1

Hvorfor Russlands krig er en imperialistisk krig

For å forstå den russiske angrepskrigen mot Ukraina, og alle andre kriger i vår tid, må vi forstå hva imperialisme er. For oss er det klart og tydelig slik, at Russland er et imperialistisk land og at angrepskrigen mot Ukraina er en imperialistisk krig.

Vi har fått et spørsmål om vår definisjon av Russland som imperialistisk land. Tjen Folket Media definerer, som den internasjonale kommunistiske bevegelsen, angrepskrigen mot Ukraina som en imperialistisk krig. Verden over spres det derimot tåke rundt selve karakteristikken av Russland – og også Kina – som imperialistisk.

Kapitaleksport versus vareeksport

En innvending er Russlands store eksport av råvarer (gass, olje, mineraler). Det finnes de som med henvisning til Lenins verk Imperialismen, mener at et imperialistisk land må være hovedsakelig kapitaleksportør, og ikke eksportør av råvarer. Dette viser til Lenins definisjon av imperialismen etter dens fem “viktigste kjennetegn”. Lenin tar forbehold i sin definisjon, og skriver at vi ikke må “glemme at alle definisjoner overhodet bare har betinget og relativ betydning”, men han definerer dette stadiet slik:

“Imperialismen er kapitalismen på det utviklingstrinn da monopolenes og finanskapi­talens herredømme er skapt, da kapitaleksporten har fått framtredende betydning, da verdens oppdeling mellom de internasjonale truster er begynt og oppdelingen av jordens hele territorium mellom de største kapitalistiske land er avsluttet.”

Han skriver også at imperialismen “kan og må defineres på en annen måte, når en ikke bare tar med de rent økonomiske grunnbegreper (som den anførte definisjon innskrenker seg til), men også den historiske plass som dette stadium i kapitalismen inntar innenfor kapital­ismen i det hele tatt” og at imperialismen “uten tvil utgjør et særskilt stadium i kapitalismens utvikling”.

Boka til Lenin er publisert i 1916 og Lenin omtaler Russland som en imperialistisk stormakt allerede da. For eksempel når han omtaler Russland som en av de seks stormaktene i verden:

“Blandt de nevnte 6 land finner vi på den ene siden unge kapitalistiske land (Amerika, Tyskland og Japan) i uvan­lig utvikling, og på den andre siden land med gam­mel kapitalistisk utvikling, som i den seinere tid har utviklet seg mye langsommere enn de gamle (England og Frankrike), og endelig et land (Russland) som står lengst tilbake i økonomisk henseende og der den moderne imperialistiske kapitalisme så å si er innviklet i et særlig tett nett av førkapitalistiske forhold.”

Vi må her stille oss et enkelt spørsmål: Er det overhodet mulig at Tsar-Russland, i all sin tilbakeliggenhet, var mer imperialistisk, i leninsk forstand, enn dagens moderne Russland?

Det er hevet over enhver tvil, at dagens Russland er mer kapitalistisk enn i 1916. Landet har mer industri, mer bankkapital, større monopoler, mer vareøkonomi, en økonomi som er mer dominert av monopoler, mindre jordbruk, færre bønder, flere proletarer og så videre. Landet er videre slett ikke mindre selvstendig. Også i 1916 var russisk økonomi penetrert av vestlige imperialister. Britisk, tysk og fransk kapital var tungt inne i Russland på den tiden. Likevel fastslår Lenin at Russland var et imperialistisk land den gangen, og de kan ikke være mindre imperialistiske i dag, hundre år senere – med mindre vi enten (a) hevder at Russland i dag er et undertrykt land, en halvkoloni for stormakter (Kina?) eller (b) hevder Russland ikke er kapitalistisk (men fortsatt sosialistisk?). Marxismen opererer ikke med flere kategorier av land. I henhold til marxismens klassikere, ikke diverse trotskister og “oppfinnere” av “nye” teorier, er land i vår tid enten undertrykkende land (imperialister), undertrykte land (kolonier og halvkolonier) eller frigjorte land (sosialistiske land eller nydemokratier og folkedemokratier). De to førstnevnte kategoriene er land under borgerskapets herredømme, og de sistnevnte er under proletariatets herredømme (i allianse med andre klasser). I henhold til marxismen er dermed Russland, med sin borgerlige stat, enten imperialist, eller undertrykt land. 

