Oversatt for Tjen Folket Media av en bidragsyter.
Dette er en uoffisiell oversettelse av en artikkel fra A Nova Democracia (AND), om USAs nylige angrep mot Venezuela. Alle eventuelle feil og mangler i oversettelsen er våre egne.
Haster! USA angriper Venezuela og kidnapper president Nicolás Maduro; «Vi blir her og styrer Venezuela», sier kannibalen Trump.
Rett etter angrepene fordømte den venezuelanske regjeringen det den betegnet som imperialistisk militær aggresjon, erklærte unntakstilstand for væpnet kamp og avviste handlingen som en åpenbar krenkelse av suvereniteten og folkeretten.
I en militær intervensjon uten sidestykke mot Venezuelas suverenitet og uten presedens i Sør-Amerikas moderne historie, har den imperialistiske kannibalen Donald Trump, som leder den amerikanske imperialismen, og Pentagon, lansert et storstilt angrep mot sivile og militære mål i Caracas og flere regioner i Venezuela tidlig om morgenen lørdag 3. januar 2026, noe som utløste eksplosjoner og panikk i hovedstadens gater. Som kulminasjon på operasjonen kidnappet yankee-styrkene på en fullstendig ulovlig og grov måte Venezuelas legitime president Nicolás Maduro og hans kone.
Den amerikanske kannibalen tok offentlig ansvar for operasjonene og hevdet at hans «sikkerhetsbyråer» hadde fanget president Nicolás Maduro og hans kone og ført dem ut av venezuelansk territorium i en felles aksjon med «spesialstyrker» som Delta Force. Rett etter angrepene fordømte den venezuelanske regjeringen den «imperialistiske militære aggresjonen», erklærte unntakstilstand for væpnet kamp og avviste handlingen som en åpenbar krenkelse av suvereniteten og folkeretten.
På en pressekonferanse som ble holdt på ettermiddagen den 3. januar i Mar-a-Lago i Florida, erklærte yankee-imperialismens sjef, Donald Trump, åpent at USA «vil styre» Venezuela etter angrepet, og at han ikke utelukker å beholde yankeetropper på territoriet. Uttalelsen, som ble gjort uten noen diplomatisk forstillelse, tyder på at den militære og politiske offensiven mot Venezuela har som mål å påtvinge landet et marionettregime styrt av Washington.
«Vi skal styre landet til vi kan gjennomføre en sikker, hensiktsmessig og gjennomtenkt overgang», fastslo Trump. «Vi kan gjennomføre en andre bølge av angrep, som vil være mye større, hvis det blir nødvendig», la den hensynsløse mannen til. Den amerikanske lederen skrøt også av at angrepet var «det største siden slutten av andre verdenskrig».
Yankee-presidenten hevdet også at USAs hegemoni over den vestlige halvkule vil være ubestridelig, og forsøkte å rettferdiggjøre den skammelige handlingen ved å si at Venezuelas oljeindustri var bygget opp av USA, og at det var «det største eiendomsrøveriet» i yankee-historien. Kynisk uttalte Trump at nå «vil USA tjene penger for dem [venezuelanerne]». For å prøve å avverge spøkelset av yankee-imperialismens gjentatte fiaskoer, sa Trump at Venezuela «ikke vil bli som Afghanistan», og la til at «vi kan ikke forlate Monroedoktrinen», med henvisning til yankee-imperialismen.
Pete Hegseth, USAs krigsminister, truet andre imperialistiske makter og undertrykte nasjoner med at USAs militærmakt kan brukes når som helst, hvor som helst og på hvilken som helst måte, og la til: «Velkommen til 2026».
Folkemasser samles i hovedstaden Caracas for å protestere mot imperialistisk aggresjon. Foto: Federico Parra / AFP – Getty Images
Hva er kjent om angrepet så langt?
Operasjonen, som startet rundt klokka 3 (Brasília-tid), rammet hovedstaden Caracas og delstatene Miranda, Aragua og La Guaira. Ifølge den amerikanske regjeringen ble det organisert en felles aksjon med spesialtropper og amerikansk politi.
Så langt er det bekreftet at fire steder ble angrepet av yankeene: Generalísimo Francisco de Miranda flybase (La Carlota), hvor bilder tatt på avstand viser to røyksøyler og en eksplosjon; La Guaira havn, Caracas’ viktigste adkomstvei til Det karibiske hav, i delstaten Miranda; Higuerote flyplass, også i Miranda, øst for Caracas; og Tiuna-fortet, hvor angrepet ble rapportert av det imperialistiske nyhetsbyrået Getty med bilder av en brann i retning av stedet og skader på kjøretøy ved denne viktige militære installasjonen i Caracas.
Folk løper etter eksplosjonen i Caracas. Foto: Matias Delacroix/AP.
