Vi deler herved en uoffisiell oversettelse av en artikkel fra våre franske kamerater i La Cause du Peuple, som også er oversatt av våre tyske kamerater i Dem Volke Dienen.
Alle feil og mangler i oversettelsen er våre egne. Notene er lagt til av oss.
Permanent revolusjon, trotskisme og CIA
Trotskismen er en reaksjonær, kontrarevolusjonær retning, en borgerlig posisjon innenfor arbeiderbevegelsen. Dens eneste formål er antikommunisme. Derfor samarbeider den stadig, bevisst eller ubevisst, med borgerskapet, ved å spre dets argumentasjon, dets verdensbilde, og i siste instans dets særegne antirevolusjonære perspektiv. Ved demonstrasjonene i Paris mot imperialistisk aggresjon mot Venezuela, angrep talspersonen for Révolution Permanente [«Permanent Revolusjon», en trotskistisk gruppe i Frankrike, overs.anm.] presidenten i den bolivariske republikken Venezuela og hans kone, og hans regime, for slik å forene seg med CIAs konspirasjoner for å kolonisere dette landet og hele Latin-Amerika. Alt dette fremsto helt klart for massene og aktivistene som protesterte mot denne avskyelige posisjonen med rop om «Venezuela!». Verdens masser har forstått saken, noe som kommer tydelig til uttrykk i deres brede mobilisering mot dette feige angrepet, men tydeligvis ikke deres selverklærte fortropp.
Trotskismen er hul: den har ikke noe ideologisk – og derfor heller ikke filosofisk – grunnlag. Den forstår ingenting av den dialektiske materialismen og lovene som styrer materiens bevegelse. Révolution Permanente evner derfor ikke å begripe at situasjonen kan forandre seg fullstendig. De forstår ikke sprangene som finner sted i utviklingen til et fenoment, og at situasjonen fra og med 3. januar ikke lenger er den samme som den var den 2. januar. De forstår ikke at Maduro er den legitime presidenten av republikken og sjef for de bolivarianske væpnede styrkene, at han nå er krigsfange i USA, og at han (så lenge han ikke begår forræderi) for øyeblikket befinner seg på riktig side av historien. De forstår ikke at det er skjedd et angrep på Venezuelas nasjon og folk, og derfor mot hele Latin-Amerika, som CIA-Trump-udyret forsøker å underlegge seg fullstendig.
Révolution Permanente, inkonsekvente fra et marxistisk perspektiv og uten hensyn til Lenins tenkning, oversvømmer oss med intellektualisert argumentasjon om geopolitikk, rett fra Sciences Po [fransk eliteuniversitet, overs.anm.], fullstendig løsrevet fra dagen i dag og derfor fjernt fra det marxismen produserer. De har ingen historie, de har aldri ledet en revolusjonær bevegelse, aldri ledet en revolusjon. De har alltid vært på feil side av barikadene, og derfor forsøker de å finne opp en tankeretning ved å stole på borgerlig intellektualisme eller avskyelige forvrengninger av Gramscis[1] sanne natur. De forstår derfor ikke de grunnleggende motsigelsene i verden, og særlig hovedmotsigelsen mellom imperialistmakter og undertrykte nasjoner. De forråder Lenins tenkning, som alltid var på de undertryktes side, og som en titan innen marxismen forsto han motsigelsene som ryster verden og avdekker dens bevegelse og retning. Vi tar oss den frihet å inkludere brevet som ble sendt 27. november 1919 fra den sovjetiske regjeringen til emiren av Afghanistan:
Til Hans Majestet emiren av Afghanistan
Etter å ha mottatt Deres Majestets svært verdifulle brev gjennom Deres ekstraordinære ambassadør, den ærede Mohammed Wali Khan, vil jeg gjerne takke Dem for Deres hilsen og for Deres initiativ til å etablere vennskap mellom de store folkene i Russland og Afghanistan.
Fra de første dagene av det afghanske folkets strålende kamp for uavhengighet, nølte ikke Russlands arbeider- og bonderegjering med å anerkjenne den nye tingenes orden i Afghanistan, høytidelig anerkjenne landets fulle uavhengighet og sendte sin ambassade for å skape en permanent og ubrytelig forbindelse mellom Moskva og Kabul. For tiden er det blomstrende Afghanistan den eneste uavhengige muslimske staten i verden, og skjebnen gir det afghanske folket en stor historisk oppgave: å forene alle de slavebundne muslimske folkene rundt seg og lede dem på veien til frihet og uavhengighet.
