bekrefte dette har denne pseudodiktatoren viet bombingen av fjellene i Buenos Aires til sin herre Donald Trump i et innlegg på X.
I denne forbindelse påpeker kameratene fra FDLP-EC: «Det er ingen tilfeldighet: Det ecuadorianske regimet kopierer til punkt og prikke de ’forebyggende opprørsbekjempelsesstrategiene’ som fremmes av US Southern Command [Sørkommando], innenfor rammen av doktrinen om hemisfærisk sikkerhet.»
Selv om den gamle ecuadorianske staten har forsterket sin fascistiske linje, er aggresjonen i seg selv ikke ny. I undertrykkelsen av opprøret er drap, skyting og vilkårlige arrestasjoner av demonstranter vanlig. Militariseringen av den gamle staten går raskt fremover, og etter denne bombingen har regjeringen også kunngjort at den reaksjonære hæren vil være permanent til stede i regionen. Folket, på sin side, er uforstyrret og fast bestemt på å fortsette kampen til tyrannen faller.
Sett i dette lyset er regjeringens handling en åpen krigserklæring mot folket i Ecuador. Folkemassene er godt klar over dette, og det er derfor de i opprørets daglige aksjoner fortsetter å bryte med de opportunistiske lederne i CONAIE, Pachakutik og Unidad Popular (blant andre) som ønsker å avlede kampen inn på valgkampens vei, som er den byråkratiske veien til de parasittiske klassene ved makten.
Den ecuadorianske arbeiderklassen og dens fortropp under formasjon har klart uttrykt at statsterrorisme ikke kan feies bort gjennom valgfarser eller såkalte «lovlige midler». Reaksjonær vold må møtes med revolusjonær vold; krig mot folket må møtes med folkekrig.
Stemmene til fryktfulle opportunister som hevder at dette bare vil føre til mer lidelse og undertrykkelse, er en farse. Opportunister og revisjonister hevder alltid, overalt og til enhver tid, at «forholdene ikke er riktige», «at styrkene må bygges opp på fredelig vis» og andre banaliteter som peker mot demobilisering og kapitulasjon. De utnytter folkets kamp og forhandler i bytte mot en skål med linser.
I dette øyeblikk har den gamle ecuadorianske staten gått til åpen krig mot folket som et umiddelbart faktum; nå må folket organisere seg og utvikle nye former for kamp som samsvarer med den nåværende perioden, og forvandle den reaksjonære krigen til en revolusjonær krig.
Kameratene i FDLP-EC har vært klare på dette siden opprørets begynnelse:
«Regjeringen og væpnede styrker/nasjonalpolitiet har erklært krig mot oss. Det er greit: det er bare å forvente i et klassesamfunn og i institusjoner som tjener interessene til ikke bare regjeringen, men også til den gamle byråkratiske godseierstaten. Det er ikke snakk om at medlemmene av de væpnede styrker og politiet er ’folkets sønner’ og at vi kan oppfordre dem til å reflektere. De er barn av institusjonene de representerer og forsvarer; de ser oss og kjemper mot oss som det vi virkelig er: deres fiender. Klassehatet er gjensidig!»
Det ecuadorianske folket står modig imot den væpnede reaksjonen og imperialismen som bringer reaksjonær krig til landsbygda og arbeiderklassestrøkene.
La oss støtte proletariatets og det ecuadorianske folks kamp!
Ned med Daniel Noboas militaristiske og fascistiske regime!
Reaksjonær krig må møtes med folkekrig!
Det er rett å gjøre opprør!
Les også
Referanser
Mexico: Weekly Newsletter – Red Herald
Revolutionaries Commemorate the Madera Barracks Assault in Oaxaca, Mexico – Red Herald
Mexico: Solidarity with the People of Ecuador – Red Herald
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.