Oversatt for Tjen Folket Media av en bidragsyter.
Dette er en uoffisiell oversettelse av en artikkel av danske Røde Fane. Alle eventuelle feil og mangler i oversettelsen er våre egne.
Politiets maktmisbruk må fordømmes; skytingen deres er på ingen måte berettiget.
1. august skjøt og traff politiet en mann i Tingbjerg fordi han forsøkte å flykte. I etterkant har politiet, politikerne og pressen forsvarte politiets skyting og rettferdiggjorde den potensielt dødelige skytingen ved å henvise til at den rømende bilisten ikke fulgte politiets ordrer og at han hadde vært siktet av politiet tidligere. Politiet handlet i strid med loven og eskalerte situasjonen med dødelig vold mot en person som var mistenkt for ikke-voldelig kriminalitet. Politiets skyting må ubetinget fordømmes, og deres forsøk på å spille offerkortet og legge skylden på den fornærmede er helt uberettiget.
I løpet av de to nettene etter skytingen ble søppelcontainere og biler satt i brann, og det ble også rapportert at et forsamlingshus brant en kort stund. Disse handlingene viser tydelig sinnet i Tingbjerg over politiets vold og overgrep. Politiet har frihetsberøvet to personer og pågrepet én i forbindelse med brannene.
Pressen videreformidler ukritisk flere av politiets ubegrunnede påstander, for eksempel at noen i Tingbjerg skal ha kastet stein mot brannvesenet (selv om ingen kilder fra brannvesenet selv bekrefter dette, slik den progressive juristen Rasmus Malver påpeker), og politiets pressetjeneste prøver tydeligvis å skape et så usympatisk bilde som mulig. En annen påstand som er blitt fremmet av pressen, er at politiet skjøt etter personen som flyktet i bilen for å avverge et drapsforsøk mot politimannen. To forskjellige videoopptak av hendelsen motbeviser dette tydelig, men pressen kommenterer ikke det som er åpenbart, og siterer bare politiets påstander. Politiet omtaler skytingen bare som «en liten del av en lengre hendelsesforløp», men uansett hva som gikk forut og hva deres begrunnelse for å stoppe bilen var, rettferdiggjør det ikke å skyte etter personer på flukt og drepe noen, fordi man ikke klarer å ta igjen en fluktbil.
Det er feil å nedtone den politiske karakteren av brannaksjonene i protest mot politiet og beskrive dem som kriminelle «guttestreker»; aksjonene er helt klart et uttrykk for hat mot politiet, med den volden og trakasseringen som mange opplever jevnlig fra dem. Aksjonene står helt i forhold til politiets uforholdsmessige vold.
De borgerlige politikerne, særlig de parlamentariske «sosialistene», hevder hardnakket at det er galt å gjøre opprør mot statens makt, for eksempel ved å sette fyr på søppelcontainere og biler, ettersom mange ser ned på den vreden som mange unge i de proletariske nabolagene føler, og mener at et bestemt politisk parti på Christiansborg har de riktige løsningene. Reaksjonen på disse brannaksjonene viser nettopp at det har vært et uttrykk for rettferdig vrede mot politiets vilkårlige bruk av vold mot folket (akkurat som politiets overdrevne bruk av vold mot demonstrantene ved Mærsk-hovedkontoret), dette bidrar til å bryte illusjonen om politiet som «samfunnets beskyttere» eller «velferdens helter», illusjonen om at de ikke handler ut fra noen spesielle klasseinteresser. De som oppfordrer til fred og forsoning overfor politivolden, viser en tydelig forakt for folkets rettigheter ved å hevde at hvis man ikke «følger politiets instruksjoner», gir det politiet fritt leide til å skyte som de vil. Det er også feil å si at man ikke kan forsvare folkets rettigheter fordi politiet, politikerne og pressen på forhånd har dømt den krenkede som kriminell; det er en klassisk taktikk å stemple dem som kjemper mot politivold som om de gjør kriminelles ærend.
Politiet er svært forsiktige i sine uttalelser i forbindelse med at «det har skjedd noe»; de forsvarer selvfølgelig sin skytelystne politimann og hans handlinger fullt ut, men ønsker samtidig å dempe situasjonen og bruker et pedagogisk språk om at «den trygghetsskapende innsatsen … ikke gir noen grunn til å skape uro her» og «vi må ha ro i situasjonen for alle beboere i området»; de nekter som alltid å uttale seg ytterligere med henvisning til den udugelige «Uavhengige politiklagemyndighetens» etterforskning. De politiske ambisjonene i forbindelse med «getto-loven» har vært å sørge for at det ikke finnes områder der for mange av de fattigste massene fra de undertrykte nasjonene er konsentrert, og de er nervøse for at denne politiskytingen har bidratt til å tenne ild i Tingbjerg igjen. Hele poenget med ghettoloven er å skape boliger som bryter med beboersammensetningen, slik at området mister sin opprørske kraft og blir et pent borgerlig nabolag med «sosial harmoni». Noen beboere har uttalt seg anonymt til pressen om at de ikke føler seg utrygge på grunn av brannaksjonene, og at de for øvrig ikke føler seg mer utrygge i Tingbjerg enn andre steder i København, mens den største kilden til utrygghet er at politikerne har sviktet dem.
En person fra et offentlig boligstyre i Tingbjerg uttaler seg til pressen i et videoklipp: «Tingbjerg har blitt noe bedre. Det er over et år siden jeg vet at det var en skuddveksling. Denne gangen var det politiet som skjøt, så det går i riktig retning.» Her hører man hvordan Tingbjerg har blitt «bedre», samtidig som det fremheves som et fremskritt at det denne gangen er politiet og ikke gjengene som skyter. Gjengenes rolle i å forgifte og drepe folket må selvfølgelig fordømmes, men at politiet holdes opp mot samme standard som gjengene, der tilfeldige politifolk skyter etter eget behag på nordamerikansk vis, viser hvor lavt politiet som institusjon har sunket og den prinsippløse reaksjonen fra det «etablerte» Danmark viser hvor lavt vårt begrep om rettssikkerhet har sunket, og hvordan rasisme kan brukes til å rettferdiggjøre alle deres undertrykkende handlinger.
Tingbjerg er et av Danmarks fattigste proletariske nabolag, hvor det er en stor konsentrasjon av mennesker med bakgrunn fra de undertrykte nasjonene, her ser vi hvem «velferdsstaten» ikke er en realitet for, men hvor de dystre fremtidsutsiktene i et stadig mer reaksjonært imperialistisk land viser sitt sanne ansikt gjennom voldelig undertrykkelse, en undertrykkelse som i stor grad underbygges av den imperialistiske rasistiske ideologien. Skytingen 1. august er ikke et isolert fenomen, det er en eskalering av den konstante kampen som de fleste regjeringer de siste årene har ført mot folket, særlig mot proletariske nabolag som Tingbjerg, hvor problemene med fattigdom og kriminalitet brukes som en unnskyldning for å kaste folk ut av hjemmene sine, politiets stadige patruljering og trakassering, koordinerte mediekampanjer mot beboerne osv. forsøker å splitte folket og tilsløre statens klassekarakter.
Vi må forsvare våre demokratiske rettigheter, støtte rettferdige opprør mot politivold og kjempe mot den danske imperialismens bruk av vold mot folket. I dag er det Tingbjerg der politiet skyter – hvor vil de skyte i morgen?
Les også
Referanse
Oprør i Tingbjerg mod politivold – Røde Fane
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.