Bilde: Antiimperialistiske pamfletter etterlatt i Maceió (AL), Havan-lastebiler og bilder av propaganda-demonstrasjoner i Brasília.
Oversatt for Tjen Folket Media av en bidragsyter.
To personer brøyt seg inn til en replika av «Frihetsgudinna» og detonerte en eksplosiv enhet tidlig om morgenen 2. juli. Flygeblader som forsvarte den heroiske nasjonale motstanden i Palestina, Iran, Libanon og Jemen, og mot yankee-imperialismen, ble etterlatt på stedet. Havans statuer har også vært mål for andre aksjoner i flere byer i Brasil.
Publisert av A Nova Democracia 10.07.2026.
Bombe med antiimperialistiske budskap eksploderer ved Havans replika av «Frihetsgudinna» i Maceió; Luciano Hang hevder det er «terrorisme»
Luciano Hang, en høyreekstrem monopolist-forretningsmann og eier av Havan-butikkene, har nok en gang fordømt det han kalte «terrorisme» etter en aksjon mot en av selskapets statuer i Maceió (AL). Hendelsen skjedde klokken 02:34 den 2. juli, da to personer, ifølge publiserte opptak, brøyt seg gjennom til replikaen av «Frihetsgudinna» og detonerte en eksplosiv enhet inne i strukturen, og etterlot løpesedler med antiimperialistiske politiske budskap og det kommunistiske symbolet.
På stedet var det spredt flygeblader med slagordene «Leve den heroiske nasjonale motstanden i Palestina, Iran, Libanon og Jemen!», «Yankeene ut av Venezuela, Cuba og hele Latin-Amerika!» og «Død over yankee-imperialismen!», sammen med det kommunistiske symbolet hammer og sigd. Hang uttalte at «hundrevis» av ark var etterlatt på stedet.
Forretningsmannen la ut en video om episoden 3. juli. I bildeteksten kalte han gjerningsmennene «terrorister» tre ganger, angreip det han kalte «den ekstreme venstresida» og uttalte: «Vi er i ferd med å bli et land for kriminalitet og terrorisme.» Til slutt, indignert, kritiserte Hang håndteringa fra den gamle statens represjonsorganer: «Jeg spør: vil myndighetene aldri finne disse kriminelle?»
Flygeblad med slagord som forsvarte Palestina, Iran, Libanon og Jemen, og oppfordra til utvisning av yankeene fra Latin-Amerika, ble spredd under aksjonen i Maceió (AL) tidlig om morgenen 2. juli. Kilde: @lucianohangbr, Em Tempo Notícias,
Havans offisielle profil ga en mer tilbakeholden uttalelse. Selskapet rapporterte at ingen ble skadd, at strukturen ikke ble skadd, og at kameraopptakene ville bli analysert. Alagoas sivilpoliti har ansvar for etterforskninga; inntil den første rapporten om saken var det ingen informasjon om mistenkte.
Replikaene av «Frihetsgudinna» brukes som et varemerke av detaljhandelsmonopolet og har blitt et symbol på politisk og kulturell underdanighet til USA i Brasil, selv blant noen reaksjonære krefter.
Statuer fra Havan har tidligere vært mål for angrep i flere byer
Hendelsen i Maceió er den siste i en rekke angrep mot Havans «Frihetsstatuer». Natt til 9. april 2026 ble fire replikaer satt i brann samtidig i São Luís (MA), Natal (RN), Valparaíso (GO) og São Pedro da Aldeia (RJ). Hang beskreiv sakene som «koordinerte terrorangrep» og hevda, uten å legge fram bevis, at det var en «kriminell organisasjon» og ei «planlagt handling».
I Petrolina (PE) ble en statue ødelagt tidlig om morgenen 23. september 2025. Rundt klokka 02.00 kom to personer til stedet på Avenida Honorato Viana og satte fyr på strukturen. Brannvesenet ble tilkalt like etter klokka 03.00, men bare metallramma til replikaen var igjen. Fire år tidligere, i São Carlos (SP), ble en statue satt i brann 31. desember 2019. I Porto Velho (RO) ble replikaen vandalisert med graffiti i 2021. Den samme strukturen ble igjen utsatt 14. desember 2023, da den ble satt i brann tidlig om morgenen.
I februar 2026 ble en Havan-butikk i Chapecó (SC) utsatt for hærverk med graffiti rundt klokka 04:15, med slagordet «Yankeene ut av Latin-Amerika!», et kommunistisk symbol og akronymet «P.C.B.». Hang publiserte opptak fra sikkerhetskameraene og gjorde hendelsen om til en virtuell «jakt», der han oppfordra sine følgere til å identifisere gjerningsmennene: «Hvis du har opplysninger om gjerningspersonene, må du anmelde det.»
Graffitien provoserte også fram en reaksjon fra deler av den falske venstresida. Pablo Mucelini, som identifiserte seg som en PCBR-aktivist, publiserte en video der han klassifiserte handlinger som å «spraye graffiti» som «ineffektive og uærlige» og angreip Fattigbøndenes forbund (LCP), og gjentok anklager brukt av de høyreekstreme latifundistene og av kommandanter fra militærpolitiet i Rondônia. Uttalelsen ble kritisert av aktivister fra PCBR.
Hang har tidligere dukka opp i kupp-agitasjon
I 2022 ble Luciano Hang inkludert i etterforskninger av pro-Bolsonaro forretningsmenn som diskuterte posisjoner til fordel for et militærkupp i landet. Avgjørelsen fra Høyesteretts føderale domstol (STF) i begjæring 10 543 inneholdt rapporter om meldinger fra WhatsApp-gruppa «Forretningsmenn og politikk», der medlemmer «begynte å åpent forsvare et statskupp, avhengig av resultatet av parlamentsvalget i 2022». Dokumentet nevner Hang blant gruppas medlemmer.
Under kupp-agitasjonen mot valgresultatet det året, framgår det av et dokument fra det føderale motorveipolitiet (PRF), innhenta av Agência Pública, at lastebiler som betjente Havan, Transben Transportes – et selskap knytta til Hangs familie – og Premix Concreto ble sendt til km 83 av motorveien BR-101, i Barra Velha (SC), der de var «til stede på en organisert måte» ved en veiblokkade.
Rapporten pekte også på Havan-butikker som samlingspunkter og støttesentre for Bolsonaro-tilhengernes mobiliseringer i Santa Catarina. I Palhoça (SC) rapporterte ansatte at de hadde gitt stoler, benker, tilgang til toaletter, strøm til lydutstyr og parkering til deltakerne. Hang og Havan nekta for involvering, finansiering eller støtte til urolighetene, og det kom ingen formelle anklager mot forretningsmannen. 2. november 2022, under en demonstrasjon i Brusque (SC), roste Hang offentlig de «grønne kyllingene» som mobiliserte mot valgresultatet: «Brasil trenger flere mennesker som alle dere, som går til kamp.»
Monopolist får stadig flere anklager og dommer
I februar 2026 rapporterte Havan-gruppa ei rekordomsetning på 18,5 milliarder rand i 2025, ei økning på 16 % fra året før, og et nettoresultat på 3,5 milliarder rand. For 2026 annonserte selskapet et mål om å nå 200 megabutikker og generere 22 milliarder rand i omsetning.
Veksten i detaljhandelsmonopolet går hånd i hånd med ei omfattende liste med anklager, bøter og domfellelser som involverer Luciano Hang og Havan. Dokumenter avslørt av Pandora-papirene viste at Hang i nesten to tiår hadde drevet offshoreselskapet Abigail Worldwide på De britiske Jomfruøyene. Verdien var på 112,6 millioner amerikanske dollar, omtrent 416 millioner rand på den tida. Strukturen forble hemmelig for de brasilianske skattemyndighetene fram til 2020.
I Brasil har Havan samla ei rekke bøter og søksmål som går tilbake til 1990-tallet. I 1999 anla det føderale statsadvokatembetet (MPF) sak for smugling, med påstand om at Hang brukte et strå-importselskap i Panama til å forfalske fakturaer og «hvitvaske» produkter kjøpt i utlandet. Saken omfatta ei bot på 117 millioner rand fra den føderale skattemyndigheten og ei på 10 millioner rand fra det nasjonale trygdeinstituttet (INSS). Deler av saken ble seinere henlagt på grunn av prosessuelle forhold.
I 2024 ble Hang og Havan i første instans dømt til å betale over 85 millioner rand for valgmessig tvang mot ansatte under valget i 2018. Søksmålet ble anlagt av arbeidsadvokatembetet (MPT), og avgjørelsen fra den 7. arbeidsdomstolen i Florianópolis viste at forretningsmannen pressa arbeidere til å stemme på Jair Bolsonaro og delta i «borgerlige arrangementer» som ble organisert av selskapet.
Flygeblader skaper oppstyr
Reaksjonen på flygebladene som ble etterlatt i Maceió speiler oppstyret etter andre hendelser med politisk propaganda. 30. oktober 2024 etterlot en mann en gjenstand på ei messe holdt på Avenida São Paulo i sentrum av Londrina (PR). Minutter seinere eksploderte eska og spredte flygeblader med tittelen «Valg, nei! Revolusjon, ja!», med slagordet «Ikke stem!» i fet skrift.
12. mars 2025 eksploderte to esker og spredte brosjyrer ved Pinheiros-terminalen i São Paulo (SP). Dokumentene presenterte slagord som «Ned med kuppgeneralene!», «Død over fascistene!», «Leve maoismen!», «Leve folkekrigen!» og «Leve den demokratiske revolusjonen». Ingen ble skadd i noen av hendelsene, og temaet ble diskutert i timevis på nasjonal TV, i programmet «Brasil Urgente» og i store monopolistiske aviser, som Folha de S.Paulo.
Etter hendelsene i São Paulo klassifiserte det tidligere kongressmedlemmet Douglas Garcia, som støtta Bolsonaro, hendelsen som et «angrep» og «terrorisme», og uttalte at kommunistene var «villige til å drepe for å forsvare sin ideologi», til tross for at reaksjonær presse og forskere rapporterte at enhetene hadde lavt eksplosivt potensiale. Den Bolsonaro-støttende bloggeren Flavia Ferronato refererte også til det som «terrorisme», mens den høyreekstreme plattformen Brasil Paralelo forsøkte å framstille maoismen som en trussel.
Ledelsen i PCdoB i São Paulo benekta enhver forbindelse til løpesedlene, og inntok en politilignende tone, og klassifiserte episoden som «en alvorlig og uansvarlig provokasjon» og kunngjorde «passende juridiske tiltak for å undersøke ansvaret». Kongresskvinne Jandira Feghali, fra samme parti, antyda at handlinga kunne ha vært en provokasjon fra de høyreekstreme. Forsker Michele Prado uttalte at enhetene hadde lavt eksplosivt potensial og hadde som mål å fremme «ideologisk spredning».
Les også:
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.