Oversatt for Tjen Folket Media av en bidragsyter.
Dette er en uoffisiell oversettelse av en uttalelse fra Internasjonalt antiimperialistisk forbund (AIL). Alle eventuelle feil og mangler i oversettelsen er våre egne.
La oss innlede en mektig kontinental kampanje mot den økende imperialistiske innblandingen fra USA i Latin-Amerika
Internasjonalt antiimperialistisk forbund (AIL) bekrefter på nytt resolusjonen som ble vedtatt på stiftelseskongressen, og oppfordrer alle antiimperialister i Amerika til å motsette seg den økende innblandingen fra USA-imperialismen i Latin-Amerika.
I tråd med sin nye nasjonale sikkerhetsstrategi og forberedelsene til en interimperialistisk krig, har USA-imperialismen – hovedfienden til verdens folk – gjenopplivet Monroe-doktrinen, «Amerika for amerikanerne», som hjørnesteinen i sin politikk overfor kontinentet og sin rolle som regionens politimann. Som et såret dyr trapper den opp sin aggresjon, utpressing og innblanding, støttet av marionetter og lakeier, som en forutsetning for å sikre sin overlevelse som den eneste hegemoniske supermakten.
USA gjennomgår en dyptgripende krise, som er en del av forfallskrisen i det imperialistiske systemet som helhet, der dets parasittiske natur og spekulative tendenser blir bekreftet på nytt. Økonomisk kommer dette til uttrykk i tapet av viktige industrielle baser og forverringen av arbeidsforholdene; økningen i uformell sysselsetting og tapet av markeder for landbrukssektoren til utenlandsk konkurranse; de enestående prisøkningene og et nivå på offentlig gjeld som ikke har vært sett siden andre verdenskrig – faktorer som også fører til stigende renter og kredittbegrensninger. Politisk kommer krisen til uttrykk i en dyp splittelse blant de herskende klassene og en rekke fiaskoer i utenrikspolitikken, som først og fremst har vist seg i Midtøsten. Dette komer blant annet, men ikke utelukkende, til uttrykk i den skammelige tilbaketrekningen fra Afghanistan, og den manglende evnen til å knuse den palestinske nasjonale motstanden og hjelpeløsheten overfor Iran – en krise som også er uatskillelig fra krisen i sionismen, USAs fremste militære utpost i regionen.
Ikke bare det: Den politiske krisen i USA-imperialismen kommer til uttrykk gjennom fremveksten av en mektig massebevegelse i egne rekker, slik man ikke har sett på flere tiår: fra de massive protestene under COVID-pandemien, utløst av drapet på George Floyd, til oppvåkningen av generasjoner av revolusjonære som forsvarer det palestinske folkets rett til selvbestemmelse i selve hjertet av udyret, bekreftet av de heroiske handlingene i deres nasjonale motstand, eller protestene og folkelig motstand mot ICEs rasistiske politikk, innskrenkningen av demokratiske rettigheter og friheter – som går tilbake til grunnleggelsen av USA som nasjon – og den økende militariseringen av staten og samfunnet i USA som helhet. Krisen i USA-imperialismen er omfattende: i sine økonomiske, politiske og militære aspekter som helhet.
Plaget av en stadig kraftigere «tredjeverdenisering» – som overfor omverdenen avslører en svakhet som til og med fører til at USA legger press på sine gamle, annenrangs imperialistiske allierte – har USA-imperialismen intet annet valg enn å bekrefte sin egen imperialistiske natur, sin tendens til reaksjon, aggresjon og krig, og kaste av seg sløret av «menneskerettigheter» og «folkerett». Den har ingen annen utvei enn å reagere på sin økonomiske krise – som allerede peker mot at en ny boble skal sprekke og et nytt sprang i sentraliseringen av kapitalen innenfor de store multinasjonale monopolkonglomeratene – ved å øke sine militærutgifter og styrke det militær-industrielle komplekset som disse er en del av.
Som en del av sine bestrebelser på å sikre disse monopolenes overlevelse og dominans og dermed opprettholde sin hegemoniske status – bestrebelser som ligger til grunn for de nye formuleringene av dens militære doktrine – har USA-imperialismen intet annet valg enn å eksportere sin krise til den tredje verden, særlig til sine kolonier og halvkolonier, og dermed sikre sitt kapitals dominans og tilgang til strategiske råvarer, som olje eller «sjeldne jordarter». Ved å slå flere fluer i én smekk og forberede seg på nye og blodigere angrepskriger, og eventuell interimperialistiske kriger, søker den også både å frata sine rivaler – som oppfatter dens nedgang, først og fremst den kinesiske imperialismen – disse markedene og de strategiske ressursene, og å opprettholde sin dominans og utnyttelse av det viktigste fundamentet for sin status som imperialistisk makt: Latin-Amerika, og bekrefter dermed sin rolle som en enorm plantasje for monokulturer og et steinbrudd for mineralressurser. For å nå sitt mål er USA-imperialismen tvunget til å eksportere sin egen militarisering over hele kontinentet, for å sikre og styrke sin kontroll over regionens regjeringer og «nasjonale» hærer, ved å kreve fullstendig underordning og bruke alle midler den har til rådighet for å oppnå dette, fra økonomisk utpressing og trusler til direkte aggresjon, uten å utelukke det gamle og velkjente verktøyet statskupp, som folket i regionen kjenner godt.
og den militære okkupasjonen av området; kidnapping av presidenten og USAs ulovlige tilegnelsen av Venezuelas olje og naturressurser; militariseringen av Stillehavet, med støtte fra Noboa-regjeringen i Ecuador; truslene og skjerpingen av blokaden mot Cuba; trusler om intervensjon i Colombia og Mexico; innblanding i valg gjennom direkte støtte til kandidater med tilknytning til sionismen, som den amerikanske statsborgeren Abelardo, Milei, Santiago Peña, Noboa eller den ikke-valgte Bolsonaro – som alle kjemper seg imellom om stillingen som Israels ambassadør i Latin-Amerika; innføringen av sanksjoner mot ministre, dommere og medlemmer av den utøvende makten i flere land over hele kontinentet; sanksjonsbaserte tollsatser; urettferdige avtaler som den såkalte «Pax Silica», undertegnet av Argentina, Chile, Costa Rica, El Salvador og Panama, for å sikre plyndringen av ressurser og frata Kina mineralressurser til halvlederproduksjon; alt dette er uttrykk for behovet for USA-imperialismen og virkemidlene som brukes for å øke kontrollen over kontinentets regjeringer, for å forsterke halvkolonialismen og, om mulig, presse frem en kolonial tilstand, slik man forsøker i Venezuela.
Men det er også andre utviklingstrekk: opprettelsen av konsentrasjonsleirer i El Salvador; militære avtaler som tillater amerikanske tropper å gå inn i Ecuador, Paraguay og Colombia; klassifiseringen av organisasjoner knyttet til narkotikahandel som «terroristiske» i Brasil; gjenopplivningen av retorikken mot «narkoterrorisme», der væpnede organisasjoner på kontinentet stemples som «narkoterrorister» eller «narkoguerillaer», slik som i Paraguay og Colombia; etableringen av den internasjonale «sikkerhets»-samarbeidsavtalen, Anti-Cartel Coalition of the Americas – også kjent som Shield of the Americas – som tillater fri transitt og direkte «samarbeid» med medlemmer av dens sikkerhetsorganer; etableringen av lignende avtaler med sionismen i Ecuador og Paraguay; opprettelsen av en ny militær arbeidsgruppe med oppdrag å koordinere operasjoner på den vestlige halvkule under Southern Command; reaktiveringen av amerikanske militære strukturer på kontinentet; de nylige PANAMAX 2026-militærøvelsene med tropper fra 17 land i Panama og andre bilaterale eller multilaterale øvelser i Amazonas. Alt dette er fakta som avslører USA-imperialismens behov for å etablere juridiske og politiske midler for å rettferdiggjøre sin mer eller mindre direkte innblanding på kontinentet, med ubestridelig støtte fra generaler og militære offiserer som i flere tiår har blitt indoktrinert av School of the Americas og dens avdelinger i ulike land over hele kontinentet, og som ikke vil nøle et sekund med å omgå den utøvende eller lovgivende makten i sine land om nødvendig.
