Bilde: Robert Mathiasson, tidligere leder for Kommunistiska Partiet.
Av en kommentator for Tjen Folket Media.
Våre svenske kamerater i Kommunistiska Föreningen skriver om at det revisjonistiske “Kommunistiska Partiet” nå står uten leder etter opprivende konflikter og en regelrett krise i partiet.
Den opprinnelige lederen av partiet, Robert Mathiasson gikk av som følge av utbrenthet og begrunnet dette med mye konflikter og motstand knyttet til hans lederskap. Dette er politiske konflikter da store deler av partiet ikke ønsket den åpenlyse sjåvinismen i partiet velkommen, og heller ikke den nye logoen uten hammer og sigd.
Høyrefraksjon mot innvandring
Logospørsmålet er selvsagt et politisk spørsmål. Det er ikke tilfeldig at revisjonistiske partier i vesten ofte har sluttet å bruke hammer og sigd, selv om ledelsen i KP hevdet hardnakket at dette ikke handlet om å skifte politikk.
Det svenske tidsskriftet Flamman, tidligere et organ for det gamle revisjonistpartiet som nå heter Vänsterpartiet, har skrevet en fyldig artikkel om kampene i KP. Der kommer det fram at en fraksjon i partiet har jobbet for å intensivere sosialpatriotismen i partiet og framstå som et SD til venstre.
Flammans artikkel:
Konkret har dette vist seg ved at lokalavdelinger av KP har drevet politisk agitasjon mot arbeidsinnvandrere, mot å bygge moskeer, mot tigging, for mer politi og for strengere grensekontroller. Dette har ført til at flere har meldt seg ut i protest og ungdomsforbundet har mistet flere lokalavdelinger. Men nå er utmeldingene og kapituleringene i det siste kommet fra partiets høyrefløy.
Fra opportunisme til sjåvinisme
Et av utbruddene har resultert i det nye partiet Malmölistan i Malmö, ledet av Nils Littorin. Partiprosjektet likner Örebropartiet, som ledes av Marcus Allard som forlot Vänsterpartiet og i dag har en lignende kritikk av “venstresida” som Littorin. De hevder venstresida har forlatt arbeiderklassen og blitt ødelagt av småborgerlig identitetspolitikk. Det noe ironiske ved kritikken, er at kritikerne gjerne selv er småborgerlige (Littorin er lege) og selv har erstattet marxismen og proletariatet med innvandringsfiendtlig populisme og nasjonalisme. Om de noen gang egentlig var marxister i det hele tatt. Deres klassekarakter og ideologi er lik Pål Steigan i Norge, altså tvers gjennom småborgerlig.
Det er viktig å understreke at KP aldri har vært et bra parti. Det ble stiftet i 1970 som en splittelse av den nye marxist-leninistiske bevegelsen. De hadde allerede da sjåvinistiske standpunkt i enkelte spørsmål. Og de gikk mot slutten av 1970-tallet åpenlyst over til den internasjonale revisjonistiske leiren, der de i dag tar plass sammen med statsbærende partier fra Nord-Korea og Cuba, samt revisjonister som greske KKE og belgiske PVDA/PTB.
At revisjonisme og sosialpatriotisme går hånd i hånd, har vi sett siden opportunismen fullførte sin forråtnelse til sjåvinisme i 1914 da sosialdemokratene i mange land stemte for bevilgninger til den imperialistiske krigen.
Les også:
