Av en kommentator for Tjen Folket Media.
Urfolksmisjonsrådet (Cimi) lanserte 13. august rapporten «Vold mot urfolk i Brasil – data for 2025». A Nova Democracia (AND) var tilstede på arrangementet og har intervjua ledere fra guarani-kaiowá- og manoki-folkene og Cimis eksekutivsekretær.
Rapporten viser ei økning i drap og territoriale konflikter, og knytter volden til det økonomiske presset på urfolksområdene og den langsomme prosessen med å avgrense disse områdene, noe som viser kampen om jord som preger den brasilianske landsbygda. Under arrangementet tok urfolksledere og representanter fra Cimi opp behovet for å gjenerobre jord og for sjølforsvar i møte med angrepene fra latifundioene og repressjonsstyrkene til den gamle staten. Cimis eksekutivsekretær framheva «handlingene til latifundio og væpna grupper […] som opererer i både bondesamfunn, quilombola-samfunn og urfolkssamfunn, blant annet med deltakelse fra politiet».
Rapporten presenterer alarmerende tall som avslører barbariet på landsbygda. Det var 258 drap på urfolk i løpet av 2025, ei økning på 22,3 % sammenligna med året før og høyere enn det årlige gjennomsnittet på 199 registrert under Bolsonaro. Det er også registrert 38 drapsforsøk, 46 tilfeller av rasisme og etnisk-kulturell diskriminering, 33 kroppsskader, 25 tilfeller av seksuell vold, 27 trusler, 18 drapstrusler og 19 tilfeller av maktmisbruk. Totalt var det 474 tilfeller av vold mot personer.
Det er økning i alle de tre hovedkategoriene for rapporten: vold mot personer, vold mot eiendom og vold gjennom unnlatelse fra myndighetene. AND skriver at drap og overfall, konflikter og territoriale invasjoner, mangel på hjelp og forebyggbare dødsfall utgjør ulike fronter av det pågående folkemordet mot urfolk, midt i den reaksjonære krigen som føres av eksportorienterte latigundioer og den gamle byråkrat-latifundiststaten mot urfolk, deres territorier og rettigheter.
Til AND framheva Cimis eksekutivsekretær virksomheten til latifundioene og væpna grupper, som gruppa Invasão Zero, som opererer i både bonde-, quilombola- og urfolkssamfunn, inkludert med deltakelse fra politiet. Han oppsummerte dette samarbeidet da han omtalte det han kalte «vold som dreper». «På den ene siden har vi volden i frontlinja, det vil si volden på stedet, våpenvolden, volden som dreper. «Denne volden er fortsatt drevet av latifundioene og deres håndlangere», uttalte han. Og han legger til at medlemmer av delstatspolitiet, særlig militærpolitiet, gradvis er blitt innlemma i disse gruppene.
En guarani-kaiowá-leder bekrefter politiets deltakelse og sier om en hendelse i i Limão Verde-reservatet i Mato Grosso do Sul: «Det var ikke de væpna mennene som angreip urbefolkninga, det var politiet sjøl». Lederen fortalte også at lokalsamfunnene organiserer sin egen beskyttelse mot trusler og kriminelle handlinger fra politistyrkene. «Vi sørger for vår egen sikkerhet. I staten kan vi ikke engang anmelde, fordi noen ganger er det politiet sjøl som begår disse grusomhetene mot folket. Så vi tar godt vare på oss sjøl, beskytter hverandre, og det er slik vi fortsetter kampen.» Han konkluderte: «Dette sjølforsvaret, som sørger for vår egen sikkerhet, er svært viktig. Staten, som skal beskytte oss, er nettopp den som angriper.»
Ifølge eksekutivsekretæren henger økninga i jorddokkupasjoner direkte sammen med de manglende avgrensningene: «Jordokkupasjon er en strategi som urfolk alltid har brukt for å okkupere det som er deres. Så, stilt overfor statens treghet, er okkupasjon det eneste alternativet. Okkupasjon er det eneste alternativet. Det har alltid vært slik, urfolkene vet at det alltid har vært slik, og det vil fortsette å være det». Og videre at okkupasjonene tvinger staten til å svare på kravene om jord, og på den måten kan bli et «et instrument for press og innflytelse».
Latifundio-motstanden bringer folke- og samfunnsgrupper sammen, og guarani-kaiowá-lederen framhever forbindelsen med andre kamper for jord. «Det er en veldig sterk bevegelse av jordløse, og også av quilombola-samfunn. Når vi trenger å forene kreftene våre, kommer vi sammen», uttalte han. «Denne foreninga av folk er veldig viktig for å bekjempe denne grusomheten som skjer».
Denne enheten viser seg i forsvaret av organisert, og også væpna, forsvar mot angrep og trusler. Og den forsvares av folkelige bevegelser som kjemper for jord, som Fattigbøndenes forbund (LCP). Organisasjonen har uttalt at urfolkenes kamp i økende grad vil forenes med kampene til andre krefter for å ødelegge latinfundioene, at bare gjennom sjølforsvar kan de sikre rettighetene sine, og de oppfordrer urfolk til å «slutte rekkene med våre modige bønder, på veien mot agrarrevolusjonen».
Les også:
Referanse:
Cimi lança relatório em Brasília; ao AND, indígenas defendem autodefesa e retomadas diante da guerra reacionária do latifúndio e do velho Estado (anovademocracia.com.br)
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.