Mer enn at det skyldes et behov for interimperialistisk konfrontasjon, gjenspeiler disse hendelsene behovet for å forberede opinionen og fremme en normalisering av tilstedeværelsen av amerikanske tropper samt sikkerhets- og etterretningsagenter på kontinentet, som et motstykke til de voksende masse- og folkekampene i regionen, slik Marco Rubio – en nesten-gusano fra Miami, som ikke engang fortjener den «tittelen» — har gjort klart på sitt «ministermøte om gjenoppblomstringen av politisk terrorisme»: den største faren for USA-imperialismen er den «transnasjonale trusselen» fra «ekstremvenstre-terrorisme», bestående av «antikapitalister, antiimperialister, kommunister, anarkister eller marxister», noe som gjør det til en uunngåelig nødvendighet å sikre kontrollen og stabiliteten i sitt «livsrom», sin «bakgård» og den såkalte «vestlige halvkule» som helhet. Dette er et bevis på at vinden blåser i nasjonenes og folkets favør, et bevis på den nye revolusjonære og antiimperialistiske offensiven over hele verden, en offentlig erkjennelse fra USA-imperialismens side av trusselen som revolusjonærene i Latin-Amerika og rundt om i verden utgjør for imperialismen som helhet.
På dette punktet er vi enige med USA-imperialismen; dette har blitt demonstrert gjennom opprørene de siste årene på kontinentet, i påfølgende bølger, som i Brasil i 2013, Chile i 2019, Colombia i 2021, Ecuador i 2022 og 2025, Argentina i 2024, Peru i 2025, eller de nylige folkeopprørene i Bolivia i 2026, for bare å nevne noen av de ferskeste eksemplene. USA-imperialismen har heller ikke klart å sette en stopper for den væpnede kampen i Colombia, Peru eller Paraguay, og man må alltid huske på eksemplet med Cuba (bare 90 miles fra Florida), som gnager i magen på ormer som Marco Rubio, fordi de ikke har klart å gjøre Cuba til en koloni, slik de gjorde med Puerto Rico, til tross for at militærbasen i Guantánamo fortsatt eksisterer – en arv fra den første imperialistiske krigen og utgangspunktet for imperialismen som globalt system: krigen mellom USA og Spania. Selv om USA ennå ikke har klart å trekke seg tilfredsstillende ut av og stabilisere Midtøsten, på grunn av motstanden fra folkene og nasjonene i regionen, har landet begynt å gripe inn mer aggressivt i Latin-Amerika fordi det vet at den som legger seg til å sove mens flammene brenner i «bakgården», kan våkne om morgenen og oppdage at hele huset står i brann.
Til slutt vil vi understreke overfor alle antiimperialister at kampen i Latin-Amerika er uatskillelig fra kampen i hele Amerika som helhet, som igjen er uatskillelig fra folkenes kamp i Midtøsten. Dette er noen av de mange løkkene imperialismen har knyttet rundt sin egen hals. Det er ingen tilfeldighet at sionismen, som aldri har vært så isolert internasjonalt, har alliert seg med kandidater og regjeringer på kontinentet som støttes direkte av USA-imperialismen. På nasjonalt, regionalt og lokalt nivå har de organisert delegasjoner for å fremme systemer for masseovervåking fra politiets side – slik som i stor grad er blitt avvist i USA – og for å markedsføre våpen og annen undertrykkende teknologi som de har utviklet i sine forbrytelser mot og forsøk på å undertrykke det palestinske folket. De har organisert kurs og seminarer, tilbudt stipend og lønn, og trent politistyrker og undertrykkelsesagenter – både formelt og uformelt – og dermed forsterket School of the Americas’ opprørsbekjempelsesdoktrine om «nasjonal sikkerhet», den «indre fienden» og den permanente krigen mot kontinentets folk. De er en del av det militær-industrielle komplekset som utgjør selve essensen av den amerikanske staten. I kampen og motstanden mot amerikansk imperialisme er også sionismen et permanent mål. Sionismen vil i Latin-Amerika, og i hele Amerika, møte en fiende som er like uforsonlig som den palestinske nasjonale motstandsbevegelsen, og det vil ikke finnes en eneste tomme land på kontinentet hvor den kan holde seg. Vi sverger å ødelegge sionismen, USA-imperialismen og imperialismen som helhet.
Internasjonalt antiimperialistisk forbund (AIL) oppfordrer alle antiimperialister i Amerika til å motsette seg USA-imperialismens intervensjonsplaner: nederlag for USA-imperialismen er seire for folkene og nasjonene i Amerika som helhet.