På det politiske plan møttes Maduro dagen før angrepet (2. januar) i Miraflores-palasset i Caracas med den kinesiske presidentens spesialutsending, Qiu Xiaoqi. Ifølge den venezuelanske regjeringens TV-kanal var målet med møtet å «styrke de diplomatiske relasjonene mellom de to nasjonene og konsolidere den nye multipolare verdensorden». Internasjonale politiske analytikere har uttalt at de ser på angrepet dagen etter møtet som en forsterkning av den amerikanske hegemoniens utpressing på subkontinentet.
Trump krevde Maduros «overgivelse»; i dag, etter kidnappingen, setter yankeene opp en farseaktig rettssak
Imperialisten Donald Trump hevdet at han snakket med Nicolás Maduro «for en uke siden» og sa til ham: «Du må overgi deg, du må overgi deg». I tillegg til å innrømme utpressing og trusler mot den venezuelanske presidenten, rødmet Trump ikke da han uttalte at USA vil være «svært involvert» i fremtiden til Venezuelas oljeindustri, og avslørte dermed sine interesser i å plyndre og rane den venezuelanske nasjonen.
I mellomtiden bekreftet USAs justisminister Pam Bondi at Nicolás Maduro og hans kone ble ført til en domstol i Sør-New York og tiltalt. Ifølge Bondi er anklagene mot Maduro: «narkoterroristisk konspirasjon», «konspirasjon for å importere kokain», «besittelse av maskingeværer og ødeleggende innretninger» og «konspirasjon for å besitte maskingeværer og ødeleggende innretninger mot USA».
Imperialisten Donald Trump publiserer et bilde av Maduro som er kidnappet om bord på et amerikansk amfibiefartøy. Foto: Gjengivelse.
Med sin vanlige imperialistiske arroganse snakket USAs justisminister om «amerikansk rettferdighet» og antydet at dets jurisdiksjon strekker seg over hele kontinentet. «De vil snart møte hele styrken av amerikansk rettferdighet på amerikansk jord, i amerikanske domstoler», la Bondi til, uten å spesifisere anklagene mot førstedame Cilia Flores, som også ble kidnappet. «En stor takk til våre modige væpnede styrker, som gjennomførte den utrolige og vellykkede operasjonen for å fange disse to påståtte internasjonale narkotikasmuglerne», la hun til.
Anklagene om «narkotrafikk» mot Maduro er basert på en annen farse som også er skapt av USA: et påstått «Cartel de los Soles», som angivelig ledes av venezuelanske generaler, med Maduro som leder. Omtalen av dette påståtte kartellet finnes bare i dokumenter fra «Det amerikanske justisdepartementet» og spres av den ekstreme høyrefløyen i USA. Selv den reaksjonære pressen som ikke er ekstremt høyreorientert, innrømmer at det ikke finnes noen bekreftelse på eksistensen av dette påståtte kartellet.
Venezuelanske masser demonstrerer og avviser Maduros kidnapping. Foto: AP PHOTO.
Lynoperasjonen og kidnappingen møtte ikke sterk militær motstand; muligheten for forræderi er ikke utelukket
Operasjonen, som bare varte i 90 minutter før den venezuelanske presidenten og førstedamen ble kidnappet, møtte ikke sterk motstand. De amerikanske helikoptrene, som trengte inn i venezuelansk luftrom, ble ikke nøytralisert av luftforsvaret. Boligen til Nicolás Maduro, landets president, var heller ikke sterkt bevoktet, å dømme etter fraværet av informasjon om døde og sårede, og etter hvor raskt operasjonen gikk. Alt dette til tross for trusler og åpenbare forberedelser til en militæroperasjon. De brasilianske væpnede styrkene hadde på sin side allerede 2. januar, dagen før operasjonen, informert det brasilianske forsvarsdepartementet om at en stor mengde amerikanske krigsmidler beveget seg på en uvanlig måte og at det var nødvendig å styrke grensen til Roraima.
Årsaken til slike sårbarheter i det venezuelanske forsvaret reiser spørsmål. Den amerikanske strategien med å utøve militært, økonomisk og finansielt press gjennom utmattelsesoperasjoner langs kysten og systematiske trusler, kombinert med forsøk på bestikkelser og korrupsjon i regimets øverste ledelse, kan være et svar, ifølge analytikere fra pressemonopolene. Denne hypotesen baserer seg først og fremst på på det mislykkede forsøket fra yankee-etterretningen på å bestikke piloten på Nicolás Maduros presidentfly og gjennom ham omdirigere flyets rute for å føre den venezuelanske presidenten til USA, noe som viser at forræderi var en vesentlig og grunnleggende del av yankee-strategien for å legge til rette for en rask og effektiv aksjon, som kidnapping eller henrettelse av Maduro. Forsøkene på å skaffe «informasjon» som kunne føre til Maduros arrestasjon, i realiteten aktiv samarbeid, i bytte mot hundrevis av millioner dollar, viser også at forræderiet ble oppmuntret.