Selv om alle land til en viss grad har blandet økonomi, at man kan se trekk og overlevninger fra andre systemer, og at selv imperialister kan oppleve noe dominans fra andre imperialister, må vi gripe hovedsida for å forstå noe som helst. Hovedsida i tilfellet Russland, er at landet hovedsakelig er en imperialist, en som undertrykker og utbytter andre land, slik som Iran, Syria, Venezuela, Hviterussland, Kasakhstan og så videre. Russland har dessuten en rekke indre kolonier, slik som Tsjetsjenia. Staten og kapitalen i Russland er i hovedsak i hendene på det russiske monopolborgerskapet. Verken bankene eller de store selskapene er kontrollert fra utlandet. Dermed er Russland et imperialistisk land.

Hva så med kapitaleksporten? I Lenins bok legger han frem store forskjeller på de seks imperialistiske stormaktene. Særlig med tanke på hvor mange kolonier de har, bankenes stilling, verdipapirene de er i besittelse av og kapitaleksporten. Han behandler ikke disse kjennetegnene på imperialismen i allmennhet, som en “sjekkliste” hvor stormakter må “kvalifisere” for å bli imperialistiske stormakter. Det er åpenbart også i dagens verden, at Russlands stilling på verdensmarkedet er annerledes enn andre imperialister. Alle imperialistene har, i varierende grad, sine særtrekk. Men det er likevel ikke slik, at Russland ikke bedriver kapitaleksport i det hele tatt. Og det er heller ikke slik, at andre imperialister ikke driver eksport av råvarer. USA er for eksempel nettoeksportør av olje, og den lille imperialisten Norge har en enorm eksport av råvarer (olje, gass, fisk). Kapitaleksport opp mot eksport av råvarer verken kvalifiserer eller ekskluderer land som imperialister.

Russland har en økonomi som med rette kan kalles tilbakeliggende, slik borgerlige økonomer gjør. Deres eksport domineres i stor grad av råvarer. Videre regnes den russiske økonomien bare som verdens 11. største, bak Tyskland, Frankrike og Storbritannia. Men det er likevel ikke smått. Deres BNP plasserer dem foran land som Brasil og Indonesia, som har mer enn dobbelt så mange innbyggere. Likevel er det klart at deres militære posisjon er langt større i verden, enn hva økonomien skulle tilsi.

Når dette er sagt spiller Russland likevel en særdeles viktig rolle for mange land og på verdensmarkedet, og deres råvareeksport blir omsatt i politisk makt. For det første har det russiske monopolborgerskapet, hvor industri, bank og stat er tett sammensmeltet, full kontroll over russiske råvarer. Det er ikke slik som i undertrykte land, som Brasil, Nigeria eller India, at utenlandsk imperialisme har stor direkte og indirekte innflytelse over ressursene. I Russland dominerer russiske monopolister (kalt oligarker i vesten). For det andre anvendes råvarene til å sikre Russlands betydning for land som Kina og India, og dessuten, sammen med enorm våpeneksport, til å sikre posisjonen i Afrika. For det tredje er Russland en av verdens største eksportører av en rekke svært viktige varer, som olje, gass, industridiamanter og en rekke mineraler som er viktige i mange varer (datamaskiner, elbiler osv.).

Tilbake til kapitaleksporten kommer denne til uttrykk på forskjellig vis i borgerlig økonomisk statistikk. Ser vi på Russlands registrerte “assets” (beholdninger) i utlandet var disse per september 2021 på 1 620 milliarder US dollar. Andre land hadde samtidig 1 180 milliarder dollar i beholdning i Russland selv, noe som viser et “overskudd” på omtrent 500 milliarder dollar overfor utlandet. Ikke dårlig for et land som “ikke driver kapitaleksport”… Per 2021 var Russland på femteplass i verden i reserver i utlandet (“foreign-exchange reserves”), det vil si reserver i form av fremmed valuta, gull og andre verdier i utlandet.

