Grunnlaget for kvinneundertrykkingen

Av en kommentator for Tjen Folket Media.

Perus Kommunistiske Parti skriver i Marxismen, Mariátegui og kvinnebevegelsen: «Når marxismen ser på kvinnespørsmålet gjøres det fra standpunktet til den dialektiske materialismen, en vitenskapelig anskuelse som gjør det mulig å oppnå en fullstendig forståelse. I studiet, undersøkelsen og forståelsen av kvinnen og hennes stilling, behandler marxismen kvinnespørsmålet i relasjon til eiendom, familie og stat, da kvinnens historiske plassering og stilling i den historiske prosessen er nært knyttet til disse tre spørsmålene.»

Kvinneundertrykkingen begynte, ifølge marxismen, slik det er beskrevet av Friedrich Engels i «Familiens, privateiendommens og statens opprinnelse» med at morsretten ble erstattet av farsretten. Med utviklingen av samfunnet, og særlig med kvegdrift og jordbruk, økte rikdommen og med den økte rikdommen fikk mannen en viktigere stilling i familien. Nye arveregler og ordninger ble innført for å beholde eiendom innenfor klanen eller ætten, og der hvor man tidligere hadde regnet avstamning etter kvinnelinjen og arvretten etter mor, ble avstamningslinje etter mannen og arverett etter far innført. Engels skriver at omstyrtingen av morsretten var kvinnekjønnets verdenshistoriske nederlag, og at mannen tok ledelsen i hjemmet og gjorde kvinnen til «et redskap til avling av barn».

Perus Kommunistiske Parti skriver at denne forståelsen er uhyre viktig for å forstå kvinneundertrykkingen og hvordan den må avskaffes: «Kvinners stilling opprettholdes gjennom eiendomsforholdene, altså formene for eierskap til produksjonsmidlene, og gjennom produksjonsforholdene som bygger på disse. Denne marxistiske tesen er ekstremt viktig fordi den slår fast at undertrykkingen som skyldes kvinnens stilling har sine røtter i dannelsen, fremveksten og utviklingen av eiendomsretten til produksjonsmidlene, og at hennes emansipasjon derfor er forbundet med ødeleggelsen av den nevnte retten.»   

I forlengelsen av denne forståelsen slår Perus Kommunistiske Parti fast at en kvinnelig feminin natur er en myte. Denne myten er en del av den ideologiske begrunnelsen – et påskudd – for kvinneundertrykkingen. I det opprinnelige menneskesamfunnet, hvor det hersket felles eie av produksjonsmidlene (ofte kalt «urkommunismen»), fantes det naturgitt arbeidsdeling mellom kjønnene, men ingen privat eiendom, ingen stat, ingen «kjernefamilie» og ingen kvinneundertrykking.

Der enkelte hevder det var den opprinnelige arbeidsdelingen som la grunnlaget for kvinneundertrykkingen, skriver Perus Kommunistiske Parti: «Denne tilnærmingen, til tross for all propagandaen og alle forsøkene på å presentere den som revolusjonær, innebærer at man erstatter det marxistiske standpunktet om kvinneemansipasjon med en borgerlig tilnærming som grunnleggende sett ikke er noe annet enn den påstått uforanderlige ‘kvinnelige naturen’.»

For marxismen er det grunnleggende at mennesket er et sosialt vesen, og at mennesket formes av samfunnet. Om vi legger dette til grunn, vil vi lettere kunne begripe at mennesker ikke fødes som «maskuline» eller «feminine», men at vi fødes inn i bestemte sosiale relasjoner, en bestemt stilling i samfunnet, som preger vår utvikling mer enn noe annet. Det mest grunnleggende i samfunnet er produksjonen, og med privat eiendom ble mennesker delt i ulike klasser, etter sitt forhold til produksjonsmidlene, sin stilling i produksjonen og sin andel av den samfunnsmessige rikdommen og måten de får denne andelen på (Lenin).

Les også: