Kapittel 3 i TFMs artikkelserie Klassekampens historie i bilder.
«Bedrageri, spissfindigheter, de dødes inntreden, særlig helgenene, og til slutt ble i overveiende grad også dokumentforfalskning brukt for å skaffe kirken rikdom. … Til og med pave Johannes VIII forsøkte å ta St. Denis-klosteret nær Paris i besittelse gjennom et dokument han visste var en forfalskning. Ikke så underlig at landeiendommen som kirken hovet inn gjennom donasjoner, utpressing, list, bedrageri, falskneri og annen kriminell aktivitet vokste til så omfattende proporsjoner i løpet av få århundrer.»
Friedrich Engels, Manuskripter om Tysklands tidlige historie
England 1381: Året da bøndene gjorde opprør
«Hadde de lyktes med deres planer ville de ha knust hele Englands nobilitet. Og etterpå, i andre nasjoner, ville vanlige folk ha gjort opprør. De var blitt inspirert og påvirket av folkene i Ghent og Flandern, som hadde gjort opprør mot deres herre. Og i det samme året lagde pariserne seg lange jernhamrer til over tyve tusen stykker og gjorde det samme.»
Jean Froissart, fransk hoffhistoriker
«Godtfolk, ting kan ikke gå bra i England og vil aldri gjøre det før all eiendom er felles, og det verken er livegne eller herrer men vi alle er en og samme alen. På hvilken måte er disse som vi kaller herrer mer herrer enn oss? Hvordan har de gjort seg fortjent til det? Hvorfor holder de oss i trelldom? Dersom vi alle stammer fra samme far og mor, Adam og Eva, hvordan kan de påstå eller bevise at de er mer herrer enn oss, utover å tvinge oss ved makt til å produsere velstanden som de forbruker?»
John Ball, engelsk bondeopprører, tale ved Blackheath 1381
Som regel oppsto føydalisme som en erstatning av slaveriet: de arbeidende var ikke lenger de eiende klassenes eiendom, men var nå bundet til føydalherrenes landeiendom. Med stadig dårligere kår på bygdene, massemigrasjon og flukt til byene, vokste etterhvert laugsvesenet fram for å beskytte interessene til de urbane middelklassene, som de spesialiserte håndverkerne, småhandlerne og de intellektuelle, hvilket i økende grad tvang de dypeste og fattigste massene til å føye seg etter laugslederne og oldermennenes interesser, og til en tilværelse preget av massearmod, trengsel og voksende arbeidsløshet. Samtidig var herskernes fred for det meste kortvarig. Der den ikke ble brutt av de herskende klassenes egne terrorkampanjer og interne feider, ble den ofte knust av bondeopprør.
I enkelte tilfeller var disse opprørene titanisk i størrelse og omfang, som eksempelvis bondekrigen i Tyskland fra 1524-25, bondekrigen i Russland 1773-75, og Taipingopprøret i Kina 1850-64. Hendelser som rystet middelalderens kongedømmer og dynastier til deres grunnvoller. Samtidig bar opprørene ofte preg av tidens begrensninger, både hva gjaldt materielle omstendigheter og ideologisk utvikling. Mens enkelte bondebevegelser lot seg kjøpe opp gjennom billige bestikkelser, ble andre brutalt undertrykket. Men selv de forfeilede opprørene etterlot seg håpets glør om at en ny måte å leve på var mulig.
Bondeopprøret i Speyer i Tyskland, 1502. På bøndenes fane kan man se en enkel sko, som symbolsk opposisjon mot overklassenes pene skotøy av lær. 
Ettersom føydalstatene gikk mer og mer i oppløsning som følge av krig og opprør, begynte herskerne å etablere sine egne private leiehærer for å klamre seg til makten, som eksempelvis de «helllige brorskapene» i Spania og Landsknektene i Tyskland og Sveits. 
Kinesiske bondeopprørere i kamp mot det halvføydalistiske Qing-dynastiet under Taipingopprøret.
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.