Russland har siden 2014 og annekteringen av Krim-halvøya vært utsatt for harde sanksjoner, noe som har svekka investeringene i Russland selv, samt også Russlands muligheter for åpne investeringer i vesten. Likevel flommer investeringer inn i landet via Kypros, Nederland og Luxembourg. Og kapitalen flyter i enda større grad ut av landet. Per september 2021 nådde dette et rekordnivå, målt i Foreign Direct Investments (FDI), på 20 232 milliarder US dollar. Det vil si mer enn 20 tusen milliarder US dollar som ble investert av russisk imperialisme i utlandet. Per 2017 skal Russland bare ha vært på 18. plass i verden målt i FDI, på nivå med Sverige og Australia, men vår analyse er at dette ikke gir et riktig bilde av kapitaleksporten. For eksempel vil ikke oppkjøp via skallselskaper, selskaper registrert i “skatteparadiser” og så videre, synes på Russlands FDI-tall. Russisk imperialisme bidrar derimot til å blåse opp FDI-tallene for Hong Kong, Sveits og Nederland, som ligger mye høyere på statistikken, gjennom oligarker bosatt i utlandet, gjennom skallselskaper, stråmenn og andre former for kapitalistiske tilsløringer av den virkelige økonomien. 

Videre anslår analytikere at så mye som 60 prosent av de private russiske formuene, inkludert store deler av Putins private midler, befinner seg i utlandet. Dette er i aller høyeste grad også en form for kapitaleksport.

Russisk imperialisme har makt i verden og ambisjoner for Ukraina

Da FN fordømte Russlands krig mot Ukraina, var det 35 medlemsland (av nesten 200), som ikke stemte for fordømmelsen. Blant disse var India, Pakistan og Kina. De 35 landene representerer til sammen over halvparten av verdens befolkning og nesten halvparten av landene i Afrika. Dette illustrerer tydelig at Russland ikke er uten innflytelse i verden. I dagens imperialistiske verden, kan ikke dette forstås løsrevet fra økonomiske forhold. Slik Lenin sa er politikk et konsentrert uttrykk for økonomi. Vi er nødt til å forstå russisk imperialisme for å forstå noe som helst.

For eksempel: Er NATOs østutvidelse et problem for det russiske folket? Hvorfor snakker Russland om buffersoner? Det er russisk imperialisme som taler. Det er russisk imperialisme som har problemer med USA og NATOs innsirkling av Russland. Det som står på spill er økonomiske og politiske interesser i nabolandene og i hele verden forøvrig. Det er videre ikke interessant om Putin er bevisst på dette, noe vi forøvrig tror han er. Om man kjøper fortellingene om Putin enten som en ny russisk “tsar” som skal gjenreise middelalderens Russland, eller man tror Putin lider av en annen form for galskap, så anerkjenner uansett ikke marxismen at verden styres verken av edle personlige motiver eller enkeltpersoners galskap. Som marxister ser vi samfunnsutviklingen som et resultat av historiske utviklingslover. Ånden er sekundær, materien primær. Putins forestillinger er ikke den primære drivkraften for russisk samfunnsutvikling. Utviklingen skjer på grunnlag av en objektivt eksisterende imperialisme, russisk imperialisme, og utvikles av motsigelsene i imperialismen. De grunnleggende motsigelsene i vår tid er motsigelsen imperialistene seg i mellom, motsigelsen mellom imperialistene og de undertrykte landene, og motsigelsen mellom borgerskap og proletariat. Å påkalle andre drivkrefter er det mange som gjør, men da definerer man seg ut av marxismen, og inn i en eller annen form for borgerlig idealisme. Krigen i Ukraina er et konkret uttrykk for to grunnleggende motsigelser: For det første den russiske imperialismens motsigelse med den undertrykte ukrainske nasjonen, og for det andre motsigelsen mellom imperialistene, hovedsakelig USA-imperialismen og russisk imperialisme. Putins drømmer er fullstendig underordnet i denne sammenhengen. Putins drømmer er en gjenspeiling av den russiske imperialismens ambisjoner, ikke omvendt.

Til sist: Hva er så den russiske imperialismens ambisjoner i Ukraina? Disse har vi påvist i en serie artikler, som vi henviser leserne til. Her forklares blant annet det at den russiske imperialismens fremste styrke er dens posisjon som atomsupermakt. Russland besitter ifølge de fleste beregningene verdens største arsenal av atomvåpen. Dette skaper handlingsrom for russisk imperialisme, og innskrenker USA-imperialismens handlingsrom overfor Russland. Dette ser vi tydelig i konflikten om Ukraina, hvor Joe Biden gjentatte ganger har erklært at USA ikke kan krige mot Russland fordi da bryter 3. verdenskrig løs, og at det skyldes Russlands atomvåpen. USA har en langsiktig plan for å nøytralisere denne russiske posisjonen, hovedsakelig ved å omringe Russland med et “rakettskjold” som kan skyte ned og ødelegge Russlands raketter. Ved å innsirkle Russland, kan arsenalet av atomvåpen langt på vei nøytraliseres. Videre kan de sakte men sikkert kvele russisk innflytelse i utlandet, og undergrave økonomien, som igjen svekker atomvåpenarsenalet, som er dyrt å opprettholde. Dessuten forsøker USA å nøre opp under uro og kamp innad i Russland, og innad i de russiske koloniene og halvkoloniene.

I denne konteksten er invasjonen av Ukraina et offensivt forsøk fra Russlands side, på å bryte innsirklingen, å sikre tilgangen til Svartehavet og Middelhavet, og hindre at Ukraina blir en militærbase for USA med kort vei rett inn i Russlands hjerte. Videre har Ukraina 40 millioner innbyggere og reserver av gass og olje, slik at landet ikke bare er militært og politisk viktig, men også økonomisk interessant. Dette gjelder både for Russland selv, samt for deres allierte Kina, og for deres konkurrenter i USA, Tyskland, Frankrike og Storbritannia. I konkurransen mellom imperialistene handler det ikke bare om å sikre sin egen tilgang til råvarer og arbeidskraft, men også om å stenge andre ute. Ukrainas gass kunne for eksempel blitt brukt til å minske EU-landenes avhengighet av russisk gass, noe som er dårlig for russisk imperialisme.

Konklusjon

Kort sagt: Det er åpenbart at Russland, etter Lenins definisjon, er en imperialist. Videre er russisk imperialisme en stormakt, som har mistet sin supermaktposisjon politisk og økonomisk, men som har bevart sin stilling som supermakt innen den militære sfæren som atomvåpensupermakt. Krigen mot Ukraina er et direkte resultat av motsigelsene i imperialismen og rivaliseringen mellom imperialistene, hovedsakelig mellom verdens eneste hegemoniske supermakt USA på den ene siden, og russisk imperialisme på den andre siden. Russlands krig er en taktisk offensiv innenfor en strategisk defensiv, hvor Russland i tretti år har vært under press fra hovedsakelig USA, noe som blant annet er kommet til uttrykk i NATOs og EUs utvidelser østover. Som Lenin avviste begge sider i 1. verdenskrig, må kommunister i dag avvise den russiske imperialismen. Den er ikke mer “progressiv” av å være mer tilbakeliggende og relativt svakere, slik Østerrike og Tyskland ikke var mer “progressive” i 1914, og Tyskland, tross mindre kapitaleksport enn England, var heller ikke mindre imperialistisk i 1940. Russisk imperialisme er en mindre imperialisme enn USA, men den er ikke mindre imperialistisk. Dens kriger er dermed i like stor grad imperialistiske kriger som USAs kriger i Afghanistan, Irak, Libya og Syria, og dermed er den russiske angrepskrigen på Ukraina en imperialistisk krig.

Les mer:

Referanser

Imperialismen – Tjen folket – kommunistene i Norge

Russian exports in 2020: Proof of a backward economy

The 50 largest economies in the world

Putin står ikke alene – E24

Russia’s external position: Does financial autarky protect against sanctions?

Russia Steadily Rebuilding Presence in Africa

List of countries by FDI abroad – Wikipedia

Russia (FDI) Foreign Direct Investment: BoP Data: Outward | Economic Indicators | CEIC

Russia Direct Investment Abroad, 1994 – 2022 | CEIC Data

Pandora papers reveal hidden riches of Putin’s inner circle | Vladimir Putin | The Guardian

US Targets Oligarchs’ Hidden Assets, Russian Military Supply Lines – WSJ

To sanction Russian oligarchs, the first step is finding their money

The hidden Russian equities in your portfolio | MoneyWeek

Pandora papers reveal hidden riches of Putin’s inner circle | Vladimir Putin | The Guardian

List of countries by FDI abroad – Wikipedia

Economy of Russia – Wikipedia

International Reserves of the Russian Federation (End of period) | Bank of Russia

List of countries by foreign-exchange reserves – Wikipedia

Russia (RUS) Exports, Imports, and Trade Partners | OEC – The Observatory of Economic Complexity