Russlands arbeider- og bonderegjering instruerer sin ambassade i Afghanistan til å innlede forhandlinger med det afghanske folkets regjering for å inngå handels- og andre vennskapsavtaler, hvis formål ikke bare er å styrke gode naboforhold til fordel for begge folk, men også å kjempe sammen med Afghanistan mot den mest grådige imperialistiske regjeringen i verden, Storbritannia, hvis intriger, som du med rette påpeker i brevet ditt, har hindret den fredelige og frie utviklingen til det afghanske folket og fremmedgjort dem fra sine nærmeste naboer.
Fra samtaler med Deres ekstraordinære ambassadør, ærede Mohammed Wali Khan, lærte jeg at du er parat til å starte forhandlinger om vennskapsavtaler i Kabul, samt det afghanske folkets ønske om å motta militær bistand fra det russiske folket mot England. Arbeider- og bonderegjeringen er tilbøyelig til å gi det afghanske folket denne bistanden i videst mulig forstand, og dessuten å gjenopprette rettferdigheten som ble tråkket på av de tidligere regjeringene til de russiske tsarene. Vi har foreslått for Deres ambassadør og beordret våre turkestanske myndigheter å danne en sammensatt kommisjon for å korrigere den russisk-afghanske grensen, i den forstand at det utvider afghansk territorium, basert på lov, rettferdighet og den frie viljen til folket som bor i grenseområdene. Vi håper at denne kommisjonen, med Deres godkjenning, umiddelbart vil begynne arbeidet.
Vår regjering har, på anmodning fra Deres ambassadør, kommunisert via radio med regjeringene i Russlands nabostater for å sikre videre passasje for den afghanske ambassaden til Europa og Amerika, men dessverre har intrigene fra den samme interessant-staten, som De nevner i Deres svært verdifulle brev, ikke gjort det mulig for Deres Høyhet å gjennomføre denne planen, og Deres ambassade er tvunget til å velge en annen vei. Med alle de gode ønsker fra det russiske folket, sender jeg på vegne av Arbeider- og Bonderegjeringen mine hjerteligste hilsener til Dem og hele det afghanske folket.
Formann for Folkekommissærrådet,
V. Uljanov (Lenin).
27. november 1919
Kreml, Moskva.[2]
Var emiren en arbeider, en kommunist eller engang en hjertelig progressiv? Absolutt ikke. Men han kjempet, med våpen i hånd, mot den mest aggressive imperialismen i sin tid, det britiske imperiet. Objektivt sto han på samme side som den proletariske revolusjonen, akkurat som for eksempel Hamas gjør i dag. De sanne patriotiske kreftene i landene i den tredje verden, uansett klasseopprinnelse, står på siden til den nasjonale frigjøringsbevegelsen, som er en del av den proletariske verdensrevolusjonen. I tilfellet Venezuela, slik vi har sett i lengre tid nå, har regjeringen, eller i det minste én del av den, og de væpnede styrkene, begynt å væpne folket mot en fremtidig imperialistisk aggresjon. Dette er en rettferdig politikk. Vi vil følge med på hvordan det utvikler seg, men i denne forstand er chávist-regjeringen på riktig side av barikadene, akkurat som Saddam Hussein da han åpnet våpenlagrene for de irakiske massene, så de kunne kjempe mot yankee-invasjonen.
Det finnes ingen tredje vei, man er enten på parti med CIA eller på parti med den lysende stien til den store Lenin. Vi stadfester vår ubetingede støtte til nasjonen og folket i Venezuela, og til hele Latin-Amerika. Vi håper forræderne blir straffet og at regjeringen gjør virkelige forberedelser for en langvarig folkekrig for nasjonal motstand, ved å væpne massene og angripe yankeenes personell og materiell. President Maduro er en krigsfange: han må slippes fri. Det er vår plikt her i Frankrike å utvikle en antiimperialistisk bevegelse til støtte for Latin-Amerikas nasjoner og folk, som bare kan skapes gjennom kamp mot alle tendenser til samarbeid med imperialismen.
Noter til norsk oversettelse:
[1] Gramsci: Leder for Italias Kommunistiske Parti (1924-1926), død i fascistisk fangenskap i 1937.
[2] Vår egen oversettelse fra engelsk, hentet 16.01.26 fra https://neodemocracy.blogspot.com/2021/08/lenin-letter-to-emir-of-afghanistan.html
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.