I USA oppfordrer Internasjonalt antiimperialistisk forbund (AIL) alle antiimperialister til å motsette seg, på det sterkeste, USA-imperialismens militaristiske politikk over hele verden, til å søke å gi riktig veiledning, og til å slutte seg til bevegelsen mot reaksjonære kriger og aggresjon generelt; AIL oppfordrer til aktiv deltakelse i kampen mot rasistisk og fremmedfiendtlig innvandringspolitikk, som ikke bare søker å splitte proletariatet, men også å fremme en fascistisk offentlig opinion til støtte for intervensjoner i Latin-Amerika; AIL oppfordrer til å opplyse proletariatet og folkemassene generelt og forberede motstand mot aggresjon på kontinentet.
I Latin-Amerika oppfordrer Internasjonalt antiimperialistisk forbund (AIL) alle antiimperialister til å motsette seg den nasjonale kapitulasjonspolitikken som i Latin-Amerika kommer til uttrykk gjennom slående eksempler som det fra Brasils forsvarsminister, José Múcio, som skamløst har uttalt at han er villig til å «åpne dørene for USA» dersom landet skulle bestemme seg for å invadere Brasil, eller av den nåværende «midlertidige regjeringen» til Delcy Rodríguez i Venezuela. De siste hendelsene i Iran viser nok en gang det den palestinske nasjonale motstandsbevegelsen har bekreftet ved å beseire sionismen: selv om bombene og rakettene tar slutt, er imperialismen maktesløs overfor nasjonal motstand og folkets motstand.
Internasjonalt antiimperialistisk forbund (AIL) oppfordrer alle antiimperialister til å forsvare staters rett til suverenitet, nasjoners uavhengighet og folks selvbestemmelse; til å motsette seg imperialistisk utpressing; og til å reagere resolutt på de kriminelle drapene som begås i Latin-Amerika. AIL krever at tilstedeværelsen av tropper og sikkerhetsagenter fra USA-imperialismen og dens sionistiske partnere på kontinentet avvises. Kort sagt krever den at USA-imperialismens selvutnevnte rolle som kontinentets politimann avvises.
Den 12. oktober markerer folk i de spansktalende landene i Latin-Amerika den foraktelige «Rasedagen», som minner om det spanske imperiets blodige kolonisering av urbefolkningene i Amerika. 12. oktober 1492 ble en kampanje preget av folkemord, barbarisme, undertrykkelse, ekspropriering, tvangsevangelisering og kolonial underkastelse sluppet løs i blod og ild mot våre forfedre – urbefolkningene i generasjoner, hadde bebodd disse landområdene.
For sin del er det imidlertid dagen for motstanden mot koloniseringen som folkene feirer den 12. oktober – en motstand de har ført mot de morderiske erobrerne helt fra det øyeblikket de satte foten på amerikansk jord og frem til i dag. Det er en vedvarende, iherdig og urokkelig motstand som fortsetter mot deres etterfølgere, dagens imperialister. Av denne grunn oppfordrer Internasjonalt antiimperialistisk forbund (AIL) antiimperialistene i Amerika til å sette i gang en kontinental kampanje den 12. oktober – en aksjonsperiode som vil strekke seg til og med 27. oktober – som en del av starten på en permanent kampanje for å avvise og fordømme eskaleringen av den amerikanske imperialistiske aggresjonen mot Latin-Amerika, og for å styrke og organisere den antiimperialistiske kampen og folkets motstand. Vi oppfordrer til dager med mobilisering, agitasjon og propaganda gjennom veggmalerier, graffiti, flygeblad og plakater, samt brenning og tråkking på amerikanske og sionistiske flagg, veisperringer eller gjennomføring av andre aktiviteter som anses hensiktsmessige i hvert enkelt land.
AIL oppfordrer landene i Latin-Amerika til å rette oppmerksomheten mot symbolene på USA-imperialismen og sionismen, og til ved hver massedemonstrasjon, i tillegg til AIL-flagget, permanent å vise slagordet «Yankees ut av Latin-Amerika!». Vi krever at denne kontinentale kampanjen skal omdannes til en permanent kampanje mot amerikansk imperialisme i Latin-Amerika.
Til yankeene: full motstand og ingen lydighet!
Yankeene ut av Latin-Amerika!
1. oktober 2026
Les også:
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.