«Forbered dere på væpnet kamp», sier den venezuelanske regjeringen
Under angrepet ble det offentliggjort en uttalelse fra den venezuelanske regjeringen der den bekreftet at alle organisasjoner må forberede seg på å «umiddelbart gå til væpnet kamp» for å forsvare landet. I tillegg fordømte den venezuelanske regjeringen i denne erklæringen på det sterkeste det militære angrepet fra USA, og kalte det en imperialistisk militær aggresjon og en krenkelse av nasjonal suverenitet. Videre erklærte den nasjonal unntakstilstand og oppfordret befolkningen til å mobilisere seg mot intervensjonen.
Venezuelas forsvarsminister erklærte at landet «vil motstå tilstedeværelsen av utenlandske tropper» og affirmerte at nasjonale militære ressurser var blitt utplassert som svar på angrepet. Han sa at regjeringen organiserer en «massiv utplassering av alle land-, luft-, sjø-, elve- og missilkapasiteter» for omfattende forsvar, og karakteriserte bevegelsen som et svar.
I Caracas er «bolivarianske militser» mobilisert i gatene, med våpen i hendene, for å forsvare landet og som svar på angrepet. Militsmedlemmene deltar i protesten og mobiliserer organisasjonene til forsvar for landet. Slike militser, som allerede hadde blitt mobilisert med jevne mellomrom i øvelser og tidligere opprop før den militære krisen nådde sitt høydepunkt, er blant de mest mobiliserte gruppene.
Kvinne gjør honnør for det venezuelanske flagget. Foto: Pedro Mattey / AFP – Getty Images
«Proletariatet må lede den væpnede kampen og feie kapituleringen av banen»: MPP uttaler seg
Perus folkebevegelse, en organisme av Perus Kommunistiske Parti (PKP) for det internasjonale arbeidet, uttalte seg 3. januar med en erklæring med tittelen «Mot den imperialistiske yankee-aggresjonen mot Venezuela».
MPP analyserte at «selv med så kraftig og sofistikert krigsmateriell har yankee-imperialismen bare opplevd nederlag siden andre verdenskrig og sitter fast i Midtøsten», og at «denne gangen, i Venezuela og Latin-Amerika, vil den lide enda større nederlag, og revolusjonens flammer på vårt kontinent vil vokse og styrke veien til den uovervinnelige folkekrigen».
Ifølge organisasjonen er «Trump-administrasjonen en mislykket regjering, med midtveisvalg i sikte, og disse tiltakene med stor intern innvirkning har som mål å vinne valg, i tillegg til å påtvinge Venezuela en marionettregjering under det republikanske partiets fane». Dermed har, ifølge bevegelsens analyse, «aggresjonskrigen mot Venezuela gått inn i sin andre fase».
MPP uttalte videre at de maoistiske revolusjonærene i Venezuela må «stå i spissen for massenes væpnede kamp og kjempe mot imperialismen, halvføydalismen og den byråkratiske kapitalismen, og i løpet av denne kampen konstituere eller rekonstituere sitt parti, og forvandle denne væpnede kampen til en folkekrig for å gjennomføre revolusjonen».
Ifølge MPP står «proletariatet i Venezuela overfor en stor mulighet til å rekonstituere sitt kommunistiske parti, fordi det er nødvendig, og den proletariske fortroppen må streve for å lede den væpnede kampen mot den amerikanske imperialismens militære intervensjon, ved å avsløre, bekjempe og overvinne tendensene til kapitulasjon og nasjonal forræderi fra representanter og partier for storborgerskapet».
Den brasilianske ekstremistiske høyresiden, som alltid er underdanige, feirer kidnappingen
Høyreekstremistiske medlemmer av den brasilianske nasjonalforsamlingen feiret på sin side den alvorlige krenkelsen av Venezuelas suverenitet, som er uten sidestykke i hele Sør-Amerikas historie. I støtte til Donald Trump kunngjorde formannen for utenrikskomiteen i kammeret, den hundelignende representanten Filipe Barros (PL-PR), at han ville sende et «gratulasjonsbrev til den amerikanske regjeringen for den vellykkede aksjonen mot Maduro-regimet».
Deputaten Sóstenes Cavalcante, leder for PL i kammeret, av samme type smiskende og krypende, uttalte at Maduros arrestasjon er et «politisk faktum» og en «historisk milepæl». Ifølge ham er «historien nådeløs mot tyranner» og «før eller senere krever makt uten legitimitet sin pris». Det høyreekstremisten glemmer å nevne, er at en nylig offentliggjort meningsmåling fra Reuters/Ipsos viste at den amerikanske aksjonen ikke har legitimitet blant det amerikanske folket: 70 % av befolkningen er imot en mulig krig mot Venezuela. I Venezuela finner den heller ikke gjenklang, hvor deler av opposisjonen, som delvis ville ha hatt fordel av den, har vist seg å være imot en utenlandsk aksjon fra USA.
Guvernøren i Goiás, godseier og presidentkandidat Ronaldo Caiado (União), bøyde seg også for å smiske for Trump: Han sa at det venezuelanske folket har vært «undertrykt i over 20 år av Chavez’ narkodiktatur» og forsvarte innføringen av «demokrati» i landet.
Les også
Referanser
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.