Av en kommentator for Tjen Folket Media.
10 adivasier er dømt til døden for drap og «kriminell sammensvergelse» i forbindelse med et bakholdsangrep mot en kolonne tilhørende Kongresspartiet i Jhiram Ghati i 2013.
Dommen ble avsagt 16. september av en spesialdomstol under National Investigation Agency (NIA) i Jagdalpur i delstaten Chhattisgarh. Ifølge dommen ble 27 personer drept i Jhiram Ghati-angrepet, blant dem ti politi og flere politikere. Dødsdommene må stadfestes av en høyere domstol, og de dømte har rett til å anke innen 30 dager.
Den siste uka har indiske demokratiske og revolusjonære organisasjoner fordømt dommene mot «Jhiram Ghati 10». Den maoistiske intellektuelle Ajith skriver at de fleste av Kongresspartiets ledere som ble drept var involvert i Salwa Judum – en brutal kampanje utført med støtte fra staten. Adivasi-landsbyer ble angrepet og brent ned, mange ble drept og kvinner ble voldtatt. Gjerningspersonene bak disse grusomhetene går fortsatt fri. Likevel er ti av dem som kjempet for å hevne disse forbrytelsene, dømt til døden for å ha ført krig mot staten. Han skriver at alle de ti var adivasi-kadrer eller sympatisører av CPI (Maoist) og at de ble tiltrukket av bevegelsens politikk nettopp på grunn av undertrykkelsen, utbyttingen og grusomhetene de ble utsatt for fra disse politikerne som plyndret både landet og folket.
Videre skriver han at de som i tiltalen ble utpekt som initiativtakerne til bakholdsangrepet, er blitt fritatt for straff og belønnet med jobber og goder, fordi de forlot politikken, overga seg og sviktet folket. Ajith påpeker at dommen helt klart er politisk, at den ikke har noen ting med selve hendelsen eller strafferetten å gjøre. Han oppfordrer til mobilisering mot henrettelsene, «Jhiram Ghati 10 kjempet for folket. Vi må ikke tillate staten å drepe dem».
Studentorganisasjonen Bhagat Singh (bsCEM) har krevd at dødsdommene blir omgjort og at de ti blir løslatt. Studentorganisasjonen betegnet avgjørelsen fra NIA-domstolen, som de kalte en fascistisk domstol, som udemokratisk og politisk motivert, og påpekte at de ti allerede hadde sittet 13 år i fengsel før domsavsigelsen.
bsCEM ser dommen i lys av krigen mot opprørsbevegelsen i Bastar. Organisasjonen uttalte at de ti hadde kjempet mot Salwa Judum og for å forsvare retten til vann, skog og jord. De setter dødsstraffen opp mot straffriheten for kampanjen: «De som kjempet mot Salwa Judum står overfor en dødsdom, mens gjerningspersonene bak denne brutale krigen mot folket fortsetter å bevege seg fritt uten å bli straffeforfulgt».
Organisasjonen avviste også kriminaliseringen av Adivasi-motstanden – massenes organiserte motstand for å forsvare sine områder blir klassifisert som terrorisme og revolusjonær innsats for å bygge et genuint demokratisk samfunn blir stemplet som ekstremisme. Organisasjonen skriver at denne politikken henger sammen med overføringen av Adivasi-områder og -ressurser til store økonomiske aktører, og oppfordrer progressive, demokratiske og revolusjonære krefter til å kjempe mot dommen.
Forum Against Corporatization and Militarization (FACAM), en allianse som samler studentorganisasjoner, fagforeninger, advokater, kvinnegrupper, intellektuelle og andre demokratiske organisasjoner, inkludert bsCEM og tidsskriftet Nazariya, krevde også umiddelbar og betingelsesløs opphevelse av dommene.
Forumet beskrev rettens avgjørelse som «vilkårlig, folkefiendtlig og sterkt hevngjerrig», fordømte den som en handling av «institusjonelt drap» og anklaget rettsvesenet for å bli brukt som våpen mot Adivasi-folkenes motstand. Dokumentet gjentar også en advarsel fra tidligere høyesterettsjustitiarius P. N. Bhagwati, som slo fast at dødsstraffen i praksis er «diskriminerende» og rammer fattige og rettighetsløse uforholdsmessig hardt.
Forumet knytter også domfellelsen til Operasjon Kagaar og Surajkund-kampanjen mot adivasi-baser og den revolusjonære bevegelsen. De skriver at NIA, antiterrorloven og dødsstraffen fungerer som den juridiske armen i denne offensiven, samtidig som militariseringen av jordbruksområdene baner vei for territoriell overtakelse og utvinning av mineralressurser.
Referanser:
Organizações denunciam ‘sentença política’ contra os ‘Dez de Jhiram Ghati’, condenados à morte pelo velho Estado fascista indiano (anovademocracia.com.br)
India – bsCEM: Statement Against the 10 Death Sentences in Jhiramghati (redherald.org)
India – FACAM: Release Jhiramghati 10! (redherald.org)
Free the Jhiramghati 10 (ajithspage.in)
NIA court sentences 10 to death in 2013 Jhiram Ghati massacre case (fmbharat.com)
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.